Fremtiden for norsk leverandørindustri

Lysbildepresentasjon


Henriksens innlegg var basert på følgende manus:

(Slide 1)
Jeg vil begynne med å takke for innbydelsen til å holde innlegg på denne konferansen. Arbeid til alle er det helt fundamentale målet for vår regjering. Vi vet alle som sitter her at arbeidsledighet er den største trusselen mot alt arbeiderbevegelsen står for: velferd, utjevning og solidaritet. Vår regjering har derfor ført en målrettet kamp mot arbeidsledighet og for sysselsetting, - og politikken gir resultater.

På tross av finanskrise og etterfølgende krise i realøkonomien har vi i hele vår regjeringsperiode hatt lavere ledighet enn vi hadde under den forrige regjeringen. Vi er i dag en øy i et hav av arbeidsledighet i alle land rundt oss og har den laveste ledigheten i Europa.

Denne situasjonen skyldes ikke flaks, den skyldes ikke en hemningsløs bruk av oljepenger. Dagens forholdsvis lave ledighet skyldes politiske prioriteringer, vi har holdt igjen pengebruken i gode tider og har rustet oss til å møte de dårlige tidene vi nå opplever. Vi har prioritert arbeid og velferd fremfor skattelette og økning av privat velstand.

Den internasjonale krisen har  påvirket  Norge. Mange bedrifter, særlig i verftstindustrien, har slitt tungt.

En sterk og samfunnsbevisst fagbevegelse er kanskje det beste kortet vi har hatt på hånden i møtet med internasjonal krise. Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle i å finne de gode krisetiltakene som munnet ut i krisepakkene som regjeringen la frem og som har virket. I bedriftene har vi hatt prosesser hvor klubbene og ledelsen har funnet løsninger for å holde på kompetansen i arbeidsstokken og dermed lagt grunnlaget for konkurranseevnen når konjunkturene snur.

Trepartssamarbeidet, -den grunnfestede samfunnsbevissheten hos partene i næringslivet og politikeres respekt for arbeidslivet og dets organisasjoner er kanskje den viktigste årsaken til at vi er der vi er i dag med tanke på sysselsettingen.

Jeg sier dette fordi dette er perspektiver som må ligge til grunn når vi snakker om fremtiden til en industri og en virksomhet som i så stor grad bidrar til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

(Slide 2)
Petroleumsvirksomheten er fremdeles ryggraden i norsk økonomi og viktig for å opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting i Norge.
En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2009 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på om lag 280 mrd. kroner og sektoren bidro med 22 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.  I løpet av 40års virksomhet har olje- og gassnæringen produsert en verdiskaping på 8000 mrd. kroner. Det har gitt mye velferd i Norge.
 
(Slide 3)
Ulike studier anslår at leverandørindustrien alene står for over 100 000 arbeidsplasser . Disse arbeidsplassene betjener både hjemmemarkedet (norsk sokkel) og utemarkedene.
Når vi tar med ansatte i oljeselskapene, som sysselsetter over 20 000 blir dette betydelig tall.

(Slide 4)
Vi skal også merke oss at leverandørindustrien er en hjørnesteinsnæring langs kysten, og særlig på vestlandet. Det betyr at næringen ikke bare er viktig for menneskene som jobber der, men avgjørende for hele lokalsamfunn. Når Aker Stord sliter sliter hele Stordsamfunnet. Når vi snakker om fremtiden for leverandørindustrien snakker vi også om fremtiden til mange lokalsamfunn langs kysten.

I 2010 la SSB frem en rapport som viser at etterspørselsimpulsene fra virksomheten på sokkelen gir sysselsetting for mer enn 200.000  personer fordelt på en rekke næringer. Petroleumsaktivitetene har stor betydning for den fastlandsbaserte næringsvirksomheten, også tjenestesektoren Det er knapt en kommune i dette landet som ikke har glede av petroleumssektorens sysselsettingseffekter.

(Slide 5)
Hittil har vi produsert om lag 40 prosent av de ressursene vi tror finnes på kontinentalsokkelen.  Dette betyr at det fremdeles er svært mye igjen å produsere. Med en verden som fremdeles har økende etterspørsel etter energi, er det fremdeles behov for produksjonen fra norsk sokkel. Dette må vi tilby på en sikker og ren måte, og her spiller norsk leverandørindustri en fremtredende rolle.

Sikkerheten på norsk sokkel er norske myndigheters høyeste prioritet. Vi har et høyt sikkerhetsnivå,  og resultatutviklingen de senere år har vært positiv. Ulykken på Deepwater Horizon i Mexicogulfen er alvorlig og er en påminnelse om det risikopotensialet som oljevirksomhet medfører. Årsakene og hendelsesforløpet bak ulykken, er ikke klarlagt.

Det vil ta tid før alle de undersøkelser og granskinger som er igangsatt blir konkludert. Det er etablert prosesser for å sikre at både myndigheter og selskaper overfører relevant lærdom fra ulykken til aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. Det viktigste er å unngå at slike ulykker skjer. En lærdom man allerede har trukket er at løsninger som raskere kan stanse et oljeutslipp hvis uhellet er ute, må utvikles. Både nasjonalt og internasjonalt arbeides det nå med å utvikle slike løsninger.

