Norge og Tyskland utvider samarbeidet på energiområdet

Norge og Tyskland utvider samarbeidet på energiområdet

Artikkelen er skrevet av Tysklands nærings- og teknologiminister og viseforbundskansler Philipp Rösler og Norges olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Det norsk-tyske energipartnerskapet har utviklet seg gjennom flere tiår. Tyskland får rundt en tredjedel av sin gassforsyning fra Norge og begge land er opptatt av fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak. Et annet viktig område er utbyggingen av det europeiske strømnettet, som vil ha stor betydning for kraftforsyningssikkerheten både i Norge og EU.

Både Norge og Tyskland har i den siste tiden truffet viktige veivalg for utviklingen av energisektoren.  Disse veivalgene har gjort det naturlig å forsterke vårt samarbeid gjennom å etablere to bilaterale arbeidsgrupper som skal se nærmere på balansekraft og økt integrasjon i strømmarkedet og CO2-fangst og lagring.

I Norge la regjeringen i juni i år frem en stortingsmelding om petroleumsvirksomheten. Der fremgår det at regjeringen vil arbeide for at naturgassproduksjonen blir opprettholdt på et høyt nivå i lang tid fremover. Videre er det nye felles elsertifikatmarkedet med Sverige et viktig virkemiddel for å få utløst investeringer i ny fornybar kraftproduksjon. Målet er at dette markedet skal gi 26,4 TWh ny kraftproduksjon i Norge og Sverige i 2020.

Den tyske regjeringen har lagt frem en langsiktig plan for en omfattende omlegging av Tysklands energiforsyning – det såkalte energikonseptet. Denne, sammen med en energipakke som ble vedtatt i juli i år, danner rammen for Tysklands vei inn i den fornybare energiens tidsalder. Innen år 2050 skal mesteparten av Tysklands energiforbruk stamme fra fornybare kilder. Utslipp av drivhusgass skal reduseres med minimum 80 % i forhold til utslippsnivået fra 1990. Etter de alvorlige hendelsene i Fukushima, har Tyskland vedtatt at samtlige atomkraftverk skal stenges senest innen utgangen av 2022. Dette er ambisiøse satsninger som krever en dyptgripende modernisering av hele energinæringen i Tyskland. I tillegg til videre satsning på fornybar energi, vil man i Tyskland i de kommende årene fokusere spesielt på å bygge ut den energimessige infrastrukturen. Det må bygges strømnett slik at strøm fra fornybare energikilder kan transporteres frem til forbrukerne. Utover dette vil Tyskland også ha behov for fleksible kraftverk (f.eks. gasskraftverk) og nye lagringsmuligheter for strøm.

Tyskland og Norge har i mange år hatt langsiktige kunde- og leverandørforhold i gassektoren. Dette sikrer lønnsomheten for de store investeringene som produsentene må påta seg. I et liberalisert og rask skiftende gassmarked må selgerne og kjøpernes interesser ivaretas på lik linje.

Nesten hele den norske kraftproduksjonen kommer fra vannkraft. Vannkraft er en verdifull ressurs fordi den er både fornybar og fleksibel. Imidlertid er norsk kraftforsyning sårbar i år med tørt og kaldt vær, fordi vannkraftsproduksjonen da blir lavere. Forbindelser til andre land er da viktige for å sikre norsk kraftforsyning. Stor satsing på vindkraft i Tyskland innebærer også utfordringer, ettersom vindkraft ikke kan reguleres i takt med forbruket. Norge har den største magasinkapasiteten for vannkraft i Europa. Magasinene gir mulighet for kraftproduksjon når det ikke blåser og de kan spare på vannet når det blåser mye. En tettere kobling av landenes kraftsystemer vil derfor bidra til økt forsyningssikkerhet i begge land.

Det er planer om en overføringsforbindelse mellom Norge og Tyskland. Etablering av nye overføringsforbindelser mellom land er tidkrevende prosesser. Blant annet er et robust nett på land en forutsetning for å kunne realisere slike planer. Arbeidsgruppen som vi nå har nedsatt skal styrke kontakten mellom departementene og blant annet se på hvordan samspillet mellom det norske og tyske kraftsystemet kan videreutvikles til det beste for begge land.

De meget gode energiforbindelsene mellom Tyskland og Norge gjenspeiles i vårt samarbeid på multilaterale arenaer. I juli overtok Tyskland formannskapet for Østersjørådet etter Norge. I mai 2012 arrangeres det i den forbindelse en energiministerkonferanse i Berlin, hvor energiministrene fra alle landene i Østersjøområdet vil delta – og hvor vi to også vil møtes igjen.

Dr. Philipp Rösler og Ola Borten Moe