En nødvendig kraftledning

For ett og et halvt år siden jeg mottok klagen på NVE’s vedtak om å la Statnett få bygge kraftledningen Sima-Samnanger. Det har vært en vanskelig sak. Vanskelig fordi jeg har stor forståelse for at mange mener kraftledningen medfører betydelige ulemper. Etter å ha gått grundig igjennom saken og sett nøye på de ulike alternativer er det likevel min klare konklusjon at det eneste rette er å si ja til byggingen av kraftledningen Sima-Samnanger.

I 2010 skal folk og næringsliv, samme hvor man bor i Norge, ha trygghet for lys, strøm og varme til sine hjem og til sin bedrift. Slik har det ikke vært i bergensregionen de siste årene. Gjennom deler av siste vinter var det hele 50 % sannsynlighet for at 200.000 innbyggere i regionen ville miste strømmen. Systemvernet etablert for å motvirke dette, ville medført at 85.000 innbyggere mistet all elektrisitet dersom én av overføringslinjene inn til regionen skulle falle ut. Dette gjelder hele Os, Fjell og Sund kommuner, halve Fana bydel og hele Ytrebygda, samt forsyningen til Troll A fra Kollsnes. Timene med denne typen uakseptabel drift har økt de senere årene, og dermed også sannsynligheten for utkobling. Dette kan jeg som ansvarlig statsråd for beredskapen i Norge ikke la være å gjøre noe med.

Etter at den nye energiloven kom tidlig på 90-tallet har det ikke blitt investert nok i kraftnettet i Norge. Dette til tross for at forbruket har økt. Og dette til tross for at vi vil trenge mer nett om vi skal få fram all den fornybare energien som vi ønsker oss. Den manglende nettutbygging tidligere har gjort det ekstra viktig og nødvendig at vi velger robuste løsninger for fremføring av kraft nå. I min vurdering av klagen har jeg kommet til at ingen av de alternative løsningene på samme måte kan ivareta det grunnleggende behovet for en sikker, trygg og stabil strømforsyning som kraftledningen Sima-Samnanger. Alle de tre andre hovedalternativene for luftspenn svekker på hver sin måte det forsyningssikkerhetsmessige aspektet – som altså er prekært for bergensregionens del.

Sjøkabel har vært trukket fram som en særlig ønsket løsning. Jeg har derfor brukt mye tid på dette alternativet. Sjøkabelalternativet representerer dessverre ikke en god nok løsning. Hardangerfjorden har dyp på 850 meter, og den eventuelle sjøkabelstrekningen ville være nesten 7 mil lang. Når det skjer feil på en sjøkabel på et slikt dyp er det svært komplisert og tidkrevende å rette på feilen. Dette i motsetning til luftledninger hvor feilen som regel raskt kan lokaliseres og utbedres. Problemene som vi har opplevd med den såkalte Oslofjord-kabelen viser dette. Om en Hardanger-kabel måtte stenges i 18 måneder, slik tilfellet var med Oslofjord-kabelen, ville vi med ett ha vært tilbake til den uakseptable situasjonen som vi har i dag. En sjøkabel representerer også betydelige naturinngrep. I begge ender av en sjøkabel kreves det ilandføringsanlegg. Anleggene avgir også betydelig støy.

Jeg har det overordnede ansvaret for kraftforsyningssikkerheten her til lands. Derfor kan jeg ikke gå for en løsning som ville vært forsyningssikkerhetsmessig dårligere, som også ville representert store naturinngrep, og som attpåtil ville kostet langt mer og i tillegg utsatt hele realiseringen av det som bergensregionen trenger så raskt som mulig. Kraftledningen Sima-Samnanger er den beste og eneste riktige løsningen for å skaffe Bergensregionen en trygg, sikker og stabil tilgang på strøm.

Når avgjørelsen nå er fattet vil arbeidet være rettet mot å sørge for at naturinngrepet blir til så liten skade- og til så stor gevinst som mulig. Det blir viktig å vise stor fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i utformingen. Jeg er også glad for at vi har kommet fram til en løsning hvor 100 millioner kroner vil bli brukt på avbøtende tiltak. Dette vil da skje særlig med henblikk på mulige negative konsekvenser for reiselivet, og fylkeskommunen vil disponere denne summen i samråd med berørte kommuner. Samtidig vil omlegging og mulig sanering av andre ledningstraseer også komme som en følge av kraftlinjen.

Jeg har i vedtaket blant annet sørget for at deler av kraftledningen mellom Mauranger og Samnanger som går over Kvamskogen skal legges om slik at vi får frigjort større arealer. Økt mulighet for en ønsket fornybar og lokal energiproduksjon er et annet moment som trekker i samme retning. Flere lokale småkraftverk har den siste tiden blitt satt ”på vent” i påvente av økt linjekapasitet.

Bergensregionen trenger mer kraft raskt. Kraftledningen mellom Sima og Samnanger er den beste løsningen for å sikre dette.