Petroleumsvirksomheten går Nordvegen (innlegg)

Oljeeventyret startet sør i Nordsjøen. Vi gikk etter de største og ”enkleste” mulighetene først. I 1971 var vi i gang for fullt, produksjonen fra Ekofiskfeltet startet. Siden skulle det gå 22 år før det første feltet i Norskehavet kom i produksjon. Året var 1993. Feltet var Draugen. Med åpningen av Snøhvitfeltet i 2007 fikk vi produksjon også fra Barentshavet.

En næring for framtida…
Olje og gass er Norges største næring, en næring som har framtida foran seg. Etter 40 års virksomhet har vi produsert om lag 40 prosent av ressursbasen. Næringen har skapt store verdier for generasjoner, og nye generasjoner nordmenn vil nyte godt av ressursene vi ikke har utnyttet ennå. Det handler ikke bare om penger på bok, men også om arbeidsplasser i hele landet.

Rett før sommeren la jeg fram en petroleumsmelding. Der presenterer jeg et offensivt bilde for framtida til norsk petroleumsvirksomhet. For at dette skal bli en realitet kreves en parallell satsing på fire områder. Vi må øke utvinningen fra felt som er i produksjon. Vi må bygge ut drivverdige funn. Vi må lete i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet og til sist må vi åpne nye områder for petroleumsvirksomhet.

Det er ikke åpnet nye områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel siden 1994. Mye av arealet som er åpnet er godt kjent, mens andre deler fortsatt er mindre utforsket. I det siste er det gjort flere oppløftende funn på deler av sokkelen som er forholdsvis godt kjent. Disse funnene vil bidra til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. På litt lengre sikt trenger vi nye områder for å gjøre nye store funn. De mest interessante mulighetene ligger nemlig i områder som ikke er åpnet, i all hovedsak utenfor kysten av Nord-Norge.

… der Nord-Norge er stadig viktigere
Snøhvitfeltet åpnet Barentshavet som et nytt petroleumsområde. Utbyggingen av Goliat vil ta dette et skritt videre. Oljefunnet Skrugard vet vi vil sikre videre utbyggingsaktivitet også etter at Goliat er satt i produksjon. I tillegg er det helt nylig gjort to spennende gassfunn i Barentshavet.

Jeg er opptatt av at lønnsom aktivitet til havs også skal gi grunnlag for ringvirkninger på fastlandet. Erfaringene fra Snøhvit, Goliat og felt i Norskehavet viser at større utbygginger til havs gir betydelige lokal og regionale ringvirkninger på fastlandet i nord. Slik skal det være og jeg vil legge til rette for at nordnorsk næringsliv skal ha mulighet til å delta som konkurransedyktige leverandører til petroleumsaktivitet i regionen. Men da må også lokalt næringsliv kjenne sin besøkelsestid og være beredt når mulighetene byr seg.

Selv om nye funn gir lyse utsikter for årene foran oss er det behov for nytt areal for å sikre et jevnt aktivitetsnivå også på lengre sikt. I kjølvannet av den historiske delelinjeavtalen med Russland vil jeg starte en åpningsprosess for våre nye områder i Barentshavet Sør. Vi er også i gang med en tilsvarende prosess for norske havområder rundt Jan Mayen.
I tillegg starter jeg nå kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet. Kunnskap fra denne prosessen skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet.

Lokal forankring
Vi har allerede god kunnskap om Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Men når det gjelder samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger av petroleumsvirksomhet, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen, er det behov for mer kunnskap.

For å sikre at vi dekker alle relevante forhold er jeg er svært opptatt av dialog med berørte parter. Spesielt viktig er det at lokale og regionale myndigheter og kompetansemiljøer skal få anledning til å komme med innspill. For å sikre en best mulig prosess og sluttresultat inviterer jeg allerede nå til innspillsmøter i Harstad, Stokmarknes, Svolvær og Bodø de siste dagene i august. Invitasjon og mer detaljert informasjon blir annonsert og lagt ut på Olje- og energidepartementets internettsider.

Vi ses på Nordvegen.