10 år med PETROMAKS - Resultater og veien videre

Tale av statssekretær Per Rune Henriksen under PETROMAKS-konferansen i Oslo, 24.10.12. Sjekkes mot framføring.

10 år med PETROMAKS - Resultater og veien videre

Takk for invitasjonen! Og gratulerer med 10 år med forskning!

Petromaks er Olje- og energidepartementets største satsing på petroleumsforskning. Nå er programmet inne i sitt siste år, men Petromaks 2 har allerede fått sitt nye styre.

Etter ti år er det naturlig å se seg tilbake, og ta en ordentlig gjennomgang av hva Petromaks har betydd.

Albert Einstein har sagt at ”Hvis vi visste hva vi drev med ville det ikke kalles forskning, ikke sant?”

Når vi ser på resultatene fra Petromaks, kan vi vel likevel slå fast at man har visst hva man drev med. Det er ingen tvil om at Petromaks har bidratt til å styrke kompetanse og kunnskap innenfor petroleumssektoren.

Dette blir bekreftet i en ekstern evaluering, som Olje- og energidepartementet har fått overlevert tidligere i år. Evalueringen tar for seg alle bevilgningene våre til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådet. Den har både sett på hvordan Forskningsrådet har forvaltet forskningsprogrammene, og hva forskningsprogrammene har levert av resultater. Dette er veldig oppmuntrende lesing!

Gjennom prosjektene har man greid å finne nye tekniske løsninger med stor gjennomslagskraft i markedet.

I statusrapporten for Petromaks presenteres flere prosjekter med gode resultater, og det viser også en stor bredde.

Numerical Rocks i Trondheim utvikler simuleringsverktøy som viser hvordan olje, gass og vann strømmer i reservoaret. IRIS i Stavanger utvikler boresystemer som kan respondere på gasslommer med høyt trykk, og automatiserer denne prosessen. Dette er utvikling som kan bidra til økt utvinning og effektive operasjoner.

Samtidig utvikler NorLense i Lofoten lenser hvor oljeseparatoren sitter i selve lensa, og dermed fungerer bedre i varierende værforhold. Å kunne håndtere utslipp er avgjørende for å verne miljøet, og faktisk for å kunne holde på med oljeutvinning i det hele tatt.

Dette er selvfølgelig bare et lite utvalg av en rekke prosjekter med gode resultater i Petromaks. Vi får høre mer om prosjektene utover dagen.

De offentlige midlene har bidratt til å øke omfanget av bedriftenes egen forskningsinnsats. Det har også stimulert til utvidet samarbeid mellom forskningssektoren og næringslivet utover programmet.

Samtidig vurderes prosjektene i programmet å ha høy forskningsmessig kvalitet. 

Kort oppsummert: Petromaks har vært et stort løft for petroleumsforskningen!

Petromaks har hatt det man på fagspråket kaller en høy ”addisjonalitet”. Det vil si at programmet har utløst forskningsaktivitet som ikke ville ha blitt gjennomført uten offentlige midler.

Dette er et viktig poeng. Det er helt avgjørende at offentlige midler til forskning skal virke supplerende til næringslivets egen innsats. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at næringslivet selv fortsetter å sette forskning og utvikling høyt på dagsorden.

Forskningsrådets rolle har vært svært viktig i dette. Forskningsrådets kunnskap og uavhengige posisjon har bidratt til de gode resultatene, og har gjort Petromaks-stempelet til et kvalitetsstempel.

Norsk olje- og gassteknologi ligger i verdenstoppen på en rekke områder. Offshore produksjon og subsea-løsninger er områder hvor norske selskaper er ledende globalt.

I dag brukes norsk teknologi over hele verden, men det er langt fra noen selvfølge at dette fortsetter. Det er med andre ord ingen grunn til å hvile på laurbærene. For å holde oss i forkant kan vi ikke bare se tilbake på hva vi har gjort og ta det med ro, vi må hele tiden være på hugget og tenke fremover. Jeg mener vi har et godt utgangspunkt: Fremtiden ligger i kompetansen og kunnskapen blant ingeniørene, geologene og forskerne.

I dette ligger det også en stor utfordring. Rekruttering av nok folk med den riktige kompetansen er utfordrende. Dette er en klar beskjed jeg får fra bransjen.

Derfor oppfordrer jeg aktører i olje- og energibransjen til å gjøre en innsats for å tiltrekke flere unge mennesker. Vi må få opp øynene på skoleelever og studenter, vise dem hvilke muligheter som ligger i denne viktige industrien, og hva slags kompetanse vi trenger.

Ungdommen må få øynene opp for at dette er en bransje som

• ligger i kunnskapsfronten internasjonalt,
• som har dannet grunnlaget for velstandsutvikling i Norge,
• og som jobber med å forsyne verden med energi – noe som er avgjørende både for økonomisk og sosial utvikling.

Verden har et stort energibehov, og mye av denne energien må komme fra olje og gass. Samtidig må utslippene av klimagasser reduseres. Dette slås fast av det internasjonale energibyrået IEA. Selv i et scenario med store kutt i klimagassutslipp vil olje og gass være viktige i den globale energimiksen frem mot 2050.

Dette gir oss to hovedutfordringer. Vi må produsere mer olje og gass, og vi må gjøre det med minst mulige utslipp.

