Offshore vindkraft – Muligheter og utfordringer

Foiler til innlegget (i pdf)

 Som jeg er sikker på at flertallet her i salen er enige med meg i, er det er gode grunner til at Norge bør satse på fornybar energiproduksjon også til havs:
o Energipotensialet i norske havområder er svært stort
o Våre vannkraftmagasiner er godt egnet til å støtte opp under og ”foredle” uregelmessig produksjon
o Norge har over 100 års erfaring fra vannkraft og 40 års erfaring fra offshore petroleumsaktivitet. Dette har gitt oss kompetanse innen industriutvikling, teknologi og forholdene til havs som vi kan bygge videre på. Vi har lang historie og erfaring fra skipsfart og maritim sektor og forskningskompetanse og høyteknologiske leverandørbedrifter som på flere områder er verdensledende.

 Regjeringen har som dere vet intensivert arbeidet med marin fornybar energi den senere tiden; en ny havenergilov er på plass, forskningsinnsatsen er styrket og Enova har opprettet en tematisk satsing på marin fornybar kraft. 

 Regjeringens har også lagt frem for Stortinget en strategi som peker ut retningen for det langsiktige arbeidet med havenergi.

 Regjerningens satsing på havenergi har to hovedformål;

1) teknologi- og industriutvikling som kan skape grønne arbeidsplasser og
2) potensialet for fremtidig fornybar energiproduksjon.

FoU og demonstrasjon av teknologi
Norge har gode muligheter og konkurransefortrinn innenfor offshore vind markedet. Norske forsknings- og industriaktører representerer sterke teknologimiljøer innenfor sentrale teknologiområder. Det eksisterer verfts- og serviceindustri med egnede fasiliteter, og mange norske aktører har lang utbyggings- og driftserfaring fra olje- og gassrelaterte prosjekter og marine operasjoner.
 
 Forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi er nødvendig for å få ned kostnadene og for å bygge opp kompetanse innen marin fornybar energiproduksjon.

 Denne regjeringen har nesten firedoblet midlene til energiforskning fra 2007 til 2010. Vindkraft er definitivt blant vinnerne. 

 Videre har vi opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi. To av disse er direkte rettet mot utnytting av vind til havs.

 Departementet har gitt Enova et spesielt ansvar for demonstrasjonsaktivitetene – med havbaserte teknologier som et prioritert område.

 Enova opprettet i 2009 et demonstrasjonsprogram for havbasert kraftproduksjon. Demonstrasjonsprosjekter er nødvendig for å kvalifisere norsk teknologi og kompetanse til kommende utbygginger i Norge og Europa
 
 I 2009 ble et merkeår for flere Enova-støttede demoprosjekter:
o tidevannsprosjektene Hydro Tidal og Kinetic Energy fikk tilsagn om støtte, og
o Statoils flytende vindmølle Hywind og Statkrafts saltkraftverk på Hurum ble satt i drift.

 2010 startet friskt med en rekordstor tildeling til nok et spennende prosjekt: Sway skal bygge verdens største vindturbin med en effekt på hele 10 MW.

 Disse eksemplene illustrerer potensialet i de norske teknologi- og utviklingsmiljøene!

 Vi har en veldig sterk olje- og gassnæring. Mange av aktørene ønsker å benytte sine kunnskaper til å komme inn på nye markeder. Havbasert vindkraft kan bli et nytt ben å stå på for petroleumsnæringen og maritime aktører. Regjeringen vil legge til rette for dette gjennom rekruttering og kompetansebygging.

o Aker Verdal er et eksempel på en aktør som har jobbet for å etablere seg i markedet for offshore vindkraft, og lykkes. De fikk før sommeren en stor kontrakt på bygging av 48 stålunderstell til en tysk vindmøllepark i Nordsjøen verd rundt 900 mill. kroner. De har tidligere levert seks stålunderstell til Tysklands første offshore vindfarm Alpha Ventus.

 Dette viser også at norsk industri innenfor havvind har et internasjonalt markedspotensial. Generelt har fornybarnæringen et stort internasjonalt marked. I et tettere samspill mellom industri og myndighetene kan vi øke slagkraften.

 Derfor etablerte OED INTPOW i fjor vår, i samarbeid med bl.a. UD og NHD. Intpow – Norwegian Renewable Energy Partners har allerede 30 partnere. INTPOW dekker verdikjeden innenfor vannkraft, kraftoverføring, solenergi og offshore vind.

 Dette samarbeidet mellom fornybarnæringen og myndighetene har som mål å øke eksporten av energirelaterte varer og tjenester.

 INTPOW har gjort et arbeid med å kartlegge sysselsettingen i fornybar næringen. En fersk rapport fra august i år som heter ”Statistikk for energinæringen i Norge” viser at over 2 000 bedrifter leverer varer og tjenester til næringen ren energi og miljøteknologi. Næringen sysselsetter over 40 000. I 2008 var omsetningen på 167 mrd. kroner og den totale verdiskapningen var på 62 mrd. Kroner. Vindkraft har sin del av æren for at Norge er i ferd med å gjøre ren energi og miljøteknologi til en viktig næring for landet!
 