Når vi skuer fremover, er det fortsatt god grunn til å tegne et optimistisk bilde for norsk leverandørindustri fremover. Jeg vil fremheve to forhold:

1) Aktivitetsnivået på norsk sokkel forventes å forbli høyt de nærmeste årene
2) Norsk sokkel har økt i areal som følge av avtalen vi har fått med Russland om delelinjen.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel holder seg høyt. Det årlige investeringsnivået, inkludert leting, forventes å ligge på over 130 mrd kroner de neste 4 årene. Det er fortsatt store investeringer som må gjøres i utvikling av nye funn, men det er også et økende marked for store oppgarderinger og modifikasjoner på eksisterende felt.

De siste årene har det vært gjort rekordmange funn. Til tross for at disse ofte er små, vil leverandørindustrien være en viktig bidragsyter til å omsette funnene til verdi for Norge. For små funn kreves nye kreative løsninger. Her vil leverandørindustriens innovasjonsevne være avgjørende. Bl.a. tror jeg at oljeselskaper og leverandører må samarbeide om standardiserte utbyggingsløsninger som kan gi kostnadsbesparelser og således løfte det som i dag er å betrakte som økonomisk marginale funn.

Vi har vurdert potensialet for reservetilvekst i modne områder og har etablert en målsetting om å modne fram 5 mrd. fat olje i en tiårsperiode fram til 2015. Dette tilsvarer oljereservene i to Gullfaksfelt. Målsettingene er et strekkmål for industrien og myndighetene. Siden 2005 er det modnet fram 1,85 mrd. fat olje. Dette utgjør 37 pst. av målsettingen om reservetilvekst. 

(Slide 6)
Norsk sokkel handler ikke bare om investeringer (CAPEX).  Norsk sokkel er også et betydelig drifts- og vedlikeholdsmarked (OPEX).  Dette markedet vil holde seg på et høyt og stabilt nivå i mange år fremover. Mange gamle installasjoner må oppgraderes, og dette gjør at verftsindustrien må trå til med modifikasjoner.  Her vil nærhet til markedet og kunnskap om eksisterende infrastruktur gi norskbaserte leverandører et fortrinn.

(Slide 7)
Det rapporteres nå om økt ordreinngang i de fleste bransjer i olje- og gassvirksomheten. Og det er betryggende at internasjonale selskaper fremdeles ser norsk sokkel som et attraktivt sted å investere.

Et av de viktigste virkemidlene for å bidra til høy leteaktivitet og et mangfold av aktører på norsk sokkel er konsesjonspolitikken.

Vi har derfor de senere årene ført en aktiv konsesjonspolitikk. TFO-tildelingene har utviklet seg til å bli et sentralt element i norsk konsesjonspolitikk. 21. konsesjonsrunde ble utlyst i juni 2010. 94 blokker, eller deler av blokker, ble utlyst i Norskehavet og Barentshavet.

Vi ser nå positive resultater av de siste års aktive konsesjonspolitikk. Det ble påbegynt 65 letebrønner i løpet av 2009. Dette er ny rekord for norsk sokkel.
Oljedirektoratets prognose for 2010 er på mellom 40-50 letebrønner. Vi har hatt en utvikling hvor leteaktiviteten har kommet opp på et nivå som gjør det mulig å påvise uoppdagede ressurser på sokkelen og sikre kontinuitet og jevnhet i aktivitetsnivået også inn i framtiden.

Hjemmemarkedet er svært viktig for norsk leverandørindustri. For å få mest mulig ut av ressursene våre er det nødvendig å lete effektivt. Dette er også nødvendig for å sikre jevn aktivitet på norsk sokkel og dermed også oppdrag for norske leverandører, og derfor legger regjeringen til rette med en aktiv letepolitikk.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger. Enigheten med Russland om en maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet har økt arealet på norsk sokkel betydelig. Avtalen vil kunne styrke samarbeidet innen petroleumssektoren.  Dette kan betydelige muligheter for hele Norges olje- og gassnæring, om enn på lengre sikt.

(Slide 8)
Norsk leverandørindustri blir stadig utfordret i internasjonal konkurranse. Særlig gjelder dette verftsindustrien som har skarp konkurranse fra Sørøst-Asia, hvor særlig fabrikasjon kan gjøres til en lav kostnad.  Dette må møtes ved at industrien tilpasser seg dagens markedsforhold slik vi har sett det har skjedd mange ganger tidligere.  Vi ser nå at enkelte oljeselskaper vurderer det som risikofylt å stå for bygging av dekksanlegg og skrog på forskjellige steder.  I tilfellet Goliat valgte ENI en modell som gjør at fabrikasjon og sammenstilling gjøres på ett verft (Hyundai). For den delen av norsk verftsindustri som har spesialisert seg på sammenstilling er dette en utfordring.

Markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester har alltid vært syklisk, vi vil måtte regne med at dette også vil være tilfellet fremover også. Det er vanskelig å gardere seg mot endringer i oljepris samt konjunktursvingninger.

Det er da gledelig å kunne fastslå at leverandørindustrien alltid har vist omstillingsevne. Et av de beste eksemplene på omstilling var den dreiningen norsk verftsindustris foretok da oljealderen inntok Norge for fullt i de tidlige 70-årene.  Fra å være konsentrert om bygging av transport- og tankskip ble aktiviteten dreid mot bygging av plattformer og offshorefartøy – et marked som hadde og fortsatt har et stort potensial.

Et annet eksempel er Aker Verdal, som gang på gang har vist seg levedyktig gjennom målbevisst endring. Fra å levere utelukkende til norsk sokkel, valgte Aker Verdal gå ut i internasjonale markeder. Aker Verdal produserer også stålstrukturer til havvindmøller. Dette er ett av flere eksempler på at aktører i olje- og gassbransjen også er aktive innenfor fornybarsektoren.

Tiden for proteksjonisme er imidlertid forbi. Fra regjeringens side mener vi at noe av det viktigste vi må etterstrebe er jevnbyrdige konkurranseforhold hjemme som ute. Norsk sokkel er i dag åpen, og EØS-avtalen sikrer at anskaffelser skjer i tråd med prinsippene om konkurranse, ikke-diskriminering og transparens. Norsk leverandørindustri har hevdet seg godt i hjemmemarkedet også etter at EØS-avtalen trådde i kraft.  Norskandelen i leveransene har ikke blitt redusert, snarere tvert imot. I dag er andelen på 60-70 % for investeringer, og sogar høyere for drifts- og vedlikeholdsmarkedet.

For norskbasert leverandørindustri er adgang til internasjonale markeder viktig. Ikke alle bedrifter har forutsetninger for å ekspandere internasjonalt, men bedrifter som har en slik forretningsstrategi må sikres at de kan konkurrere på forutsigbare og likeverdige vilkår som sine utenlandske konkurrenter (”level playing field”).

Derfor vil OED fortsatt støtte opp om INTSOK og internasjonalisering.  I tillegg til INTSOK er Innovasjon Norge, Eksportfinans og GIEK virkemidler som styrker konkurransekraften internasjonalt. Regjeringen legger også vekt på at leverandørindustrien sikres markedsadgang gjennom WTO og frihandelsavtaler.

Det er gledelig å fastslå at norsk leverandørindustri har befestet sin stilling i de internasjonale markedene til tross for finanskrise. Fra 2007 til 2009 økte den internasjonale omsetningen med 25 %.  Veksten viser at norsk leverandørindustri er konkurransedyktig og tar markedsandeler.  Over de siste 10 årene er den internasjonale omsetningen mer enn femdoblet.

Den sterke posisjonen til leverandørindustrien er basert på kunnskaps- og teknologintensive leveranser.  I perioden 2000-2008 har leverandørindustrien økt sin totale omsetning fra i overkant av 100 til i overkant av 400 milliarder. I samme periode har sysselsettingen nær doblet seg, fra om lag 55 000 til 108 000 . Omsetning per ansatt har altså nær doblet seg i perioden, hvilket indikerer en sterk produktivitetsvekst  i perioden. En slik produktivitetsvekst hadde ikke vært mulig uten en sterk kompetansebase.

For å møte en stadig sterkere internasjonal konkurranse og for økt ressursutnyttelse på norsk sokkel, må denne kompetanse videreutvikles. Studier viser at samspillet mellom leverandørindustri, oljeselskaper og forskningsinstitusjoner har frembrakt ny teknologi og innovasjoner som er unik i verdenssammenheng. Eksempelvis er vi lang framme mht e-drift, nye feltutbyggingskonsept som følge av flerfaseteknologi samt avanserte boreoperasjoner.  Denne kompetansebyggingen er etter min mening en av nøklene til fortsatt økt produktivitet og med det økt konkurransekraft.

Oppsummering:
En dyp internasjonal krise har ført til at en på forhånd hard konkurranse om oppdrag har blitt tøffere. Størrelsen på funn og nye driftsmodeller forteller oss at feltutbygginger ala Statfjord og Gullfaks ligger bak oss. Foran oss har vi mulighetene i drift, vedlikehold, modifikasjoner av eksisterende felt, kostnadseffektive utbyggingsløsninger på nye felt og et stort internasjonalt marked med høy etterspørsel på områder hvor norsk leverandørindustri er ledende.
Norsk petroleumspolitikk bygger opp under leverandørindustrien ved at det føres en politikk for økt utvinning, høy leteaktivitet og åpning av nye områder.
Norsk leverandørindustri er konkurransedyktig, har en høy markedsandel på norsk sokkel og øker sin andel i internasjonale markeder.
Ikke minst har vi en arbeidsmarkedsmodell og bygger opp under omstillingsevne og produktivitetsvekst.

Min konklusjon er derfor at vi har et godt grunnlag for et optimistisk syn på fremtiden for vår leverandørindustri.

Takk for oppmerksomheten!