En helhetlig politikk for energi, klima og verdiskaping

(Sjekk mot framføring).

Kjære alle sammen – jeg er glad for å være her, og snakke om et tema som er svært aktuelt. Jeg liker godt dagens tittel for konferansen som er " En helhetlig politikk for energi, klima og verdiskaping". Jeg tror det er svært viktig å se disse tingene i sammenheng og ikke enkeltvis. Dette skal jeg kommer tilbake til.

Men før jeg begynner å snakke om energispørsmål, vil jeg gjerne si noen ord om den situasjonen opplever i disse dager. Landet har nettopp opplevd en forferdelig terroraksjon. Jeg og mitt departement ble rammet av bomben i Regjeringskvartalet, med det resultat at kontorene våre er totalskadd. To ansatte ble hardt skadet, hvorav den ene fortsatt er på sykehus.

Angrepet og skytingen på Utøya overskrider det tenkelige. Uskyldige ungdommer på AUFs sommerleir i Norge ble skutt og drept, eller rømte for livet. Vi kan knapt forestille oss det de opplevde. Våre tanker går til dem som overlevde og til alle pårørende, som har mistet sine kjære på brutalt vis. Angrepet på ungdommene på Utøya og bomben i regjeringskvartalet er et angrep på oss alle, på Norge som nasjon. Det er et samlet Norge som står frem. Ikke med ønske om hevn. Men sammen mot vold og terror, for demokrati, fellesskap og medmenneskelighet. Det gir styrke. Og det peker framover.

Og nettopp derfor er det viktig for meg å delta på EnergiRike-konferansen i dag. Vi gjenopptar vårt demokratiske virke ved å møtes og diskutere viktige politiske problemstillinger. La dette være et skritt mot å gjenopprette en normal politisk hverdag i vårt demokrati.

Men situasjonen er spesiell også av andre årsaker, som følge av gjeldskrise i Europa og en nedgradering av USAs statsgjeld. Alle markeder preges av stor usikkerhet og oljeprisen har falt betydelig den siste tiden. Jeg tror at prisene på olje og gass vil stabilisere seg på et høyt nivå i årene som kommer. Dette har flere årsaker.

Våre råvarer prises i et globalt marked. Turbulens i Europa og USA trenger ikke bety lavere priser om det går bra i Asia og i andre fremvoksende økonomier. Det blir i stort flere mennesker som lever bedre liv. Dette krever mer energi noe som gir økt etterspørsel.

I USA og delvis i Europa er det som nå skjer et resultat av politiske systemer som ikke har levert tilstrekkelig i tide. Jewg nekter å tro at det kommer til å vare ved. USA har alltid maktet å levere når behovet har vært størst, Europa likedan men trenger som regel litt mer tid.

EnergiRike-konferansen trekker inn det europeiske perspektivet, og de store endringene i europeisk energipolitikk. La meg derfor først nevne at jeg var så heldig å ha min tyske kollega Philipp Rösler på besøk i forrige uke. Rösler er økonomiminister i den tyske regjeringen, og han er ansvarlig også for energipolitikken. Under besøket hans fikk vi god anledning til å diskutere disse tingene, både under møtet vi hadde i Oslo og den påfølgende dagen da vi besøkte Sleipner-plattformen.

I Tyskland er situasjonen den at regjeringen har tatt svært radikale grep i energipolitikken. Tyskland har nemlig vedtatt å fase ut all atomkraft innen 2022.

Tyskland vil de kommende årene satse stort på blant annet fornybar energiproduksjon, men vil også ha behov for mer fossil energi – som gass. Da journalister spurte den tyske økonomiministeren om dette i Oslo forrige uke, ga han klare indikasjoner på at Tyskland også vil ha behov for mer norsk gass i årene fremover.

Hvis vi skal se på energisituasjonen internasjonalt, er bildet klart – verden trenger mer energi. Vekst og utvikling er ikke mulig uten tilgang på energi. Med fortsatt økonomisk vekst og befolkningsvekst i de såkalte "fremvoksende økonomier", som den kinesiske, vil energiforbruket måtte øke betraktelig.

Dette er i utgangspunktet positivt. Det gir velstandsvekst til folk som kan se langt etter den levestandard vi tillater oss her i Norge. Jeg mener derfor at vi er nødt til å se disse tingene i sammenheng. Fattigdom, klimaendringer og energipolitikk kan ikke ses hver for seg, men er utfordringer som må løses gjennom en helhetlig politikk.

Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, vil energietterspørselen ved en videreføring av dagens politikk øke med nærmere 40 % frem mot 2030 (50% i 2035). Selv med en omlegging av politikken vil økningen utgjøre 30 %. Og selv i et scenario hvor vi kan lykkes i å nå 2-gradersmålet vil økningen i energiforbruket være på om lag 20 % i 2030. Og i alle scenarioer vil fossil energi spille en betydelig rolle.

