Endelig vedtak Ørskog-Sogndal

Sjekkes mot framføringen

Dette er en merkedag for energi-Norge.

Olje- og energidepartementet har i dag fattet endelig vedtak for de gjenværende delstrekninger av ny 420 kV kraftledning mellom Ørskog og Sogndal. Det gjelder strekningene fra Ørskog til Hovdenakk transformatorstasjon i Ørsta, og fra sørsiden av Hundvikfjorden i Bremanger til Moskog transformatorstasjon i Jølster. Dermed er det fattet vedtak for hele kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal.

Da ligger alt til rette for at kraftledningen står ferdig innen utgangen av 2015.

Med denne kraftledningen på plass vil strøminfrastrukturen i Norge bli betydelig bedre. Vi trygger strømforsyningen i hele regionen, og bedrer den krevende kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Ledningen legger også til rette for realisering av fornybar og klimavennlig energi i de berørte fylkene.

Deler av strekningen ble vedtatt tidligere i år, og med dagens vedtak er hele traseen på plass. Konkret dreier det seg om strekningene fra Ørskog til Hovdenakk transformatorstasjon i Ørsta, og fra sørsiden av Hundvikfjorden i Bremanger til Moskog transformatorstasjon i Jølster.

Det vi snakker om er en kraftledning på 285 km, med totalt ca 800 master. Det vil komme seks nye transformatorstasjoner (Sogndal, Høyanger, Moskog, Ålfoten, Ørsta og Sykkylven).

Når vi bygger ny ledning og nye transformatorstasjoner, betyr det at Fardal transformatorstasjon i Sogndal blir sanert. Vi vil også fjerne ca 170 km av eksisterende kraftledninger.

Prosjekter berører 15 kommuner: Ørskog, Sykkylven, Ørsta, Volda, Eid, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Jølster, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal. 

Vedtaket er en god nyhet – for Midt-Norge, for Vestlandet og for Norge.

For Midt-Norges del er kraftledningen avgjørende for å sikre strømforsyningen i regionen. For Vestlandet betyr kraftlinjen at et stort antall småkraftverk kan realiseres. For Norge som helhet er det et viktig tiltak i klimaarbeidet. Skal vi realisere målet  om mer fornybar energi fra småkraft og vind må vi ha et nett som både kan i mot strømmen og sende den dit den trengs.

La meg si noe om hvert av punktene.

Midt-Norge har en krevende kraftsituasjon. De siste årene har forbruket økt betraktelig, mens kraftproduksjonen nærmest har stått på stedet hvil. Begrensninger i overføringskapasiteten inn til området har ført til en uholdbar forsyningssikkerhet i regionen. 

De senere årene er det gjennomført tiltak for å styrke kraftforsyningen til Midt-Norge, men tiltakene er ikke tilstrekkelige – særlig i år med lite nedbør. Med den nye linjen kan vi frakte kraft fra et overskuddsområde som Sogn. Dermed forbedrer vi situasjonen for Midt-Norge betraktelig.

Den nye ledningen vil også motvirke de store prisvariasjonene vi då så sist vinter og i fjor. I første uke i 2010 lå prisene i Midt-Norge 109 prosent over prisene i Sørøst-Norge. I uke 25 i 2010, derimot, lå prisene 11 prosent under. Totalt var det prisforskjeller mellom regionene i 47 av ukene i 2010. Et bedre overføringsnett betyr mindre ubalanse mellom de ulike kraftregionene, og dermed mindre prisvariasjoner.

Den nye strømledningen er altså svært godt nytt for Midt-Norge. Den er også godt nytt for Vestlandet. Det er et stort potensial for mer produksjon av fornybar energi i området, men mange av prosjektene er satt på vent. Det hjelper lite å bygge ut mer fornybar energi, hvis vi ikke greier å transportere energien dit den trengs. Nå er det snart slutt på ventetiden!

I følge Statnetts nettutviklingsplan er det søkt om rundt 500 MW småkraft, utover de 300 MW som allerede er bygget. I tillegg kommer planer om 600 MW større vannkraft. Disse prosjektene vil nå kunne la seg realisere, noe som er positivt for både næringsutvikling og sysselsetting i området.

