Tale under Energidagene 2011

Olje- og energiministerens innlegg var basert på følgende momenter
Sjekkes mot framføringen

 
Takk for invitasjonen.
 
Jeg skal følge opp Per Sanderuds gjennomgang av de utfordringene vi står ovenfor, sett fra mitt ståsted.
 
La meg først begynne med å gratulere jubilanten – elmarkedet fyller altså 20 år. Når man er ungdom er 20-årsdagen viktig. Det forventes at man er robust, voksen og reflektert. Barnesykdommene er et tilbakelagt stadium, man er full av energi og sulten på nye utfordringer.
 
La oss slå fast at elmarkedet er i tilsvarende god situasjon. Og la oss også slå fast at det er en 20-åring med en spennende framtid foran seg – med mange store utfordringer. I løpet av de siste månedene har mange brikker falt på plass, slik at vi nå står overfor et paradigmeskifte innen fornybar energi. Det er rett og slett lyse utsikter for fornybar energi.
 
Fornybardirektivet er sentralt i denne sammenhengen.
 
Formålet med direktivet er å øke andelen fornybar energi fra 8,5 til 20 prosent av EUs totale energibruk i 2020. Utkast til EØS-vedtak ble oversendt EU i juli i år. Det legges opp til et norsk fornybarmål på 67,5 prosent, og et mål om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren i 2020.
 
Forslag til formelt utkast til EØS-vedtak ble oversendt EU fra EFTA-sekretariatet den 19. juli. Et vedtak i EØS-komiteen forventes senere denne høsten. Utkastet har et mål om en fornybarandel i Norge på 67,5 prosent i 2020. Dette er høyest i Europa.
 
Noen har fokusert på at vår økning i prosent ikke er like høy som i enkelte andre land. Det er selvsagt enkelt å få en høy prosentvis økning hvis utgangspunktet er lavt. Å sammenligne Norge med land som øker sin fornybarandel fra 2 til 3 prosent er helt urimelig. Jeg mener at med vår høye fornybarandel som utgangspunkt er det ambisiøst å ha mål om 67,5 prosent i 2020.
 
29. juni i år undertegnet jeg en avtale med Sverige om et felles sertifikatmarked for å fremme utbygging av fornybar energiproduksjon. I motsetning til tidligere år har vi nå konkrete mål som skal oppfylles. 26,4 TWh ny fornybar elproduksjon skal inn i markedet innen 2020 og 67,5 % av Norges totale energibruk skal komme fra fornybare kilder innen utgangen av 2020.
 
Det skal bygges fornybar energi i begge land. Mye tyder på at det hovedsakelig vil gi økt utbygging av vannkraft i Norge og bioenergi i Sverige, mens det vil bli økt utbygging av vindkraft i begge land. Systemet er teknologinøytralt og vil sørge for kostnadseffektivitet.
 
Oppstarten er som planlagt 1. januar 2012, og samarbeidet vil vare helt fram til 2035. Norge er i løype med forberedelsene til elsertifikatene.
 
Vi må opp med farten! Intensjon fra både norsk og svensk side er en balansert fordeling av fordeler og ulemper mellom de to landene. Dette betyr en dobling av utbyggingstakten sammenlignet med de siste årene. Dette gjør at vi også snakker om et paradigmeskifte når det gjelder utbygging av fornybar energi.
 
Anlegg som kan settes i drift i perioden 2012-2014 må i all hovedsak ha fått konsesjon allerede. Anlegg som kan settes i drift i perioden 2015-2020 må i hovedsak være meldt eller omsøkt i dag.
 
Ni år er svært kort tid når det gjelder planlegging, konsesjonsbehandling og utbygging av energianlegg. Effektiv framdrift og fornuftig prioritering av de sakene som allerede er til behandling er derfor svært viktig.
 
Gjennom elsertifikatordningen blir rammevilkårene for kraftproduksjon gode. Elsertifikatordningen er markedsorientert og ambisiøs og velegnet til å nå våre mål. Jeg tror at fokuset fremover derfor vil dreie fra rammevilkår og til konsesjonsprosessene.
 
Denne grafen viser gitte energikonsesjoner og produksjon i perioden 2002 -2010. Merk at for vannkraft satt i produksjon er det foreløpige tall for 2010, endelig tall kommer senere i år.
 
NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet er doblet siden 2005. Dette har ført til at behandlingstiden per sak er redusert. Departementets kapasitet for klagebehandling på småkraft er også styrket.
 
I perioden 2006-2009 ble det gitt endelige konsesjoner til nesten dobbelt så mye ny vann- og vindkraftproduksjon som i fireårsperioden før. (Om lag 6 TWh/år i 2006-2009 vs. omlag 3,5 TWh/år i 2002-2005).
 
Jeg mener NVEs samordnede konsesjonsbehandling av nett og vindproduksjon og regionvise koordinering viser at vi er godt i gang med å finne svar på hvordan vi kan løse noen av koordineringsutfordringene.
 