Fremtidig energiproduksjon
 En viktig grunn til regjeringens satsing på havenergi er som nevnt naturlig nok også mulighetene for fremtidig produksjon av fornybar energi i norske havområder.

 Ressurspotensialet er enormt, og hvis teknologi- og kostnadsutviklingen går riktig vei representerer dette lovende muligheter for fremtiden.

 Frem til i sommer hadde Norge hull i sin lovgivning knyttet til fornybar energiproduksjon utenfor grunnlinjen. Havenergiloven ble fremmet av regjeringen i fjor, vedtatt av Stortinget i mars i år og trådde i kraft i juli.

 Havenergiloven er basert på et system som minner om blokktilnærmingen i petroleumssektoren

 Den forutsetter at staten forestår en tidlig vurdering av andre relevante samfunns- og miljøinteresser før områder åpnes for søknader. Det vil redusere usikkerheten for aktører og potensielle konflikter.

 Loven legger til rette for en helhetlig planlegging der utbygging av havenergi sees i sammenheng med utvikling av overføringsnett til havs og på land. NVE å leder en direktoratsgruppe som har fått i oppdrag å starte grovsilingen av hvilke arealer som kan være egnet for utbygging av havvind i fremtiden. Arealer langs hele norskekysten vurderes i denne prosessen. Direktoratenes vurderinger og anbefalinger legges fram i medio oktober. Rapporten deres vil overrekkes til departementet, samt bli sendt på en åpen høring.

 Vi tar så sikte på oppstart av strategiske konsekvensutredninger neste år. Etter at disse er gjennomført vil det tas en politisk avgjørelse om hvilke områder som først bør åpnes for søknader.

Nettutvikling til havs
- Som kjent er det fra mange hold fremmet ulike scenarier og ønsker om hvordan et fremtidig nett i Nordsjøen burde se ut.
- Det vil være naturlig at utviklingen av et overføringsnett til havs blir sett i sammenheng med vurderinger knyttet til arealer for energiproduksjon til havs. Utviklingen av et overføringsnett vil skje gradvis og det vil være naturlig at ulike løsninger benyttes til tilknytting av ulike utbyggingsområder.
- I en tidlig fase vil en tilknytte enkelte vindparker til land eller til utenlandskabler. Dersom en videre utbygging av vindparker finner sted, vil disse radialene/utenlandskablene kunne utvikles videre ved at radialene/kablene blir knyttet sammen. Neste utviklingssteg vil kunne være at nettet blir knyttet sammen til et masket sentralnett.
- I proposisjonen om havenergi har vi fastsatt noen viktige prinsipper for nettutviklingen til havs. Et av dem er at kostnadene ved utvikling, utbygging og drift av et overføringsnett til havs skal holdes adskilt fra overføringsnettet på land. Det innebærer at nettkundene på land ikke skal dekke kostnadene for et overføringsnett til havs.
- Som dere vet har flere av landene rundt Nordsjøen store planer om vindkraftproduksjon til havs. Det er derfor viktig at de ulike landene som har arealer som kan benyttes til energiproduksjon til havs samarbeider.
- Vi ble med i The North Seas Countries’ Offshore Grid Initiative i februar, et initiativ hvor også Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxemburg, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland deltar. Selv om et fullt integrert overføringsnett til havs ligger veldig langt frem i tid er det viktig at de ulike landenes myndigheter, regulatorer og TSOer har et godt samarbeid, slik at vi får en koordinert og effektiv utvikling av nettet.
- Initiativet tar sikte på å skape et overordnet rammeverk for at landene kan finne felles løsninger for de problemstillingene som knytter seg til grensekryssende nettutbygginger til havs.
- Initiativet skal dra veksler på mye av det gode arbeidet som allerede gjøres i regi av interessegrupper, bransjeorganisasjoner, TSOer, kommisjonen og regulatorer slik at det kan tas gode politiske beslutninger.
- Det har vært flere møter i gruppen og det jobbes med å utarbeide en Memorandum of Understanding (MoU).

Avslutning
 Arbeidet med arealvurderinger og nettutvikling er langsiktig arbeid som vil legge til rette for fornybar energiproduksjon i norske havområder i fremtiden. Regjeringen og myndighetene er godt i gang med sin del av jobben for å legge til rette.

 I tillegg har vi teknologitoget; -som går allerede nå for havvind. Dette skal vi også være med på! Norske forskningsmiljøer og leverandørbedrifter må utvikle og levere teknologi til de nye utbyggingsmarkedene. Dette vil gi både arbeidsplasser, innovasjon og fornybar energi.

 Myndighetene skal legge rammebetingelsene til rette, men skal vi lykkes, er vi også avhengig av at bransjen tar ansvar og viser evne til samarbeid i praksis.