Historisk arkiv

Fremgang og petroleumsvirksomhet i nord

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Manuskriptet til innlegget på Barentshavkonferansen i Hammerfest 05.04.2011

Manuskripetet til innlegget olje- og energiminister Ola Borten Moe holdt på Barentshavkonferansen i Hammerfest 05.04.2011.

Ola Borten Moe

Fremgang og petroleumsvirksomhet i nord

Barentshavskonferansen
Hammerfest 5. april 2011 kl 12:15


---  ---


• God ettermiddag – ser frem til oppholdet. 

• Stabil og sikker energiforsyning er grunnleggende for alle samfunn for at vekst og velferd skal kunne ivaretas.
• Norge er store på energi og bidrar til energisikkerheten internasjonalt.

 Vi er Europas største og verdens sjette største vannkraftsprodusent.
 Vi er nest størst i verden på gasseksport – etter Russland.
 Vi er verdens syvende største oljeeksportør.

• Norge er totalt verdens tredje største eksportør av energi.
• De gjenværende ressursene på norsk sokkel er store.
• Økt produksjon av olje og gass fra norsk sokkel er det beste bidraget Norge kan gi for å møte verdens energiutfordringer. Dette er ikke minst viktig i dag med tanke på situasjonen i Japan og og Midt-østen.
• Som vanlig når kriser oppstår gårdet hardest utover de som har minst..
• Det internasjonale energibyrået IEA oppfordrer Norge til å stimulere produksjonen av olje og gass fra norsk sokkel.
• Jeg slutter meg til dette. 
• For meg er det utenkelig å snakke om at denne næringen nærmer seg slutten. Denne virksomheten skal vi holde på med i generasjoner. Jeg hører ikke til den generasjonen pilitikere som kan stå på Stortingets talerstol og si at det er over.
Eksport av energi er fattigdomsbekjempelse
• Verden trenger mer og moderne energi for å løfte millioner ut av fattigdom.

Tilgang på moderne energi:
• 5 dager i desember i fjor bodde min Statssekretær Eli Blakstad hos en familie ute på landsbygda i Ghana. De to første dagene var strømmen borte – uten problem for daglige gjøremål.  
• Barna hentet vann fra brønnen i landsbyen og bar hjem i store baljer på hodet.
• Maten ble kjøpt på marked hver dag -  ikke noe behov for kjøleskap, og tilberedelse foregikk på åpen ild.  Klesvaksen var for hånd i kaldt vatn.  Dagen startet ved soloppgang kl 05.00 og hanegal og avsluttet kl 19.00 når mørket kom.
• Men dette livet krevde arbeidsinnsats. 
• Barna var oppe kl 05.00  -  det måtte fyres opp på grua i kjøkkenet.  Gårdsplassen skulle kostes  - der hadde sauer og geiter opphold seg om natta, vann måtte hentes  og varer til markedet skulle også bæres.  Halv åtte rakk de så vidt en dusj i kaldt vatn fra ei bøtte og med skrubb, før avgang til skolen.    Det var vanskelig å konsentrere seg på skolen.  De ivrige sov i friminuttene og de andre sov litt i timene.   
• Med sikker tilgang på energi kunne familien hatt innlagt vann, og brukt varmt vann for å bedre hygienen. Matlaging over osen fra bålet på kjøkkenet kunne vært unngått. 
• Ungene kunne konsentrert seg om skole og utdanning.
• Moderne energi bedrer likestilling – gir helseeffekter. 1,3 mill rammes av kullosforgiftning kunne vært unngått.
• 1,5 milliarder mennesker er i dag uten tilgang til elektrisitet.
o Bedrer likestilling. Eksempler: det er ofte kvinner som bærer vann og sanker ved.
o Gir direkte helseeffekter. Eksempler: 1,3 millioner mennesker dør hvert år av kullosforgiftning ved matlaging, nedgang i spedbarnsdødelighet.

