Bismarck utfordrer Beijing
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Innlegg i Dagens Næringsliv 3. desember 2012
Tale/innlegg | Dato: 03.12.2012
Hvordan kan en liten by i USA oppkalt etter en for lengst død tysk kansler by forandre virkeligheten i Kina? Innlegg av olje- og energiminister Ola Borten Moe i Dagens Næringsliv 3. desember 2012.
Hvordan kan en liten by i USA oppkalt etter en for lengst død tysk kansler by forandre virkeligheten i Kina? Spørsmålet var en av grunnene til at jeg nylig besøkte Bismarck i Nord-Dakota.
Byen har sitt navn etter Tysklands første kansler Otto von Bismarck, som lyktes i å forene Tyskland på 1800-tallet. Mange sammenlikner Kinas økende innflytelse i Asia i dag med utfordringene et samlet Tyskland representerte som en ny stormakt i Europa. Men den Bismarck som utfordrer Kina i dag er ikke kansleren, men det som skjer innen energisektoren i Bismarck og resten av Nord-Amerika.
Revolusjon
I løpet av de siste årene har det skjedd en energirevolusjon i USA, der blant annet Nord-Dakota spiller en viktig rolle. Tre tusen meter under prærien ligger et av USAs største skiferoljefelt. For bare noen få år siden trodde alle at USA måtte dekke stadig mer av sitt energibehov gjennom import. I dag ser man at Nixons drøm fra 1970-tallet om å bli selvforsynt med olje kan bli virkelighet i løpet av noen år. Det samme skjer for gass.
Grunnen til utviklingen er mulig er enorme forekomster av olje og gass bundet i bergrunnen, ressurser som for bare noen år tilbake ble sett på som ulønnsomme. I dag produserer USA like mye olje fra bergformasjonene i blant annet Texas og Nord-Dakota, som den samlede oljeproduksjonen i Norge. I tillegg produseres store mengder gass. Og alle piler peker oppover.
Det nye bildet skyldes ny teknologi, god infrastruktur og en dynamisk og innovativ privat sektor. "Ukonvensjonell" olje- og gassproduksjon – det vil si produksjon fra såkalte tette formasjoner – er blitt økonomisk mulig og skjer i et slikt omfang at disse ressursene ikke lenger er å betrakte som ukonvensjonelle. Utviklingen endrer USA ved at den skaper mange nye arbeidsplasser. Økt egenproduksjon av olje og dermed tilsvarende mindre import har allerede bedret landets utenriksregnskap. I tillegg går USAs klimautslipp ned fordi rimelig gass fortrenger kull. Industrisektoren er dermed på vei opp igjen. Det styrker konkurranseforholdet til Kina.
Midtøsten
Tidligere bekymringer om manglende energisikkerhet er i ferd med å bli historie. Et USA selvforsynt med energi vil trolig få stor betydning for oppmerksomheten landet vil ha til de oljeproduserende landene i Midtøsten framover. Samtidig vet vi at for Kina er situasjonen motsatt. Kina vil raskt overta USAs rolle som den største oljeimportøren i verden. Det vil påvirke deres interesse for Midtøsten. På denne måten kan en si at det som skjer i Bismarck og andre steder i USA gir en ny utfordring til Beijing. Det er ikke opplagt at USA på sikt vil ta alle kostnadene de tar i dag ved å sikre oljeforsyningen i Midtøsten. Hva gjør da Kina - eller India for den saks skyld?
Mangfold
Hvorfor skjer denne revolusjonen i USA, og delvis også i Canada og Australia, og ikke andre steder? Jeg har noen tanker om dette. Flere andre land har ressursene. Oljeprisen er global. Gassprisene utenfor USA, der det er etablerte markeder, er høyere. De store serviceselskapene opererer globalt. Dette skulle tilsi at produksjon fra disse kildene i stor skala burde startet også utenfor USA.
Jeg tror imidlertid at to andre faktorer er minst like viktige:
- For det første har grunneiere i USA eiendomsrett til slik produksjon på egen eiendom. De får dermed inntektene, noe som er en stor stimulans for utvikling. I mange andre land tilligger disse inntektene staten.
- For det andre ligger det en stor dynamikk, innovasjonsvilje og risikovilje i det mangfoldet som privat sektor representerer i USA. Det er ikke de store selskapene, som ExxonMobil og Statoil, som har drevet denne utviklingen. Det er småselskaper og enkeltpersoner. Først nå, etter at dette er blitt storindustri, har de store oljeselskapene involvert seg. Dette er en naturlig arbeidsdeling mellom ulike typer aktører, som har gyldighet langt utenfor oljeindustrien.
Hva med Norge?
Vi utvinner allerede olje fra bergrunn under havet som kan sammenlignes med den som inneholder skiferolje. På land har vi derimot ikke et ressurspotensial. Det er imidlertid viktig at selskapene også i Norge tar i bruk relevant teknologi fra denne type oljeproduksjon for enda bedre å utnytte våre olje- og gassressurser. Alt ligger til rette for dette ved at et stort oljeselskap som Statoil - og andre selskaper på norsk sokkel - satser tungt innen området.
Satsingen er viktig for energinasjonen Norge. Derfor besøkte jeg Bismarck for bedre å forstå omfanget og virkningen av det som nå skjer i Nord-Dakota og ellers i USA. Det ga også innsikt i den nye utfordringen Bismarck gir Kinas hovedstad Beijing.