Et viktig klimatiltak blir å bygge ut og utvikle fornybar energi, samt energieffektivisering. Et annet viktig poeng blir også å sørge for at den fossile energien som uansett skal forbrukes blir produsert på en mest mulig miljøvennlig måte. Her skal Norge fortsette å ligge i front. Vi skal fortsatt stille strenge krav til næringen slik at vi hele tiden strekker oss mot høyere mål.

Petroleumsmeldingen, som jeg la frem før sommeren, legger derfor opp til en parallell satsing på fire områder: Øke utvinningen fra eksisterende felt. Utbygging av drivverdige funn. Fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder. Gjennomføre åpningsprosessene for Jan Mayen og den del av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.

Gjennom en bevisst og parallell satsing i hele denne kjeden vil en kunne opprettholde produksjonen av olje og gass på et meget høyt nivå i tiår framover.

Et mulig produksjonsforløp er illustrert i figuren. Utvinningsbanen er ambisiøs, og baserer seg blant annet på at tiltakene som foreslås i meldingen blir gjennomført.

Da norsk oljepolitikk ble utformet på begynnelsen av 70-tallet var det et grunnleggende prinsipp at: "… det skal utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkelen utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode" (ST. meld 25, 1973-74)

Målsetningen er relevant fremdeles. Med petroleumsmeldingen legger vi til rette for fortsatt vekst og verdiskapning over hele landet.

Tidligere i dag besøkte jeg Gassco. De vil i alle fall ikke få en mindre viktig rolle i årene fremover, når vi ser på rollen norsk gass har i Europa. EU-landene sin egenproduksjon av gass faller. De vil derfor ha behov for å øke gassimporten de neste årene.

98% av norsk gass selges til det europeiske markedet, og dekker nærmere 20% av europeisk gassforbruk.

Tyskland har vedtatt å fase ut all kjernekraft innen det neste tiåret. Dette tilsvarer en potensiell årlig kraftproduksjon på 180 TWh, tilsvarende energiinnholdet i 17 milliarder kubikkmeter (bcm) gass. Noe av bortfallet i kraftproduksjonen i Tyskland vil trolig bli dekket av gass.

EUs klimamål vil også kunne gi en ekstra stimulans til gassetterspørselen, ettersom gass til erstatning for kull er et effektivt tiltak for å redusere utslipp av CO2.

Også når det gjelder fornybar energi har det skjedd mye den siste tiden. Den 29. juni undertegnet jeg og min svenske kollega Maud Olofsson traktaten for et felles elsertifikatmarked mellom Norge og Sverige. Avtalen innebærer et taktskifte for utbyggingen av fornybar energi, og vil samlet gi en utbygging tilsvarende over halvparten av forbruket til norske husholdninger.

I forrige måned kom vi også til enighet med EU-kommisjonen om innføringen av fornybardirektivet. Utkastet til vedtak har et mål om en fornybarandel i Norge på 67,5 prosent i 2020. Det vil være en økning på om lag 9,5 prosentpoeng fra 2005.

Og la meg gjøre det helt klart – dette er ambisiøse mål, som vil gi et stort taktskifte i utbyggingen av fornybar energi her i landet.

En stor utbygging av mer fornybar energi vil igjen føre til et større behov for mer nett. Behov for å modernisere nettet, samt forsyningssikkerhet og regionale kraftbalanser peker i samme retning. Det vil derfor være riktig å si at vi nå er inne i en periode hvor det er behov for store investeringer i overføringsnettet.

Disse nettutbyggingene vil skape debatt. I debatten skal vårt budskap komme klart frem: Nettutbygginger er nødvendige for at vi har sikker strømforsyning. De er nødvendige for å kunne skape verdiene som vi skal leve av i fremtiden. Og de er nødvendige for å få utløst de ambisiøse målene vi har satt oss for fornybar energiutbygging.

Gode og grundige prosesser med involvering av lokalsamfunn og andre interesser er viktig for å finne de beste løsningen for nettprosjektene. Regjeringen vil i løpet av året legge fram en stortingsmelding om nettpolitikken. Der vil jeg dra opp de overordnede føringene for utviklingen av det sentrale overføringsnettet.

Winston Churchill sa en gang at uansett hvor fin strategien ser ut, bør man innimellom også ta en titt på resultatene. Det har jeg alle intensjoner om å gjøre. Vi har store planer for norsk energisektor, og jeg ser frem til å kunne se de konkrete resultatene i tiden fremover.

Dagens tema under EnergiRike-konferansen er "En helhetlig politikk for energi, klima og verdiskaping". Som nevnt har jeg stor sans for tittelen. Det er avgjørende å se energi, klima og verdiskapning i sammenheng.

For Norges del betyr dette: mer satsning på fornybar energi, både i volum og med teknologiutvikling, mer satsning på ENØK, også videreutvikling av vår petroleumsnæring slik at den fossile energien som verden uansett har bruk for kan produseres på en mest mulig energieffektiv og klimavennlig måte.

Som vår tidligere partileder, og Oslo-biskop, Gunnar Stålset sa – vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.