• Det er en sterk korrelasjon mellom velstand og energibruk. Alle FNs tusenårsmål bremses når folk ikke får tilgang til energi.
• Jeg er opptatt av at Norge fortsatt skal være en av verdens største bidragsytere til energisikkerhet - med energi produsert av en industri i verdensklasse. Vi skal være best på miljø, effektivitet og utvikling.
• Når verden som helhet trenger mer energi og vi samtidig skal håndtere klimautfordringene vi står overfor er det viktig at også energiproduksjonen er så effektiv og rasjonell som mulig.
• Vi har gode resultater også på dette området i Norge. Men vi kan ikke hvilke på laurbærene – vi må stadig bli bedre. Stadig finne nye, mer effektive måter å bruke energi.
• At andre har behov for energi, er ikke det samme som at vi skal fortsette som før. Det forskjell på I-land og U-land. Hvis utviklingsland må velge: klima eller utvikling?

Hele samfunnet til gode
• Også vår forvaltning av petroleumsressursene er i verdensklasse.
• Da norsk oljepolitikk og de 10 oljebud ble utformet på begynnelsen av 70-tallet var det et grunnleggende prinsipp at:
• ”… det skal utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkelen utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode”.
• Hovedinnholdet i de 10 oljebud og sitatene står seg godt, selv etter 40 år.
• Politikken som da ble staket ut var framsynt og bygget på bred politisk enighet. Også i dag er det er bred støtte for norsk oljepolitikk. Konsensus er viktig for langsiktig og stabil næringsutvikling.

• Hovedlinjene i norsk oljepolitikk står fast og det solide, langsiktige, og arbeidet som ble gjort da oljeæraen begynte for alvor i Norge tidlig på 70-tallet, er til stor inspirasjon hver dag – og ikke minst i arbeidet med den kommende petroleumsmeldingen. Vi står på skuldrene til kjemper.

---  ---

Nord-Norge – avgjørende på lang sikt:
• Mer enn halvparten av våre havområder med petroleumspotensial er ennå ikke åpnet.
• Disse havområdene ligger hovedsakelig utenfor Nord-Norge.
• Disse områdene er norsk petroleumsvirksomhet avhengige av på lang sikt.
• Nye drivverdige funn byr på store muligheter.
• Nyheten om Skrugard er et stort løft for petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
• Funn av denne størrelsen viser at det fortsatt er et stort potensial på norsk sokkel.
• Funn som kan løfte ny infrastruktur er spesielt viktige for å sikre kontinuitet i investerings- og aktivitetsnivået i nord.
• Det er også gledelig at de som har satset lenge på Barentshavet nå får uttelling med Skrugard.
Hvordan utløse ringvirkninger?
• Petroleumsvirksomheten i Norge har uten tvil endret folks liv til det bedre.
• Det er ingen annen enkeltnæring i moderne tid som på samme måte har forbedret vår økonomi og levestandard.
• På mange måter er Norge et atypisk land. Bosetningsmønsteret for eksempel er i sammenligning med Sverige veldig forskjellig. Vi har spredt bosetning over hele landet. Våre mest verdiskapende næringer finner vi langs kysten.
• Når aktiviteten trappes opp i nord, skal vi ta lærdom av de erfaringene som er gjort siden 1969 og Ekofisk.
• Jeg mener at lokale og regionale ringvirkninger henger på tre sentrale pilarer:

o Drivverdige funn er en nødvendig forutsetning – og vi ser særlig lokale og regionale ringvirkninger ved utbygging og drift nært land.
o Tilgang til arbeidskraft i regionen med riktig kompetanse.
o Eksisterende lokalt næringsliv og dets evne til å utnytte de nye mulighetene. Ønske og vilje til omstilling og videreutvikling.

Pilar 1: Drivverdige funn
• Feltutbygginger gir erfaringsmessig betydelige ringvirkninger lokalt og regionalt.
• I Hammerfest har Snøhvitprosjektet gitt Hammerfest en positiv utvikling, både befolknings-, sysselsettings- og næringsmessig.
• Men også andre utbyggingsløsninger gir effekter. Utbyggingen av Goliatfeltet vil ytterligere bidra til positive ringvirkninger i regionen.  Med forventet driftsfase på 15 år vil lokale bedrifter kunne bygge opp kompetanse og aktivitet og bli viktige leverandører.

