Konsekvenser for norsk energipolitikk og politisk oppfølging

Statssekretær Eli Blakstads innlegg på Klimaforum 24. mai om FNs klimapanels spesialrapport om fornybar energi.

Jeg vil  starte med å takke de norske ekspertene som har deltatt aktivt i arbeidet, Tormod Schei, Ånund Killingtveit og Øystein Ulleberg, samt alle andre norske som har kommentert og vurdert innholdet. Jeg er glad for at norske eksperter har vært sterkt involvert i arbeidet med denne store og viktige rapporten.

Rapporten fra Klimapanelet er den mest omfattende rapport på temaet fornybare energi vi har til nå. Den vil bli et sentralt referanseverk hvor mange ekspertmiljøer og land føler eierskap. Jeg håper og tror at rapporten vil påvirke landenes politikk fremover til å bygge ut mer fornybar energi.

Produksjon og bruk av energi står for om lag 2/3 av de globale klimagassutslippene. Det skyldes at fossile energikilder står for om lag 80 prosent av verdens energiforsyning. Dersom vi skal nå togradersmålet, må verden redusere utslippene fra produksjon og bruk av energi.

Vi må møte denne økte etterspørselen og samtidig få til en energipolitikk som reduserer klimagassutslippene. Det blir ikke enkelt, men gir oss spennende utfordringer og muligheter.

Jeg synes det er spennende og viktig at rapporten tydelig synliggjør  fornybar energi som en ikke homogen sektor.  

Fornybar energi har et bredt anvendelsesområde fra produksjon av elektrisitet og varme til drivstoff. I tillegg kan fornybar energi brukes både som lokal energiforsyning der den produseres eller den kan transporters innenfor et integrert system over store avstander for bruk i helt andre regionale områder. 

Dette gjør at fornybar energi er viktig og har stort potensial til å møte verdens behov for ren og klimavennlig energi samtidig som det gir både lokal energisikkerhet og kan bidra til økonomisk utvikling.  

Internasjonal virksomhet
Norge og OED er aktiv i en rekke internasjonale organisasjoner og aktiviteter som bidrar til å fremme økt bruk av fornybar energi.

Det internasjonale energibyrået IEA har flere såkalte Implementing Agreements også innenfor fornybar energi. Norge deltar aktivt i flere av disse, bl. a. vindkraft og vannkraft samt forskning.

Tilgang til energi er en forutsetning for økonomisk utvikling. Norges bistandsengasjement innen energisektoren har lange tradisjoner. Norge har gjennom initiativet Ren energi for utvikling, som ble lansert i 2007, ønsket å bidra til at utviklingsland kan velge en utviklingsbane som bidrar positivt i klimagassregnskapet. Initiativet omfatter all norsk bistand under paraplyen ren energi, både bilateralt og multilateralt.

IRENA er det nylig opprettede internasjonale byrået for fornybar energi. Norge er medlem og OED har vært aktivt med fra starten i det som nå er blitt verdens første internasjonale organisasjon med utelukkende fokus på fornybar energi og som er åpen for alle land. Allerede 150 land er blitt med

Framtidas vannkraft vil bli enda mer bærekraftig blant annet ved hjelp av gode internasjonale standarder og verktøy som bedre kan evaluere enkeltprosjekters bærekraft på en objektiv måte. Norge er største sponsor av den internasjonale vannkraftforeningen – IHA - sitt Forum for å utarbeide bærekraftsstandarder sammen med industrien, myndigheter, sivilt samfunn og banker.

I den nylig framlagte stortingsmelding 14 – Mot en grønnere økonomi - skriver regjeringen at bistandsarbeidet fremover vil ha fire hovedpilarer. En av disse hovedpilarene er at vi vil være en pådriver for en grønnere økonomi. Norge skal være en pådriver for at det skal bli mer attraktivt for utviklingsland å velge utviklingsstrategier basert på lavutslipp og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Norge vil særlig bidra til en bedre utnyttelse av fornybare energikilder i fattige land.