Produksjon av naturgass har vokst jevnt siden slutten av 70-tallet, og det forventes at den vokser videre. Vi er verdens tredje største eksportør av gass, kun slått av Russland og Qatar. Likevel har vi så langt bare hentet opp rundt 1/4 av de antatt totale utvinnbare gassressursene.

Oljeproduksjonen har imidlertid falt de siste 12 årene. I 2012 vil vi produsere omtrent halvparten av det vi produserte i 2000.

Ressursene blir stadig vanskeligere å hente opp, og de skal hentes opp med metoder som tar hensyn til miljø og klima. Nøkkelen til dette ligger i teknologi og ekspertise.

Utvinningsgrad er et ord jeg har brukt mye det siste året. Å oppnå høy utvinningsgrad er høyt prioritert i myndighetenes oppfølging av eksisterende olje- og gassfelt på sokkelen.

Norge er verdensledende når det gjelder ressursutnyttelse fra eksisterende felt. Med dagens planer vil vi oppnå en gjennomsnittlig utvinningsgrad for olje på om lag 46 prosent.

Vi utvinner mer enn det vi opprinnelig planla på de fleste felt. For eksempel planla operatøren på Ekofisk i 1971 for en utvinningsgrad på 17 prosent. Nå er forventet utvinningsgrad over 50 prosent.

Utvinningsgraden har utviklet seg positivt i takt med oppbygging av kompetanse og vellykket teknologiutvikling. Denne utviklingen har gitt norskbasert leverandørindustri internasjonal konkurransekraft.

I følge Rystad Energy utgjorde den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper 152 milliarder kroner i 2011. Det tror jeg ikke vi har oppnådd fordi vi har så lave lønninger her i landet, dette kommer av det gode ryktet vi har og den kompetansen og teknologien vi kan stille opp med.

Men vi skal ikke si oss fornøyd ennå.

På norsk sokkel vil en økning på bare ett prosentpoeng i utvinningsgraden fra felt i drift øke oljeutvinningen med om lag 570 mill. fat olje. (Dette representerer salgsinntekter på om lag 325 mrd. kroner.) Dette er god motivasjon for oljeselskapene og for myndighetene for å opprettholde et høyt fokus på økt utvinning.

Statoil har sagt at deres ambisjon er å øke sin gjennomsnittlige utvinningsgrad på norsk sokkel fra 50% til 60%. Dette er meget velkomment!

For at operatørenes og myndighetens ambisjoner skal oppfylles er det flere teknologiområder vi må bli enda bedre på. Dette er jobben deres! Boring og brønn, injeksjon, reservoarkartlegging, integrerte operasjoner og undervannsløsninger er eksempler på områder hvor videre teknologiutvikling vil være essensielt for å fortsatt kunne øke utvinningsgraden.

Som en del av satsingen på økt utvinning annonserte vi nylig at det skal opprettes et forskningssenter på økt utvinning. Forskningssenteret vil få en langsiktig finansiering som skal legge til rette for næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging. Involvering av industrien vil være avgjørende, for å sikre målrettet fokus og anvendelse av resultatene.

Men vi skal ikke bare hente opp de vanskelige ressursene i eksisterende felt, vi skal også inn i nye områder. Aktivitetene beveger seg stadig lenger nord, hvor vi møter nye utfordringer. Her ligger ressursene under et hav med tøft klima, store avstander og lite eksisterende infrastruktur. Ny kunnskap og nye løsninger kreves for at vi skal kunne utnytte disse ressursene.

Derfor har vi også rett før sommeren annonsert at det skal opprettes et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Med det nye senteret vil vi mobilisere forskningsmiljøer og næringsliv i nord, i samarbeid med forskningsmiljø fra andre deler av landet. Målet er å flytte kunnskapsfronten knyttet til arktiske utfordringer.

Til slutt vil jeg minne om hvor viktig OG21 er for hvordan vi innretter forskningsinnsatsen.

OG21 er den nasjonale teknologistrategien for å sikre en effektiv og miljøvennlig verdiskaping fra norske olje- og gassressurser.

I OG21-styret møtes oljeselskap, leverandørindustrien og forskningsmiljøene, og gir verdifulle råd til Olje- og energidepartementet. Dette gjør oss bedre i stand til å forstå hva behovene er, slik at vi kan styre satsinga på forskning og utvikling optimalt.

Innsatsen må rettes mot definerte teknologiområder for å nå de strategiske målene.

Vi har store forventninger til det nye styret i OG21, vi må komme lenger i å forstå rollefordelingen mellom myndighet og næring.

Myndighetene vil fortsette å implementere strategien gjennom Demo2000, og det nye forskningsprogrammet som vil følge Petromaks. Vi vil også videreføre Petrosam, som er samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot petroleumssektoren.

Jeg kan forsikre dere om at Olje- og energidepartementet fortsatt vil være en katalysator for god forskning, og bidra til å dra forskningen litt lenger enn det næringen gjør selv.

Med dette ønsker jeg Forskningsrådet, og alle aktører som har tatt del i Petromaks og petroleumsforskningen, lykke til videre i arbeidet med forskning og utvikling. Jeg forventer gode resultater også fremover!