Å hamre eller hamres

Først skriver Pernille Huseby en kommentar om trasévalg langs Ørskog-Sogndal, og hvor hun åpenbart ikke har satt seg inn i sakens realiteter. Som f.eks. at det er foretatt flere endringer fra NVEs vedtak enn de 4 som TV2 har trukket frem (og som Huseby henger seg på). Når det så går opp for henne at virkeligheten kan være noe mer kompleks enn TV2s minutterslange innslag, i en sak hvor de har viderebrakt brøkdeler av intervju med mange involverte og ikke referert en eneste setning fra et vedtak på 230 sider, hva gjør hun da? Jo, da skriver hun en ny kommentar om hvor dårlig kommunikasjonen til Statsråden må ha vært, og hvor ille det er for integriteten hans, at hun ikke har fått med seg realitetene i saken. Slik skal vi altså forstå Huseby og Nationens definisjon av integritet...

Vurderingene som gjøres i en kraftlinjesak på 300 km må nødvendigvis være omfattende. De berører alt fra kostnader til naturmangfold (herunder et utall arter og naturtyper) til landskapsvirkninger, nærføring og teknisk gjennomførbarhet. I hver eneste delkonklusjon må det, uten unntak, veies mellom flere hensyn. Ett sted kan en bestemt løsning åpenbart være best for naturmangfoldet, mens den for nærføringen mot bebyggelse er et dårlig alternativ, og for friluftsliv og kostnader mer likegyldig. Et annet sted kan virkningene for naturmangfold være små, men kostnadene gjøre løsningen dårlig ut fra kost-nytte. Med andre ord: det må til en hver tid gjøres en -totalvurdering-, og som til syvende og sist baserer seg på et skjønn. Denne totalvurderingen er redegjort for i det vedtaket som OED har fattet, og her går det fram hva departementet har vektlagt i de ulike avveiningene. Partitilhørigheten til grunneiere (forøvrig over 1000 av de på strekningen) er definitivt ikke et av disse.

At vi har kommet til ulike konklusjoner enn NVE på deler av vedtaket er videre helt i tråd med god forvaltningspraksis. Kunne vi ikke gjort det, hadde det ikke eksistert noen reell klageadgang. I Sima-Samnanger saken var kritikken den motsatte: siden departementet her var enige med NVEs vurderinger ble man beskyldt for å være direktoratsstyrt og uten egen evne til å vurdere realitetene. Spørsmålet er om ikke den samme kritikken hadde blitt reist om vi hadde kommet til samme konklusjon i denne saken, f.eks. ved å føre linjen gjennom Førdsdalen i Bremanger, mot viljen til et samlet kommunestyre. ”Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres”, heter det i Peer Gynt.

Det hører videre med til historien at i en av sakene som TV2 har vist til, så fulgte vi faktisk NVEs vedtak. Helt riktig som TV2 sier - i tråd med hva Naustdal Sp ønsket, men også helt riktig (som TV2 ikke sier noe om), i motstrid til hva Førde Sp ønsket. Hadde vi valgt å endre NVEs vedtak så oppstår den paradoksale situasjon at beskyldningene kunne blitt opprettholdt - for da hadde vi jo drevet kameraderi med våre partifeller i Førde, eller hva?

Det viktigste er at vi står godt inne for de vurderinger og avveininger vi har gjort. Og selvfølgelig har vi lyttet til alle som har kommet med synspunkter til oss i denne prosessen. At TV2 da plukker ut 4 av flere endringer av NVEs vedtak og sier: i fire av endringene dere har gjort har dette kommet noen grunneiere med Sp-tilhørighet til gode: hva er din kommentar til at dere -i samtlige av disse sakene- har flyttet linjer til fordel for egne velgere, får stå for deres regning. Jeg kan se at det er egnet til å forvirre flere enn Pernille Huseby, men av og til hadde vi også hatt behov for en kritisk presse - opptatt av å avsløre den type vridning og forvrengning av de faktiske forhold i saken.

Jeg registrerer at Nationen ikke har ambisjoner om å være et slikt medium.