Sist, men ikke minst, er et bedre strømnett viktig i det norske klimaarbeidet. Energibruk og klimautslipp henger tett sammen. Vi må derfor gjøre tre ting parallelt – satse på energieffektivisering, teknologiutvikling og mer fornybar energi.

På fornybarområdet kommer det til å skje mye i tida framover. Fornybardirektivet legger opp til at 67,5 prosent av norsk energibruk skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Samtidig har vi fått på plass det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, med en målsetning om 26,4 TWh ny fornybar elproduksjon i Norge og Sverige innen 2020.

Og som nevnt, en forutsetning for å kunne bygge ut mer fornybar energi er at vi har et strømnett som kan transportere den. I denne sammenhengen er kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal viktig.

Som i de fleste utbyggingssaker har det også i denne saken vært reist innvendinger. Noen har ønsket seg sjøkabel på større deler av strekningen, andre en annen trasé. Men så godt som ingen har vært uenige i behovet for ledningen. Det synes jeg er gledelig. Samtidig har vi gjort alt vi kan for å redusere naturinngrepene mest mulig.

For oss har det derfor vært viktig å få til en god dialog med de berørte. Vi har lagt stor vekt på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. Ledningen vil i all hovedsak følge eksisterende infrastruktur som veier og eksisterende kraftledninger. Samtidig er hensyn til naturmangfold og miljø ivaretatt på en god måte med avbøtende tiltak i miljø- og transportplanene, og med tiltak på de enkelte mastestrekningene. Når den nye kraftledningen er på plass, skal vi også sanere 170 kilometer med eksisterende kraftledninger.

Oppsummert vil jeg derfor si at vi har kommet frem til en god løsning, både for Midt-Norge og Vestlandet – og for det norske klimaarbeidet.

Det er særlig tre store fordeler ved dagens vedtak sammenlignet med NVEs vedtak som jeg vil fremheve.

Den første fordelen er at eksisterende 132 kV ledning (Ørskog-Sykkylven-Ørsta)  og eksisterende Sykkylven trafo på Haugset saneres. Dette utgjør omtrent 60 km 132 kV nett som går nærmere bebyggelsen enn ny 420 kV ledning. Den andre fordelen er at det forblir kun én fjordkryssing ved Storfjorden, Sykkylvsfjorden og Hjørundfjorden. Den tredje fordelen jeg vil fremheve er at man unngår ledningsføring både på østsiden og vestsiden av Hjørundfjorden. Dette er en fordel både av hensyn til bebyggelsen på vestsiden av fjorden og for den landskapsmessige opplevelsen av Hjørundfjorden.

OEDs vedtak innebærer at kraftledningen i Bremanger kommune skal krysse Førdspollen og gå gjennom Myklebustdalen og Sørdalen, med transformatorstasjon i Myklebustdalen. I departementets vurdering er det lagt avgjørende vekt på at traseen som nå vedtas i størst grad medfører samlokalisering av ledningsnettet i området.

I Flora og Naustdal kommune skal kraftledningen fremføres i trasé via Storebru. Departementet har blant annet vektlagt at denne traseen medfører samlokalisering av ledningsnettet i området. Videre gjennom Naustdal, Førde og frem til Moskog transformatorstasjon i Jølster følges den trasé som NVE allerede har vedtatt.

Vi står foran en storstilt utbygging og oppgradering av kraftnettet i Norge. Ørskog-Sogndal er en av flere viktige linjer som må på plass.

Vi har ambisiøse mål om å bygge ut fornybar energi gjennom elsertifikatene. Sammen med nettutbyggingen vil det gjøre vår egen strømforsyning sikrere, og gi mindre prisvariasjoner over hele landet. Mer og bedre nett er en forutsetning for å bygge flere vind- og vannkraftverk.

Vi er derfor nødt til å akseptere noen naturinngrep for å lykkes med fornybarsatsningen. Samtidig skal belastningen på miljøet bli minst mulig. I denne saken, hvor vi fjerner 170 km med eksisterende ledningsnett, har vi vist at det er fullt mulig å oppnå gode miljøløsninger også ved store utbygginger.

Takk for oppmerksomheten!