Børs og katedral

Børs og katedral

”Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest” skrev Henrik Ibsen i Peer Gynt. Postulatets gjenkjennelighet i samtiden, 145 år senere, illustreres utmerket ved en enda eldre institusjons opptreden i den senere tid, nemlig Opplysningsvesenets fond. OVF ble opprettet ved ”Lov om det beneficerede gods” i 1821 og har nå bestemt seg for å trekke plassert kapital ut av oljeselskapet Statoil. Dette på grunn av selskapets engasjement i canadisk oljesandutvinning.

Det er nok mange som ikke kjenner Opplysningsvesenets fond særlig godt: dets opprinnelse, dets virksomhet og dets foretagende. Dette til tross for at fondet eier og forvalter 8000 festetomter, 430 preste- og bispeboliger, 160 jordbrukseiendommer, 850.000 dekar skogsareal, og en finanskapital på rundt 2 milliarder. Med sin opprinnelse i det katolske kirkegods før reformasjonen har det imidlertid en lang historie i norsk kultur og samfunnsliv, og har vært gjenstand for debatt og diskurs ved en rekke anledninger opp gjennom årene.

Det skulle da også bare mangle. Selv om det fortsatt er et uavklart spørsmål om det i dag er staten eller Kirken som skal betraktes som eier til fondets eiendommer, vil i alle tilfelle om lag 80 % av den norske befolkning kunne sies å ha en sterk tilknytning til hva fondet gjør og foretar seg. Dette gjennom en kirke som de senere år har vist en stadig større tilbøyelighet til å uttale seg om politiske spørsmål, blande børs og katedral.

Verden trenger mer energi, og fossil energi er en del av dette bildet. En svært stor del. Med en vekst i energiforbruket fra fattigere land i tiårene som kommer, vil ikke mengden fossil energiforbruk reduseres, snarere tvert i mot. Selv innenfor rammene av togradersscenarioet opprettholdes verdens fossile energiforbruk i 2035 på om lag samme nivå som i dag. At folk som kan se langt etter vårt velstandsnivå løfter seg ut av fattigdom kan ikke være umoralsk, verken å ønske eller å bidra til. Vi må dermed adressere fattigdoms- og klimaproblemene samtidig. Spørsmålet blir ikke derfor om man skal produsere fossil energi, men hvordan dette kan gjøres så energieffektivt og klimavennlig som mulig. Det mener jeg er en moralsk tilnærming.

Oljesand er én av de fossile energikildene som andre lands statlige myndigheter har valgt å produsere. Utslippene per produsert enhet av denne fossile energikilden varierer veldig, men er jevnt over høyere enn for konvensjonell oljeproduksjon i dag, selv om det foregår oljeproduksjon flere steder i verden med høyere utslipp enn i Statoils oljesandprosjekt. Mitt utgangspunkt er uansett at det ville vært bra om også denne energikilden ble utvunnet med minst mulig utslipp, all den tid den utvinnes. Kirkerådet og andre kirkelige organ har på sin side valgt aktivt å oppfordre kapitalforvaltere til å trekke sine midler ut av selskaper som ønsker å bidra til nettopp dette. Og OVF har valgt å følge dette opp.

Lykkes Statoil med sine målsetninger vil utslippene per produsert enhet oljesand fra deres anlegg i Canada i 2025 være 40% lavere enn i dag, og på nivå med gjennomsnittet av olje konsumert i USA. Beslutningen om å involvere seg i canadisk tjæresandproduksjon tilligger styret i selskapet, og all den tid det gjøres forutsetter jeg at det skjer på en så energieffektiv måte som mulig. Dette er i tråd med klart uttrykte eierskapsforventninger fra vår side om at selskapet skal være miljømessig ledende innenfor sin bransje: og som jo nettopp er å drive utvinning av olje- og gassressurser. Her har da også Statoil inntatt en førende rolle for å fremme teknologi som minsker CO2-utslippene, som reduserer vannforbruket, og som involverer lokalbefolkningen på en positiv måte. Det bør også opplysningsvesenet være opplyst om.

Statoils interaksjon med det øvrige samfunn har sågar gitt selskapet gode plasseringer på anerkjente internasjonale rangeringer. Selskapet ble nummer én på Fortunes rangering i 2011 av selskaper i hele verden, uavhengig av bransje, som utviser sosialt ansvar. Tilsvarende ble det nummer én på Transparencys rangering over åpne selskaper, og nummer én på Corporate Knight rangering over bærekraftige selskaper. Mens man kan undre seg over hvilke logiske utfall dette vil medføre for OVFs eierskap i øvrige selskaper, så vil jeg på min side benytte anledningen som eier til å være stolt over Statoil i så måte.

Kanskje er det gode grunner til at religion bør være religion, og politikk forbli politikk.