Pilar 2: Kompetent arbeidskraft
• De naturgitte ressursene er det klare utgangspunktet. Det får vi ikke gjort noe med, men hva vi gjør ut av de ressursene som eksisterer er opp til oss.
Mulighetene som ressursene gir må vi skape selv. Ringvirkninger kan ikke vedtas. Mulighetene må skapes lokalt og regionalt,Ved at lokale og regionale aktører tar del i petroleumsvirksomheten.
• Erfaringer fra Nordsjøen tilsier at utdanningsnivået lokalt og regionalt spiller en sentral rolle for hvor stor andel av aktivitetene det lokale næringslivet skal kunne ta.

• Det finnes allerede utdanningstilbud i landsdelen for ungdom som ønsker å velge petroleumsrettede utdannelser:
o Universitet i Tromsø
o Høgskole i Bodø, Narvik og Alta
o Fagutdanning i VGS på Helgeland

• Tilgang på riktig kompetanse er nødvendig for lokal rekruttering og for at oljeselskap og leverandørbedrifter skal kunne etablere seg.
• Dette igjen styrker bosetningen.
• Det er nødvendig med lokal og regional legitimitet. Da må ha ringvirkninger på land.
• Flyvertinne – hyggelig – ilandføring, eller la ligge. Fikk te og ble enige. Poeng: Myndigheter og næring: Dette må bli den samme myndigheten for Nord – Norge som det har vært for landet ellers. Og hvis dere, industrien, ikke gjør jobben deres her→så får ikke jeg gjort min.

• Selv om en ikke klarer å fylle kompetansearbeidsplassene med lokale og regionale krefter i en innledende fase, vil en likevel se betydelige ringvirkningseffekter dersom det gjøres drivverdige funn.

Pilar 3: Eksisterende næringsliv og dets omstillingsevne– kollektiv kompetanse
• Foruten individuell kompetanse og utdanningsnivå er det lokale næringslivets omstillingsevne av stor betydning for hvilke ringvirkninger som skapes.
• Det forsvinner og skapes omtrent 10-15 pst. nye arbeidsplasser i Norge hvert år.  Dynamikk er viktig. Forandring er viktig. Alternativet til omstilling er nedgang.
• En nøkkel til suksess er å bygge videre på noe man allerede er gode til.
• For eksempel: Hvor mange supplyskip ble bygget i Norge på 60-tallet? Ingen.
• Leverandørindustrien på Sunnmøre er et godt eksempel der det eksisterende næringslivet har vist omstillingsevne
• Sunnmøre har vokst frem som ett av de mest industrialiserte områder i landet. Maritim kompetanse har vært avgjørende i utviklingen av det som i dag er en høykompetent leverandørindustri i verdensklasse. (For 50 år siden: Konfeksjonsindustri.)
• Samspillet mellom rederi, konstruktører, verft og utstyrsleverandører karakteriserer miljøet.
• Erfaringer fra Nordsjøen viser at ulike næringer over tid bindes sammen i tettere koblinger og utvikler samarbeidsrelasjoner knyttet til utnyttelse av kapasitet og kompetanse.

• Nord-Norsk næringsliv står overfor store muligheter:
o Regionale og lokale kostnadsfortrinn gjennom nærhet til investeringer og drift. Dette gir lavere transportkostnader, reisekostnader og kortere beredskapstid...
o det Viktig å bruke disse fortrinnene til å påta seg stadig mer krevende oppdrag og på denne måten utvikle kompetanse og fortrinn.
o Det er viktig å legge til rette for at sentrale aktører kan etablere seg lokalt. Tilstedeværelse av sentrale aktører vil bedre lokale og regionale aktørers mulighet for å vinne kontrakter.  Penger og makt betyr mye.

• Nord-Norge har et maritimt utgangspunkt med potensial.
o Fiskerier med et bredt spekter av store og små fiskefarøy.
o Kystnær passasjertrafikk
o 40 operative verft
o Utstyrs- og tjenesteleverandører

Adressering av de tre pilarer – hvem gjør hva?

Sentrale myndigheters ansvar
• Fundamentet er at det finnes nye petroleumsressurser som det er lønnsomt å bygge ut. Vi må derfor gjøre nye funn.
• Dette er mitt ansvarsområde.
• Det hadde vært fint å kunne vedta olje- og gassfunn. Slik er det dessverre ikke.
• Men det er mitt ansvar å sørge for at vi utforsker våre havområder på en best mulig måte.
• Dette oppnås gjennom en samtidig satsing på leting i modent område, leting i umodent område og utforsking av uåpnede områder.
Leting i modne områder
• Leting i modent område dekkes av TFO-ordningen.
• Jeg lyste nylig ut TFO 2011 som inneholdt en stor arealmessig utvidelse.
• Med TFO 2011 ønsker jeg å legge til rette for en rask og effektiv utforskning av modne havområder utenfor Nordland.
• Gjenopptakelse av aktivitet utenfor Troms og Finnmark vil gi nytt areal for fremtidige utlysninger.

Leting i umodne områder
• Leting i umodent område dekkes av de nummererte rundene.
• Havområdene utenfor Nord-Norge blir stadig viktigere i konsesjonsrundene.
o Barentshavet var hovedfokuset for 19. konsesjonsrunde.
o 20. konsesjonsrunde innebar en satsing på nordområdene.

• Jeg vil snart tildele 21. runde der det vil være mange nye tildelinger i Barentshavet.

• I Barentshavet er det nå aktivitet i alle faser:
o Snøhvit i drift og videreutvikling vurderes
o Goliat under bygging
o En rekke letebrønner skal bores i 2011 og 2012
o Stor interesse for Barentshavet i TFO og nr. runder
o Interessen blir neppe mindre etter Skrugard.
o Nye områder tilgjengelig for framtiden
= Godt grunnlag for vekst og utvikling.

Uåpnede områder
• På lang sikt er utforsking av våre uåpnede områder er viktig.
Nordøstlige Norskehav
• OED har igangsatt prosessen med kunnskapsinnhenting i den nordøstlige delen av Norskehavet.

Avgrensningsavtalen med Russland
• Avgrensningsavtalen med Russland er en avtale for historiebøkene.
• Avtalen innebærer en viktig utvidelse av våre prospektive områder.
• Enigheten åpner for aktivitet, verdiskaping, ringvirkninger og økt samarbeid både på myndighetsplan og mellom norske og russiske selskaper.
• Når begge land har ratifisert avtalen vil vi igangsette en konsekvensutredning (KU).

Denne regjeringen er uhyre opptatt av landets utvikling, at hele landet tas i bruk. Det er viktig for regjeringen at det føres en forutsigbar og næringsvennlig politikk. De mulighetene som petroleumsvirksomheten gir landet skal utforskes utnyttes på en forsvarlig og langsiktig måte.  Regjeringen leverer meget godt på dette, hver eneste dag.

Industriens ansvar:
• Industrien har selvfølgelig et ansvar for å følge opp.
• Det er derfor gledelig å se at TFO-ordningen er attraktiv, samtidig som det er stor interesse for areal som utlyses i de nummererte rundene.
• Det er også gledelig å se at petroleumsaktiviteten i nord tar seg kraftig opp.
o I løpet av de siste to årene er det kun boret en letebrønn i Barentshavet
o Jeg håper på nye og gode nyheter fra de 12-14 planlagte brønnene for 2011 og 2012.
• Å få lønnsomhet i funnene er avgjørende for å få utbygginger og derved lokale og regionale ringvirkninger.
• Justeringer av regelverket foretas når det er mulig uten at det går på bekostning av HMS. Harmonisering av kravene til utslipp til sjø slik at de er de samme på hele norsk sokkel, er et slikt eksempel.

