Prioriteringer for energinasjonen Norge

Terje Riis-Johansens innlegg var basert på følgende punkter:

• Jeg var her i fjor og kunngjorde etableringen av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Som energiminister var det en flott opplevelse. Jeg har i løpet av det siste året fått besøkt mange av dem. Jeg har en oppfatning av at FME-ene samler det beste av det beste innen forskning.

• Året før mottok Åslaug Haga strategien Energi21. Jeg er glad for å se at vår nasjonale FoU-strategi for energisektoren – Energi21 – er blitt så godt mottatt i bransjen og er med på å sette rammen for denne konferansen.

• Nå er vi kommet så langt at forskningsmiljøene og industrien skal være med på å fylle strategien med konkret innhold og prioriteringer. Innsatsgrupper er i ferd med å etableres under Energi21.

• Energiuka er i denne sammenheng en viktig møteplass. Den samler aktører innenfor teknologi- og næringsutvikling innenfor energisektoren.

• Jeg vil følge FMEenes videre arbeid med stor interesse fremover.

Utfordringer vi står overfor:

• Kulda som slo til i Sør-Norge og i store deler av de andre nordiske land omkring nyttår og de første dagene i 2010 bekreftet at det fremdeles er behov for å øke fleksibiliteten i energiforsyningen.

• Oppretholde forsyningssikkerheten

Energieffektivisering

• Det viktigste tiltaket for å gjøre noe med klimaendingene er smartere bruk av energi. Det er det mest miljøvennlige tiltaket og det er ofte økonomisk lønnsomt.

• Det er ikke bare ett år siden FME-ene ble lansert, men det er også ett år siden regjeringen la fram tiltakspakken. Der bevilget vi 1,2 milliarder kroner til ulike energiprosjekter. Mye av dette gikk til å både gjøre Norge grønnere og til å stimulere økonomien. Dette mener jeg vi lyktes godt med.

• Det har vært full aktivitet rundt på skoler og sykehjem det siste året for blant annet å legge om varmesystemene.

• Forrige uke besøkte jeg Gulset sykehjem i min egen hjemkommune Skien. Sykehjemmet har fått 1,5 millioner kroner i støtte til energieffektivisering. Tross kulda har de brukt mindre strøm men hatt det like varmt. Det er nettopp det som er målet.

• Skien er et godt eksempel på hvordan tiltakspakken har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede og samtidig rustet opp offentlige bygg. Kommunen har fått 10 millioner kroner til slike formål.

Også i industrien har det blitt satt i gang store og lønnsomme prosjekter den siste tiden. Elkem Thamshavn, Alkoa og og Borregaard fabrikker er eksempler på energieffektiviseringsprosjekter i industrien som har fått støtte fra Enova. Dette er ikke bare god miljøpolitikk, men også god industripolitikk.

• Samtidig sier Norges forskningsråd at industrien nå er mer aktiv i forskning på energieffektive løsninger. Jeg tar det som et tegn på at industrien mer aktivt enn tidligere vil være med på å finne nye løsninger. Jeg tror dette på sikt vil gi industrien konkurransefordeler.

Fornybar energi - vann og vind

• Da den amerikanske energiministeren Steven Chu besøkte Norge før jul, var det regulerbar vannkraft som stod helt øverst på ønskelisten over hva han ville se mens han var her. Han var mektig imponert over kraftverkene i Ulla-Førre-vassdragene som vi besøkte.

• Fortsatt er det et stort potensial for å hente ut mer produksjon fra vannkraften:
o både gjennom å utvikle og ta i bruk kostnadseffektive og miljøvennlige småkraftverk
og gjennom å oppgradere og videreutvikle eksisterende vannkraftanlegg (eks: Glattere vanntuneller – Sammenlikning: gammel veitunnel med glattpolert ny tunnel – lett å forstå at det må være mye å hente)

• Utbygging av vindkraft – både på land og til havs – noe regjeringen er svært opptatt av. Her skal det satses.

• På havbasert energi skjer det mye om dagen:
o Nasjonal lovgivning + strategi (prop. i Stortinget)
o Internasjonal avtale (Nordsjøsamarbeidet på offshore nett)
o Utbyggingsprosjekter (Statoil og Statkraft på Dogger Bank)
 kompetanse tilbake til Norge
  muligheter for norsk leverandørindustri!
o Forsknings- og demoprosjekter for ny norsk teknologi
 Hywind – verdens første fullskala flytende vindturbin
Det skal også skje mer på land. Mye har blitt skjøvet på pga. kostnadsvekst.

• Vi trenger nå en skikkelig satsing på demonstrasjon og uttesting av nye energiteknologier. Dette vil jeg følge opp, både i forhold til Enova og deres demosatsing, og i forhold til Forskningsrådets RENERGI-program og satsingen der på småskala piloter.

Bioenergi

• Skogen går for halv maskin. Bare halvparten av tilveksten utnyttes - potensialet er 6 TWh.

• Vi bør forvalte skogen enda mer effektivt. Det er fortsatt et stort potensial som ikke har blitt utnyttet. Uttak og bruk av restressurser vil gi skogen en høyere verdi.

• I det norske skogbruket hogges det i dag bare om lag halvparten av den årlige volumtilveksten. Skogsavfall fra dagens hogst utgjør alene rundt 6 TWh.

• Bioenergi står sentralt i vår satsing på vannbåren varme. 19 av de 20 store byene er nå koblet på fjernvarmenett.

Nettutbygging

• Etter å ha snakket om energieffektivisering og ulike former for fornybar energiproduksjon, så kommer jeg ikke utenom å si noe om nettutbygging. Og jeg har faktisk lyst til å understreke dette som et hovedpoeng ved energipolitikken fremover.

• Som politiker opplever jeg et stort engasjement for utbygging av fornybar energi.

• 1) Vi har kraftselskap i hele landet som ivrer etter å få bygge ut vindkraft. 2) Vi har bønder i distriktene som ønsker å utnytte kraften fra bekker og sideelver. 3) Og vi har fremragende forskningsmiljø og bedrifter som ønsker å utvikle ny energiteknologi.

• Dette engasjementet for utbygging av fornybar energiproduksjon deler jeg ett hundre prosent med de som ønsker å ta naturressursene i bruk.

• Det som jeg imidlertid føler er underkommunisert den større samfunnsdebatten, er det grunnleggende behovet for en utbygging av strømnettet.

• Skal vi få fornybar energiproduksjon ut til markedet, og skal vi få sårt tiltrengt kraft inn til områder med en anstrengt kraftsituasjon, ja så trenger vi et strømnett med tilstrekkelig kapasitet.

• Og nettet vi har i dag vil trenge mye oppgradering fremover. Hadde nettet vært som det skulle hadde vi hatt én strømpris i hele landet.

• Et tilstrekkelig utbygd kraftnett er nødvendig både for forsyningssikkerheten i alle deler av landet, og for å kunne ta i bruk våre fornybare energiressurser.

• Det er behov for betydelige investeringer i sentralnettet – og i de øvrige nettnivåene – de kommende årene.

• Statnetts nettutviklingsplan er derfor ambisiøs, både tempo i gjennomføringen og omfang er økt sammenlignet med tidligere år. Det er behov for en omfattende nettutbygging og nettforsterking i hele landet – og mot utlandet.

• Vi kan ikke ta forsyningssikkerheten for gitt, samtidig som jeg vil utfordre dere som næring til å i enda sterkere grad å kommunisere behovet for nettutbygging utad.

• Den fornybare energien som Norge ønsker å produsere, må nå fram til forbrukerne. Videre er det områder i Norge i dag som absolutt har behov for nettopp den energien.

• Nettets betydning som avgjørende for forsyningssikkerheten, og som en forutsetning for fornybar energiproduksjon har ikke kommet godt nok fram i den offentlige debatten.

• Skal fornybar energiproduksjon bidra til å løse både klimautfordringen og skaffe verden mer energi, og skal vi sikre kraft til områder med behov for dette så må vi også akseptere en utbygging av strømnettet.

Hvordan møter vi disse utfordringene?

• Min viktigste oppgave som energiminister er å stake ut kursen for energisektoren framover. Det innebærer vanskelige valg og prioriteringer. Vi møter disse på to hovedarenaer
1. Enova
2. Norges forskningsråd

• De står helt sentralt i å møte utfordringene jeg har vært inne på i dette innlegget. Dagens satsing er rekordstor.

• Enova vil i år kunne investere 2 milliarder kroner i nye energiprosjekter.

• Gjennom Norges forskningsråd har vi hatt en tredobling av offentlig støtte til fornybar energiforskning fra 2007 til i dag. I 2010 vil regjeringen bruke over 700 mill kroner på forskning på fornybar energi og energieffektivisering.

• I tillegg kommer grønne sertifikater. Introduksjon av grønne sertifikater har vært bransjens fremste ønske. Vi skal starte opp i 2012. Vi er i godt gjenge på fremdrift og prosess.

• 7. september i fjor signerte Sveriges næringsminister Maud Olofsson og jeg en overenskomst om prinsippene for et felles sertifikatmarked for el mellom Sverige og Norge.

• Jeg har lagt fram en overgangsordning som bidrar til forutsigbarhet fram til ordningen er på plass.

Energi21-strategien

• Jeg mener at vi har et unikt samarbeidsklima i Norge for å løse felles utfordringer. Energi21 er et godt eksempel på hvordan industri, forskningsmiljøer og myndigheter jobber sammen for å samle seg om en langsiktig satsing.
 
• Jeg vil følge nøye med i den videre utviklingen av Energi21.

• Jeg vet at mange av dere som sitter i salen er med på dette viktige dugnadsarbeidet. Dere gjør en viktig jobb, med stor innsats, som gjerne kommer i tillegg til de daglige arbeidsoppgaver.

• Om lag 80 personer er i dag involvert i Enegi21-arbeidet. Det er imponerende!

• Jeg fikk selv en orientering om status for arbeidet i Energi21 for noen få dager siden og om RENERGI-programmet som står sentralt i strategien. Det som skjer der er virkelig spennende.

_ _ _

• Til slutt vil jeg si noe om samfunnsvitenskaplig energiforskning og kompetanse.

• Gjennom de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi og den kraftige budsjettveksten vi har hatt de siste to årene, har vi kommet et langt stykke på vei innen energiforskningen.

• Men vi har behov for å forstå bedre:
o hvordan energimarkedene reagerer og utvikler seg,
o hvordan produsenter og forbrukere oppfører seg, og
o hva som er effektive virkemidler for å fremme en robust, effektiv og miljøvennlig energisektor

• Jeg vil derfor øke satsingen på samfunnsvitenskaplig energiforskning med 20 mill kroner fra og med i år.

• Departementet vil i samarbeid med Norges forskningsråd se på muligheten for å opprette ett eller flere FMEer innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning og hvordan dette skal organiseres.

Kompetanse

• Tilgangen på arbeidskraft med nødvendig realfagskompetanse i Norge er for liten. Det er behov for en økt satsing på kompetanse og rekruttering innenfor realfag og teknologi.

• Vi trenger å utvikle en ny generasjon av ”grønne ingeniører og spesialister” som kan gjennomføre den ambisiøse satsingen Energi21 har lagt på tegnebordet.

• Å få utdannet denne arbeidsstyrken vil være en stor utfordring for vårt utdannelsessystem så vel som for energinæringen.

• Det er avgjørende å få etablert en løpende dialog mellom universiteter, forskningsmiljøene og industrien.

• FMEene er et godt redskap for dette, gjennom det tette samarbeidet universitetene og forskerne der har med de industrielle aktørene.

• FMEene alene skal tilsette om lag 200 doktorgrads- og postdoktorkandidater. Et stort antall mastergradsstudenter kan også komme inn.

• De unge har med seg helt nye tanker og ideer. Jeg har derfor etablert en tankesmie med unge studenter fra FMEene. Jeg er opptatt av god dialog med disse.

• Det er positivt å se at det er slik entusiasme blant unge mennesker for en satsing på miljøvennlig energi.

• Takk for oppmerksomheten!