Vår innsats er i utgangspunktet nøytral i forhold til valg av teknologier. Dette må baseres på landenes egne planer og prioriteringer, og våre bidrag skal være etterspørselsbasert. Vi er opptatt av å få til de rette tiltak til rett tid. Etterspørselen retter seg ofte mot vannkraft, som er den sektor hvor Norge har industrien og etablerte fagmiljøer.

OED har opprettet Norwegian Renewable Energy Partners – INTPOW - i partnerskap mellom myndighetene og fornybarnæringen for å spre norsk fornybarkompetanse internasjonalt. INTPOW ble etablert i 2009 og jobber for økt grad av internasjonalisering av den norskbaserte fornybarnæringen og for bevaring og utvikling av kompetanse.

Jeg har nå vært innom deler av det globale bildet. Hva betyr så rapportens konklusjoner for Norge og vår hjemlige politikk?

Norge som fornybarnasjon
Norge har store fornybarressurser! Vi er godt rustet fra naturens side og har både vannkraft, vindkraft og bioenergi.

Gjennom 110 år med vannkraft har bygget opp en kunnskapsrik næring som gir oss en 97 % fornybarandel i el produksjonen og 60 % fornybarandel iht. EUs beregningsmåte. Internasjonalt er dette svært høy andel og spesielt for et utviklet industriland.

Norge har alltid hatt fokus på miljømessige gode prosjekter og jeg er derfor glad for rapporten ikke trekker opp en diskusjon ut fra liten og stor vannkraft og hva som er bærekraftig eller fornybart ut fra et størrelseskriterium. For Norge er all vannkraft, uansett størrelse, fornybar. Jeg er helt enig med det som sies i rapporten her. Vi er opptatt av at hvert enkelt prosjekt er unikt og må behandles deretter med tanke på blant annet miljøkonsekvensene.

Hva vil klimatilpasningene og EUs politikk kunne si for norsk vannkraft?
En tettere systemintegrasjon med flere kabler kan gi oss nye muligheter som leverandør av balansekraft til Europa. Vi har ca 50 % av Europas reservoarkapasitet. Mer sol og vind i Europa treneger back-up fra regulerbar kraft. Skal de gass eller vannkraft? Her er det imidlertid mange krevende spørsmål som dukker opp og som må analyseres grundig.

Norsk politikk for fornybar energi nasjonalt
Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og vi skal være verdensledende innenfor utviklingen av fornybar energi. Dette betyr at vi blant annet
• Mer fornybar kraftproduksjon
• Mer nettutbygging
• Utveksling med våre naboland
• Energiomlegging og energieffektivisering

Jeg er derfor glad for at rapporten tar for seg viktigheten av politisk støtte, gode rammeverk og insentivordninger for å fremme nye prosjekter innen fornybar energi. Norge har vært heldig som har rikelig med vannkraft som har vært billig å bygge ut. For å få inn andre energikilder er det imidlertid viktig med gode politiske beslutninger.

Det felles sertifikatmarkedet med Sverige er trolig den viktigste enkeltsatsingen for å få økt fornybar kraftproduksjon. 

Rammene for det felles elsertifikatmarkedet ble lagt i september 2009. Målet er å finansiere til sammen en økning på 26,4 TWh år fra innen 2020. Det tilsvarer 10 prosent av total kraftproduksjon i de to landene! Systemet skal være teknologinøytralt, og landene skal ha likt ambisjonsnivå for økning i produksjonen.

Det er enighet om at det ligger godt til rette for vindkraftutbygging i begge land.
I Norge vil det i tillegg komme mer vannkraft, mens det trolig vil komme mer biobasert kraftproduksjon i Sverige.

Det er mye som skal legges på plass nå i løpet av 2011. Det jobbes iherdig med alt dette og prosessene skal skje i god tid før oppstarten av det felles markedet i 2012.

Enova vil fortsatt være et viktig verktøy for piloter/demoer for ny teknologi og fortsatt energieffektivisering Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energiforbruk og energiproduksjon. Økt forsyningssikkerhet innenfor rammene av miljø- og klimapolitiske mål er viktig.

I tillegg vil Enova fortsatt forestå et tilbud rettet mot demonstrasjon av nye teknologier

Vi konsesjonsbehandler som aldri før – 80 konsesjoner i året, vi har styrket konsesjonsbehandling i NVE og OED og har lagt til rette for særlig småkraft.

I perioden 2006-2009 ble det gitt tillatelser til vann- og vindkraftprosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh pr år. Enda viktigere enn at det er gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som er satt i drift.
I perioden 2006-2009 ble det satt i drift prosjekter med forventet produksjon på 3,5 TWh pr år.

En slik stor satsing har også sine utfordringer. Regionvis koordinering av konsesjonssaker har vært viktig for å sikre at både ressursutnyttelse og virkninger av flere prosjekter i samme området kan vurderes i sammenheng.

Styrking av nett er svært viktig for å legge til rette for integrasjon av mer fornybar energi inn i kraftsystemet. Det er tre hovedgrunner til at vi bygger nett:
- å styrke forsyningssikkerheten,
- bidra til verdiskapningen
- å støtte oppunder klimapolitikken

Norge deler EUs ambisjoner på fornybar energi, og er enig i at fornybardirektivet er EØS-relevant. Når det gjelder fornybar energi er det grunn til å merke seg at Norge er i en helt annen situasjon enn EU. Vår fornybarandel i 2005 var 58 %, og den har økt til 62 % i 2008. Vi er innstilt på å øke vår fornybarandel utover nivået i 2005, og å ta målet om 10 % fornybarandel i transportsektoren.

Norge er nå i samtaler med Kommisjonen, så snart vi har en løsning vil direktivet følge ordinær EØS/EU-prosess og gjennomføres i Norge.

Halvparten av vår energibruk er elektrisitet som igjen er nær 100 % fornybar vannkraft. Vår utfordring når det gjelder forsyningssikkerhet er derfor knyttet til tilsigsvariasjoner, og ikke at vi skal fase ut fossil elektrisitetsproduksjon.

Vi har fremmet havenergiloven for å legge til rette for utbyggere energi til havs. Å få på plass et forutsigbart og langsiktig rammeverk er svært viktig for de aktørene som planlegger prosjekter særlig innenfor offshore vindkraft.

For å bidra til å videreutvikle eksisterende og utvikle nye fornybarteknologier har vi satset tungt på forskning de seneste årene. Det har skjedd en sterk økning av den økonomiske innsatsen fra 2007 og frem til i dag. Opprettelsen av 8 forskningssentre for miljøvennlig energi er et viktig ledd i dette arbeidet. De fleste av disse jobber innenfor vind, sol, og vannkraft og systemintegrasjon.

Avslutningsvis er jeg glad for at Klimapanelet anser fornybar energi som en svært viktig del av løsningen på klimautfordringen. Konklusjonene i rapporten viser blant annet at det er teknisk mulig å ha en energiforsyning i 2050 som er 80 prosent fornybar og at vi har tilstrekkelig med fornybare energiressurser i verden.
Rapporten peker videre på at hovedutfordringene ligger på det økonomiske og politiske/administrative plan. Jeg vil også legge til at det er utfordringer med å vinne folks aksept for nye utbygginger og vi må derfor være bevisste på å få til prosjekter som er gode miljømessige og til en akseptabel kostnad.
Oppfølging av umodne teknologier og ikke minst systemintegrasjon av energikilder uten lagringsmuligheter krever også mye av oss.

Dette betyr at vi som politikere må treffe flere viktige valg som gjør fornybar energi konkurransedyktig. Jeg føler at Norge har vært og er en aktiv pådriver innenfor fornybar energi.