Dette er en viktig og prioritert sak for meg fremover, slik at vi ikke blir en propp i systemet.
 
Det er avgjørende å få fram sammenhengen mellom fornybarsatsing og nettutvikling. Et sterkt nett er en forutsetning for et klimavennlig energisystem.

Koordinering av investeringer i nett, produksjon og forbruk er viktig. Fornybar energiproduksjon må bygges ut der ressursene er. Dette gir store transportdistanser. Uregulerbar produksjon stiller videre krav til nettet.

Vi må ta nødvendig lærdom av Sima-Samnanger saken og forsøke å få til en bedre forankring av store nettprosjekter. Olje- og energidepartementet fremmer en stortingsmelding om nettpolitikk innen utgangen av året. Meldingen skal gi overordnede føringer for utviklingen av det sentrale overføringsnettet i landet vårt i årene fremover.

Regjeringen har et mål om at det i en normalsituasjon skal være like strømpriser i hele landet. Betydelige nettinvesteringer er derfor planlagt i årene fremover. Nå som investeringstakten skal økes betraktelig er det viktig å ha fokus på kostnadseffektivitet. Kostnadene må dessuten fordeles på en hensiktsmessig måte.
 
I den sammenheng er jeg opptatt av to ting; nettleie og struktur. Forskjellene i nettkostnader er betydelig større enn prisforskjellene på kraft. Jeg mener at vi alle – både Regjeringen og nettselskapene og deres eiere – har et ansvar for å bidra til å redusere forskjellene i nettleia.
Regjeringen har nå gjort sitt for å utjevne nettleia. Vi har doblet bevilgningen til utjevningsordningen til 120 millioner kroner i 2012. Dette vil redusere nettleia for veldig mange nettkunder. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene med de høyeste overføringskostnadene får et årlig tilskudd som benyttes til tariffreduksjon.

Ordningen er imidlertid avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og er derfor forbundet med en viss politisk risiko. Spørsmålet om å fjerne hele ordningen har vært tatt opp fra tid til annen av andre partier enn jeg representerer. Jeg vil understreke at regjeringen garanterer for ordningen ut perioden, men det er umulig for meg å garantere hva som skjer på lengre sikt.

For noen selskap er støttebeløpet betydelig. Det er grunn til å spørre om det for disse selskapene vil være legitimt overfor kundene å kreve inn hele inntektsrammen dersom støtteordningen forsvinner.

Alle nettselskap har ansvar for at nettet utnyttes og utvikles på en kostnadseffektiv måte. Dersom det finnes stordriftsfordeler ønsker jeg at disse utnyttes. Mange av de rundt 130 distribusjonsselskapene vi har i Norge er veldig små. Over 40 prosent av selskapene har færre enn 5 000 kunder. I 2009 varierte kostnadene i distribusjonsselskapene mellom om lag 10 øre/kWh og om lag 70 øre/kWh.

De dyreste selskapene er ikke nødvendigvis ineffektive i driften av sitt selskap. De store prisforskjellene kan blant annet forklares av geografiske forhold og kundegrunnlag. Små nettselskap er ikke nødvendigvis dyre, men det er en tendens til at dyre selskap er små. Det sier seg selv at nettleien blir høy i et område med få kunder og lange avstander. Dette er et strukturelt problem.

Størrelsen på nettleia bestemmes i hovedsak av størrelsen på inntektsramma. Modellen skal blant annet måle og belønne de effektive selskapene. Modellen er under kontinuerlig utvikling. Små og ineffektive selskap står derfor overfor en viss risiko også her.Vi har i de neste to åra ikke har tenkt å gjøre dramatiske endringer i inntektsrammereguleringen for å tvinge fram strukturendringer. Men det kan være at andre regjeringer vil tenke annerledes. Det er ikke sikkert at det er en robust kommersiell strategi for det enkelte selskap å beholde dagens struktur i all fremtid.

En fusjon kan ha stor tariffmessig betydning. Et eksempel på dette er fusjonen mellom TrønderEnergi Nett og Trondheim Energi Nett fra 1. januar 2011. TrønderEnergi Nett opplyser at fusjonen sannsynligvis vil bety at en gjennomsnittlig kunde i TrønderEnergi Netts gamle forsyningsområde får en reduksjon i nettleie på 10,5 øre/kWh, mens en gjennomsnittlig kunde i Trondheim Energi Netts gamle forsyningsområde (Trondheim/Klæbu) får en økning på 3,2 øre/kWh.

Dette innebærer en forskyving av nettleie på ca. 35 millioner kroner fra TrønderEnergi Netts gamle kunder til Trondheim Energi Netts gamle kunder. Denne fusjonen har derfor gitt en vesentlig større effekt enn statlig utjevningstilskudd. I tillegg er utjevningen stabil og varig.

