Ingen fleip, Osmundsen

Terje Osmundsen hevder i Aftenposten 6.9 at jeg kommer med udokumenterte påstander om energisituasjonen i verden.

Det vil ta for mye plass å gå inn i samtlige av ”tesene” Osmundsens presenterer. Men for å ta noen av de mest sentrale: Osmundsen viser blant annet til det internasjonale energibyrået (IEA), som også siteres i petroleumsmeldingen. Han hevder at jeg avskriver muligheten til at verdenssamfunnet kan nå 2-gradersmålet.  Det stemmer ikke. Regjeringen støtter 2-gradersmålet. Poenget mitt er at dersom vi når målet, viser IEAs anslag at fossil energi fortsatt vil  ha en andel på 62 prosent av det totale energiforbruket i 2035.

Jeg er enig med Osmundsen i at lave priser på fossil energi vil kunne føre til økt forbruk av disse energibærerne. Men det er lite som tyder på at etterspørselen vil bli lavere enn det vi ser i dag. I 2-gradersscenariet har da også IEA lagt til grunn at oljeprisen vil fortsette å stige helt opp til 170 dollar per fat i 2035.

Osmundsen etterspør dokumentasjon på at klimagassutslipp per produsert enhet i Norge er blant verdens laveste. Dette er dokumentert gjennom data fra OGP (International Association of Oil and Gas Producers) og miljødata fra norsk sokkel. Osmundsen har rett i at utslippene per produsert enhet fra norsk sokkel er stigende. Dette er en naturlig konsekvens av økt utvinning og at mange av våre felt produserer i senfase. Men jeg synes ikke vi uten videre skal overgi vår posisjon blant verdens beste på dette området. Derfor vil jeg blant annet arbeide for å fremme mer effektive teknologier for økt utvinning.

Jeg registrerer at Osmundsen er enig i at norsk gass kan redusere kullforbruket i Europa. Det er gledelig. Bruk av gass gir omtrent halvparten så mye klimagassutslipp som bruk av kull. Men det er ikke riktig, slik Osmundsen påstår, at det er de lave gassprisene eller kapasiteten i rørene som begrenser norsk gasseksport. Siden 1990 har eksporten blitt tredoblet. I dag selges gass i Nord Europa for omtrent to kroner per kubikkmeter, det er historisk sett en høy pris.

Osmundsen blåser av at Norge vil øke fornybarandelen til 67,5 prosent. Intet annet land i EU/EØS-området har en tilsvarende fornybarandel. Et virkemiddel er avtalen med Sverige om elsertifikater. Den vil samlet tilføre Norge og Sverige 26,4 terrawattimer innen 2020, eller rundt en femtedel av den årlige norske kraftproduksjonen. Skal vi klare å møte en av klodens aller største utfordringer, nemlig klima- og energiutfordringen, er vi nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må utbygge fornybare kilder samtidig som vi må innse at fossil energi har en plass i vår framtidige energimiks.