Lokalt og regionalt ansvar

Utdanning og kompetanse
• Dere som holder til lokalt og regionalt har et eget ansvar
• Å stimulere ungdom til utdanning er en åpenbar begynnelse og forutsetning for suksess i framtiden
• Tid å modne fram kompetanse og gode kandidater.
• Oppfordringen til unge er: Lær dere fag som brukes i petroleumssammenheng. Næringen har et svært langt perspektiv. Dessuten er byr realfagskompetanse på muligheter i en rekke andre næringer.
• Jeg er glad for at Hammerfest Videregående Skole er pilot for dette prosjektet og samarbeider med lokale energibedrifter og for at Alta Videregående Skole har inngått samarbeid med oljeselskapet North Energy.
• Dette er viktig for byggingen av lokal kompetanse!  Realfagskompetanse er en høyt etterspurt kompetanse også utenfor petroleumsvirksomheten.

•  For å kunne få langsiktige ringvirkninger viser all erfaring at vi må ha:
o Et tilpasningsdyktig lokalt og regionalt næringsliv
o Kompetansebygging
o Skoleplasser
o Nettverk
o Infrastruktur

Mitt budskap er: Grip sjansen – vær aktive og tenk langsiktig Sentrale myndigheter skal tilrettelegge, men lokale myndigheter og befolkningen må gripe muligheten ved å:

 Stille seg til rådighet for virksomheten.
 Unge må utdanne seg for petroleumsvirksomheten – her kreves høyere (realfags)utdannelse
 Det er ingen ting som kommer av seg selv – tenk langsiktig og legg sten på sten

- - Forstår at 6 ordførere kvitterte ut at de ser petroleumsvirksomheten som en viktig del av framtia og at de tar ansvar.
Jeg er i sluttfasen i arbeidet med en stortingsmelding om olje- og gasspolitikken. Denne næringen har betydd mye for utviklingen av fedrelandet de siste tiårene. Den er en viktig del av nyere norsk historie. Den har styrket vår identitet som et teknologisk avansert land. Verdens beste land å bo i.

Viktigheten av næringen mener jeg også bør speiles i de navn vi gir nye felt. Vi har nærmest brukt opp navn fra Norrøn mytologi – navn fra eventyr av Grim eller fra Harry Potter har ikke noe å gjøre med vår viktigste næring.

I stortingsmeldingen vil jeg derfor foreta endring i navnepolitikken. Nye, viktige funn – som Skrugard. Gratulerer med funn, dette er en stor mulighet og det kan a et betydelig områdepotensial.Vil når de bygges ut få navn som setter dem inn i en nasjonal kontekst og historieskriving. Funn som representerer et sprang eller langt skritt framover for næringen landsdelen eller landet, skal ha navn som forbindes med tilsvarende størrelser her hjemme.

Hvem kan fortjene å få det nye funnet oppkalt etter seg? Jeg mener vi da må på øverste hylle. Der finner vi mannen på bildet bak meg – Johan Sverdrup – parlamentarismens far. For meg er han et symbol på et avgjørende framskritt for vårt demokrati og gjennompripende forbedringer av vårt samfunn – på samme måte som forhåpentligvis det nye funnet vil være for petroleumsvirksomheten i nord landsdelen bidra til å trygge hele vårt samfunn for framtiden.

På det viset binder vi fortid og fremtid sammen. Forteller historien om Norge på nye vis – og bidrar til at min generasjon og de som kommer etter får et forhold til det som er gjort før.

Jeg vil avslutte gjennom  å sitere fra St. mld. nr. 25 (1973-75) om ”Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn”, forfattet av Per Kleppe i Brattelis regjering. Der heter det i kap. 1.2 om Virkninger for det norske samfunn: ”Petroleumsfunnene i Nordsjøen gjør at vi som nasjon blir rikere. Regjeringen mener at en i første rekke må benytte de nye muligheter til å utvikle et kvalitativt bedre samfunn.”

Dette gjelder også i dag og for ressursene utenfor Nord-Norge.

Takk for meg!