Historisk arkiv

Mye feilaktig om kraftledningen i Hardanger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv, 29. juli 2010

Innlegg av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om kraftledningen i Hardanger i Dagens Næringsliv den 29.07.2010.

DN har den siste tiden hatt en rekke innlegg og artikler om kraftledningen fra Sima til Samnanger. Jeg har stor forståelse for engasjementet i denne saken, men det er likevel behov for å kommentere de siste dagers debatt i DN.

 
DN skriver i lederen 26. juli at jeg burde stoppet opp og spurt om ledningen virkelig er nødvendig og om det ikke finnes andre alternativer. Det har jeg i høyeste grad gjort. Svarene er at ja, ledningen er nødvendig og nei, det finnes ikke andre gode nok alternativer som kan løse den kritiske situasjonen som vi nå har i bergensområdet.

Jeg undres over påstandene i DN om at denne saken ikke er godt nok utredet. Statnett sendte i 2005 melding til NVE med planer for å bedre kraftsituasjonen i bergensregionen. På bakgrunn av meldingen, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger fastsatte NVE et omfattende utredningsprogram, blant annet pålegg om å utrede et sjø- og jordkabelalternativ.

• Sjøkabel er grundig utredet og vurdert i tre runder av både Statnett selv, uavhengige konsulenter og av NVE i 2006, 2007 og 2009.
• Egne fagrapporter er laget om blant annet landskap, friluftsliv, naturmiljø og reiseliv.
• I tillegg til sjø- og jordkabelalternativet er det utredet og vurdert tre andre hovedalternativer for luftledninger. Ingen av alternativene er vurdert å ha den samme graden av forsyningssikkerhet som en 420 kV luftledning fra Sima til Samnanger.

I debatten som har fulgt har mange forsøkt å begrense spørsmålet til en diskusjon om kabel eller luftledning. Dette er en sterk forenkling. En lang rekke andre avbøtende tiltak som for eksempel alternative plasseringer av master i terrenget, redusert skogrydding og riving av andre kraftledninger på lavere spenningsnivå er også grundig vurdert. I løpet av NVEs behandling av kraftledningssaken er det gjennomført to høringsrunder, åtte folkemøter og to befaringer. Videre er 135 høringsuttalelser gjennomgått og utgjør deler av beslutningsgrunnlaget. Etter at NVE fattet sitt vedtak i 2008 er alle sider av saken gjennomgått på nytt av meg og departementet. Alle klagene er gjennomgått og vurdert grundig, departementet har vært på befaring av kraftledningstraséen og jeg holdt i juni i år rådslag i Bergen hvor alle berørte parter var tilstede.

Alle fordeler og ulemper er veid opp mot hverandre. På begge sider av vektstangen finnes verdier som ikke på en meningsfylt måte kan tallfestes i kroner. Verdsetting i kroner er spesielt vanskelig for virkninger på natur og landskap, og for betydningen av forsyningssikkerhet. I DN er det gitt inntrykk av at forhold som ikke er verdsatt i kroner heller ikke er utredet og vektlagt. Dette er ikke riktig. Slike forhold er tvert imot en meget viktig del av konsesjonsbehandlingen.

Flere artikkelforfattere skriver at ”mastene er på over 40 meter”. På kraftledningen Sima-Samnanger vil noen få master bli spesielt høye pga terrengfordypninger eller store snømengder. I underkant av ti master vil bli over 40 meter høye, selv når høyden på topplinen er medregnet. Vi har hatt slike master i 50 år og har rundt 3000 av dem i hele landet. Jeg vil også viktig å presisere at den konsesjonsgitte kraftledningen ikke vil krysse selve Hardangerfjorden, men tre sidefjorder. For å redusere den totale påvirkningen av kraftledninger i området, skal Statnett legge om den eksisterende 300 kV ledning fra Mauranger til Samnanger slik at den vil gå parallelt med den nye ledningen. Den nye ledingen gjør det mulig å demontere og fjerne den eksisterende 132 kV ledning fra Samnanger til Norheimsund, forutsatt en etablering av ny trafo i nærheten av Øystese. Dette vil være gunstige avbøtende tiltak for Kvamskogen, Eikedalen og hyttebebyggelsen i Mødalen, gjennom at inngrepene samles og mindre areal blir båndlagt.

Denne ledningen blir først og fremst bygget for å sikre tryggheten for lys og varme til innbyggerne i bergensregionen. I tillegg vil linjen gi gode muligheter for nye fornybare energiprosjekter. Økningen i maksforbruket i regionen vi har sett de siste årene har kommet innenfor alminnelig forbruk og næringsformål, uavhengig av petroleumsvirksomheten. I årene som kommer er det ikke bare oljeindustrien som trenger økt krafttilførsel. En betydelig del av økningen forventes å gå til annen industrivirksomhet i regionen, til servicenæring og bedrifter, og ikke minst til husholdninger i et område med betydelig befolkningsvekst.
Jeg har stor respekt for engasjementet rundt denne utbyggingen. Likevel kan jeg ikke som ansvarlig statsråd la være å gjøre noe med den uakseptable forsyningssikkerheten i bergensområdet. Luftledning fra Sima til Samnanger er den løsningen som vil gi best forsyningssikkerhet for området.