Historisk arkiv

Ta vare på ressursene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Kronikk i Bergens Tidende, 03.03.2010

Kronikk av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om ressursene på norsk sokkel, på trykk i Bergens Tidende 03.03.2010.

Kronikk av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om ressursene på norsk sokkel, på trykk i Bergens Tidende 03.03.2010. 

Med dagens planer blir over halvparten av oljen på norsk sokkel værende igjen under bakken. Jeg ønsker en felles dugnad for å få opp mest mulig av våre ressurser.

Hver dag settes 1,3 milliarder norske kroner fra petroleumsvirksomheten inn på statens konto. Disse inntektene sikrer velferdssamfunnet, vår fremtidige pensjon og har dempet effektene av finanskrisen for landet vårt. Hver dag går over 120 000 arbeidere på jobb i denne bransjen i Norge. Enten det er som geolog på Sandsli utenfor Bergen, ingeniør på Kongsberg eller boredekksarbeider på Oseberg. Olje- og gassressursene er med å forme det norske velferdssamfunnet.

Men Norge som energinasjon står overfor store utfordringer. Oljeproduksjonen på norsk sokkel har falt med en tredel siden toppåret 2001. Vi har gjort mange funn på norsk sokkel de siste årene, men de er gjennomgående små, og vil i begrenset grad dempe produksjonsfallet i fremtiden. Veksten i gassproduksjonen er truet på kort sikt av svekkede markeder.

Med dagens planer vil vi kun klare å hente opp 46 prosent av oljen fra feltene på norsk sokkel. Dette betyr at over halvparten av oljen blir værende igjen når feltene stenges ned. Men mulighetene er fortsatt mange. Selv noen få prosentpoengs økt utvinningsgrad representerer enorme verdier for samfunnet. Dersom vi klarer å øke utvinningsgraden med ett prosentpoeng betyr det en bruttoinntekt på 270 milliarder kroner med dagens oljepris.

Vi har imidliertid mye å være stolte over. Rett utenfor kysten av Hordaland fant det sted et industrieventyr på 1990-tallet. Det gigantiske gassfeltet Troll ble funnet i 1979. Feltet inneholdt også tynne oljesoner med store verdier. Men var det mulige å få opp denne oljen på Troll? Mange var skeptiske, men djerve fagfolk i industrien og i Oljedirektoratet satset høyt og vant. De tynne oljesonene ble boret med avansert horisontal boring. Troll ble med dette også et av de største oljefeltene på norsk sokkel, og produserte i fjor olje for om lag 50 millioner kroner hver bidige dag. Mye av arbeidet i Troll Olje-prosjektet ble utviklet i Bergen gjennom daværende Hydros prosjektorganisasjonen på Sandsli. Her er det fortsatt et sterkt fagmiljø som vil være en viktig motor i det videre arbeidet for å få opp mest mulig av de lønnsomme ressursene.

Troll Olje er ikke alene. På Ekofiskfeltet var det i utgangspunktet planlagt at kun en femtedel av oljen kunne hentes opp. Dette ga feltet en levetid til midten av 1980-tallet.  I dag er planene at halvparten av oljen skal hentes opp, og feltet har en forventet levetid opp mot 2050! Disse eksemplene viser at modige beslutninger og nyskapende teknologi kan utgjøre en viktig forskjell som betyr store inntekter og arbeidsplasser for Norge.

Vi må imidlertid presse oss til å bli bedre, og det finnes ingen vidunderkur. Myndighetene satte i 2005 et mål om 5 milliarder ekstra fat innen 2015. Vi er i dag dessverre langt fra å nå denne målsetningen. Dette bekymrer meg, og jeg ønsker derfor enda mer oppmerksomhet på dette området fra alle aktørene på norsk kontinentalsokkel. Sammen må derfor myndigheter og næringsliv ha en dugnad og snu hver stein for å finne de beste løsningene for industrien og for samfunnet. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.