Nettselskapene har ansvar for å sørge for at nettet alltid er driftsikkert, har høy leveringskvalitet og er i stand til å møte etterspørselen etter overføringskapasitet. Kravene til nettselskapene vil øke i tiden framover. De vil blant annet møte nye utfordringer knyttet til AMS, smart grids, elbiler, tilknytning av småkraft osv. Det er også et stort reinvesteringsbehov. Disse forholdene kan utgjøre en særlig utfordring for de minste selskapene både når det gjelder kompetanse og kapitaltilgang.  Jeg synes at dette er en viktig problemstilling å tenke gjennom for nettbransjen i årene fremover.

I tillegg til utjevningsordningen vil vi innføre en felles tarifferingsordning for regional- og sentralnettet for å utjevne nettleien på regionalnettsnivå. Dette er viktig for å sørge for at kostnadene knyttet til investeringer i regionalnettet, blant annet som følge av fornybarsatsningen, fordeles på flere enn kun de lokale nettkundene.

Jeg mener at regjeringen med disse tiltakene har tatt skikkelig grep for å jevne ut nettleia i landet. 120 millioner er vårt svar på utjevning av nettleien nasjonalt. Det foreligger ikke planer om nye tiltak eller mer penger. Jeg håper derfor at også nettselskapene er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å bidra til en likere nettleie.

(Kommentar til lysbilde). Bytt ut vindmøllen med en kraftmast, og poenget er like gyldig – ingen vil ha dem i sitt nærområde.”Not in my backyard”, NIMBY, er et kjent begrep. Jeg har også blitt gjort kjent med et annet begrep, BANANA. ”Build absolutely nothing anywhere near anyone”.

Winston Churchill har sagt at demokrati er den verste av alle styreformer, med unntak av alle andre som har vært prøvd (It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried.)

For oss som jobber med nettutbygging, kan dette kanskje føles spesielt relevant. Den demokratiske prosessen er svært omstendelig når det gjelder utbygging av nye kraftlinjer, og prosessene kan av og til være i overkant tidkrevende. Jeg tror – som Churchill – at det ikke er noen vei utenom ganske inngående prosesser også i framtiden. Slik skal det også være i et demokrati.

Jeg mener likevel at det er nødvendig at prosessene blir mindre tidkrevende enn vi har erfart i det siste. Det finnes også en forestilling der ute om at ting blir bedre bare vi bruker lang nok tid. Jeg mener at det ikke går an å sette likhetstegn mellom tidsbruk og kvalitet.

Konklusjon 1: Vi skal bygge ut mer fornybar energi - alternativene er verre! En storstilt utbygging  gir oss nødvendigvis en del utfordringer.

4. mars i år oppnevnte regjeringen et eget Energiutvalg. Utvalget skal utrede energi- og kraftbalansen mot 2030 og 2050. Formålet med arbeidet er å skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken. Utvalget skal levere sin rapport 1. mars 2012, og jeg skal følge opp dette arbeidet med en stortingsmelding om energipolitikken.

Konklusjon 2: Vi skal ikke bare bygge ut. Vi skal også spare! Miljøvernorganisasjonenes svar på våre utfordringer er ofte energisparing, og det er delvis riktig. Uten mer effektiv bruk av energi ville vårt forbruk økt kraftigere enn det vi ser i dag. Men vi klarer ikke oppnå tilstrekkelig og sikker energitilgang i hele landet uten samtidig å bygge ut mer. Vi trenger begge deler.

Konklusjon 3: Ved utbygging av ny produksjon er det et mål å redusere konfliktene med miljøverdiene og andre samfunnsinteresser. Naturmangfoldlov og vanndirektiv er ikke til hinder for ny utbygging, men vi skal bruke kunnskap om miljøet for å sikre at vi får skånsomme utbygginger.

Konklusjon 4: Vi trenger mer nett! De siste tiårene har det blitt investert lite i overføringsnettet vårt. Behov for reinvesteringer i gammelt nett, mer ekstremt vær og økt utbygging av kraft fra ulike fornybare energikilder gjør at vi står foran en periode med store nettinvesteringer.

Konklusjon 5: Vi trenger god fremdrift i konsesjonsbehandlingen og klagebehandlingen! I tillegg til klare mål og klar retning for konsesjonsarbeidet, så trengs spreke og entusiastiske saksbehandlere. Som får sakene unna, og disse er det mange av i NVE.

Thomas A. Edison sa en gang at “de fleste mennesker lar muligheten gå fra seg fordi den er kledd i kjeledress og likner veldig på arbeid”.  (Opportunity is missed by most people because it is dressed in overalls, and looks like work).

Innen energibransjen står vi nå overfor store muligheter. Jeg er sikker på at ingen her er redd for å ta på seg kjeldressen, brette opp armene og gjøre arbeidet som skal til for å utnytte mulighetene.

Jeg er sikker på at vi skal klare utfordringene vi står ovenfor sammen!

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen.