Energi og miljø hører sammen

Uansett hvilken politikk vi velger globalt, vil verden de neste 30 årene trenge mer energi.

Som en stabil leverandør av olje og gass har Norge et ansvar for å sikre dette behovet.Vi har også enorme fornybare ressurser som er viktige for å nå klimamålene vi har satt oss. Skal denne politikken lykkes må vi være villige til å godta inngrep i naturen for å få på plass kraftverk, vindmøller og nett.

I dag mangler 1,4 milliarder mennesker tilgang på strøm. Nesten dobbelt så mange mennesker bruker ved eller kull til matlaging.

Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, vil energietterspørselen øke med rundt 30 prosentde neste to tiårene. Det skyldes i stor grad veksten i framvoksende økonomier som Kina og India, men også at flere mennesker løftes ut av fattigdom. At flere får tilgang til strøm og andre goder vi betrakter som en selvfølge er per definisjon bærekraftig, fordi vi ikke kan akseptere at de ikke får det. Samtidig skaper det utfordringer for miljøet

Dersom ingenting gjøres, vil gjennomsnittstemperaturen på jorda øke med inntil seks grader i dette århundret. Det kan få katastrofale konsekvenser for både mennesker og miljø. Derfor er verdens land enige om å forsøke å begrense temperaturøkningen til maksimalt to grader. Det er et mål regjeringen støtter.

Men selv om vi greier å gjennomføre dette, vilveksten i energiforbruket i stor grad bli dekket av fossile energikilder som kull, olje og gass.

Gitt denne situasjonen blir det selvsagt viktig å bygge ut fornybar energi og å satse på energieffektivisering. Men det blir også viktig å sørge for at den fossile energien som uansett skal forbrukes blir produsert på en mest mulig miljøvennlig måte. Her skal Norge fortsette å ligge i front. Norge er verdensledende når det gjelder å utvinne olje og gass med minst mulig CO2-utslipp. Et eksempel: Hvis andre olje- og gassproduserende land hadde hatt like strenge krav til brenning av overskuddsgass fra feltene, ville CO2-utslippene i verden ha vært redusert med 300 millioner tonn. Det tilsvarer rundt åtte ganger Norges samlede CO2-utslipp. Vi har også store ambisjoner med tanke på CO2-rensing av gass.

Gjennom vannnkraften er Norge verdensledende i produksjon av fornybar energi. Vi har påtatt oss store forpliktelser for økt utbygging av fornybar energi, både gjennom fornybardirektivet og det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. Fornybarandelen i Norge skal opp på 67,5 prosent i 2020, en økning på om lag 9,5 prosentpoeng fra 2005. Dette er ambisiøse mål, som vil gi et stort taktskifte i utbyggingen av ny fornybar energi som vindkraft og bølgekraft.

Så er det slik at en storstilt utbygging av fornybar energi nødvendigvis også må bety flere vindmøller og flere strømledninger. Dette skaper konflikter. Det har jeg forståelse for. Men jeg har problemer med å se hvordan de som i utgangspunktet taler varmt for fornybar energi, samtidig er blant de skarpeste kritikerne når nye prosjekter skal vedtas.Enkelte i miljøbevegelsen er altså motstandere av fossile energikilder og kjernekraft, men også motstandere av bygging av vindmøller og nye kraftlinjer - selv om de samtidig er sterke forkjempere for fornybar energi. Andre er motstandere av petroleumsvirksomheten, selv om den er en betingelse for at resten av verden skal få tilgang til energi på samme måte som vi selv har. Dette går ikke i hop. Derfor har jeg utfordret miljøbevegelsen til å debatt