Det grønne gullet

Olje- og energiminister Ola Borten Moes innlegg på Enova-konferansen 24. januar 2012.

SJEKKES MOT FRAMFØRING.

Se hele talen her.

• Kjære alle sammen, la meg først si takk for muligheten til å være her på denne viktige konferansen for å diskutere viktige spørsmål i vår tid og for framtida. La meg å få ønske velkommen til Trondheim, som ikke bare er teknologihovedstad, men som også har vært hovedstad og som hadde Norges Bank fram til slutten av 1800-tallet. Det er i det hele tatt mye å si om byen vi nå er i.

• Jeg har nå hatt gleden av å være Norges olje- og energiminister i snart ett år. Jeg har tenkt å innledningsvis å dele noen betraktninger rundt det, i og for seg og som en forlengelse av det Enova-direktøren innledet med å si.

• For det er litt rart dette motsetningsforholdet som er skapt i norsk debatt, mellom det fossile og det fornybare. Det er nærmest sånn at man ikke kan være for det ene, uten å være mot det andre.

• Spesielt i Norge vil jeg hevde at dette er rart, fordi vår historie og vårt samfunn er uløselig knyttet til energi og naturressurser, fornybare og ikke-fornybare. Det er mye av det vi er, og vi har rike tradisjoner og mye å være stolt av på nær sagt alle områder.

• Vi bruker derfor mye tid og store ressurser på å fortelle andre land hvordan vi håndterer våre naturressurser og oppfordre dem til å gjøre det på samme måte. Til beste for deres befolkning, og deres samfunnsutvikling.

• Men her hjemme er det et eller annet med at dette ikke er helt stuerent å være for vår viktigste næring. Måten å forvalte ressursene på, det faktum at vi lykkes globalt, produserer renest og mest effektivt i verden, og bidrar til en betydelig produksjon av en vare verdens befolkning og verdensøkonomien er helt avhengig av er av en eller annen grunn ensbetydende med å ødelegge natur og miljø. Å være mot framtida.

• Forrige uke ble jeg kåret til årets etikkversting av en av mine venner blant miljøorganisasjonene, jeg tror det var Fremtiden i våre hender.

• I vår egen debatt holder det altså ikke med saklig debatt innenfor rammene av politisk debatt og ordskifte, det gjøres også forsøk på å definere folk ut av debatten. Man angripes på etisk og moralsk grunnlag.

• Jeg skal på ingen måte påstå at jeg har bedre etikk og moral enn noen i denne salen. Man samtidig vil jeg forbeholde meg retten, og jeg oppfordrer andre, til å diskutere politikk og samfunnsutvikling på et saklig grunnlag, og ikke med denne typen karakterdrap.

• Er verden så svart/hvitt som man kan få inntrykk av? Nei. I alle fall ikke i mitt hode. Og hvorfor ikke? Verden trenger mer energi, og ikke bare det, den trenger mye mer energi i årene som kommer.

• Det er i dag 1,7 milliarder mennesker uten strøm. Det er over en milliard mennesker globalt uten tilgang til nok mat. Det er etter min mening ikke bare en av vår tids største, men den største etiske og moralske utfordringen.

• Det betyr at enkle ting, som mangel på strøm og mangel på lys, gjør at hele dager går med til nødvendige gjøremål. Det blir umulig å lbryte sosiale mønster, det bli umulig å lære seg å lese, det blir umulig å komme seg ut av en ond sirkel.

• Det tror jeg er lett å glemme i Norge, et land som på alle måter flyter over av melk og honning. Dette gjør det vanskelig å få satt ting inn i riktig perspektiv.

• For å gå litt mer metodisk verks: Ved å se på analysene til det Internasjonale energibyrået, IEA, så er det klart at etterspørselen etter energi vil fortsette å stige kraftig i årene framover.

• Alt annet likt, så vil vi se en økning på 50 prosent fram til 2035. I de beregningene som ligger til grunn for 2-gradersmålet innen 2050 vil energiforbruket øke med 20 prosent frem til 2035.

• En viktig grunn til at energiforbruket øker, er at verdens befolkning øker, og at mange løftes ut av fattigdom. Det er en nær sammenheng mellom energibruk og velstandsutvikling. Det kjenner vi også fra vår egen historie, vårt eget samfunn.

