Ikke skjult styring

Beate Sjåfjell skriver i DN 6. september at staten styrer Statoil i det skjulte, villeder Stortinget og utøver en lite tydelig eierpolitikk. Dette er påstander jeg ikke kjenner meg igjen i.

I eierskapsmeldingen fra 2006 redegjør regjeringen klart og tydelig for sin eierskapspolitikk. Hovedformålet med statens eierskap er å bidra til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling.

I følge allmennaksjeloven utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen. Alle aksjeeiere har rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen. Dette er et viktig prinsipp.

Videre er det slik at forvaltningen av selskapet hører under selskapets styre og daglig leder. Dette innebærer at den forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for denne ligger hos selskapsledelsen. Styret og daglig leder skal utøve forvaltningen ut i fra selskapets og eiernes interesse. Jeg mener derfor at enkeltsaker av forretningsmessig karakter ikke bør behandles på generalforsamlingen. Styrets og ledelsens evne til verdiskaping og industriell utvikling er en viktig del av grunnlaget når deres innsats skal vurderes.

Som andre betydelige aksjeeiere har Olje- og energidepartementet jevnlig kontaktmøter med selskapet. I disse møtene drøftes selskapets resultater, utvikling, arbeid med samfunnsansvar og andre viktige saker. Jeg vil på det sterkeste avvise påstander om at staten styrer selskapet i det skjulte. Det tas ingen styringsmessige beslutninger i disse møtene.

Statens etablerte eierskapspolitikk slik den er presentert for Stortinget ligger fast. Jeg vil fortsette å utøve statens eierrolle i tråd med denne også for Statoil.