• Det mener jeg er bra. Det mener jeg det er umulig å være mot. Det mener jeg er riktig. Rett og slett fordi det gir flere mennesker tilgang til et rikt liv, og mulighetene til utvikling som oss som sitter i denne salen har.

• Men det er også en nær sammenheng mellom energiforbruk og klimagassutslipp. Vi står dermed ovenfor to utfordringer som må løses parallelt. Fattigdoms- og dermed energiutfordringen, og klimautfordringen.

• Det er etter mitt skjønn umulig å se for seg at vi klarer å løse den ene, uten at vi klarer å løse den andre. En forutsetning for å lykkes med klima er globalt bærekraftig sosial og økonomisk utvikling.

• Hvis man ikke har mat, og hvis man ikke har strøm, som da altså er situasjonen for over en milliard av verdens innbyggere, så er man sannsynligvis heller ikke så veldig opptatt av hvordan man skal klare å løse de globale klimautfordringene.

• Oppgaven er formidabel, og den kan nesten virke uoverkommelig. Men vi har et moralsk ansvar for å lykkes, og selv velger jeg å være optimist.

• Det er ikke første gang i verdenshistorien at vi står ovenfor store utfordringer. Våre besteforeldre og våre foreldre klarte å sende folk til månen og få en fredelig avslutning på den kalde krigen og en umiddelbar atomtrusselen.

• Innenfor en slik ramme blir ikke utfordringen uoverkommelig. Men løsningen ligger sannsynligvis i et både-og, ikke i et enten-eller.

• Når det gjelder energisektoren så er det klart at vi både må gjøre noe med måten vi produserer, og måten vi forbruker energi. Både i Norge og i resten av verden. Det at vi er et land som er rikt på fossile ressurser betyr på ingen måte at vi kan lene oss tilbake og slappe av på egne vegne.

• Tvert imot, Norge har et enda større ansvar enn mange andre for å være ambisiøse og gå foran for å vri vårt eget samfunn i en mer fornybar og bærekraftig retning. Det gjør vi, og det skal jeg komme tilbake til.

• Vi er nødt til å bruke mindre energi, vi er nødt til å bruke den smartere, og vi er nødt til å bruke mer fornybar energi. Vi må produsere fossil energi mest mulig klima- og energieffektivt.

• Enova spiller en nøkkelrolle i Norge på mange av disse feltene. Som tittelen på årets Enova-konferanse indikerer, det handler om å utnytte det grønne gullet. Å skape nye muligheter og økt lønnsomhet i fornybar energi og energieffektivisering.

• Dette er jeg veldig for. Her har både jeg og regjeringen store ambisjoner, og det her er personlig viktig for meg.

• Jeg vil berømme Enova for arbeidet de gjør. Enova er et viktig verktøy i regjeringens arbeid for å få til en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enovas innsats bidrar til en mer variert energiforsyning, og en bedre forsyningssikkerhet på grunn av redusert energibruk og mindre avhengighet av vannkraft.

• Dette arbeidet er også viktig i norsk klimasammenheng. Selv om Enovas oppgaver endres noe i forbindelse med innføringen av elsertifikater, betyr det på ingen måte at oppgaven blir mindre viktig.

• I fjor fylte Enova 10 år. Siden oppstarten har Enova år for år rapportert gode resultater. Innen utgangen av 2011 hadde Enova et mål om å utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 terrawattimer (TWh)/år. Godt over 90 prosent av målet ble nådd. Det mener jeg er bra. Målet var ambisiøst, og det skal det være. Jeg synes vi kan være godt fornøyd med resultatet, og det fortjener en applaus.

• Det tilsvarer for øvrig fem ganger den totale energiproduksjonen til det som var Trondheim Energiverk. Det er ikke lite.

• Listen over gode prosjekter er lang. Det gjør meg glad å se at interessen og entusiasmen i markedet har vært – og er – så stor. Enova har i dag en prosjektportefølje på over 4 000 store og små prosjekter innen fornybar energi og energieffektivisering. I sum bidrar de til mer produksjon, mindre forbruk og at Norges energiforsyning blir mer miljøvennlig og mer fleksibel.

• Enova jobber på flere felt – med varme, industriprosjekter, bygg, og demonstrasjon av energiteknologier. Jeg vil gjerne si noe om alle disse punktene. Men først noen ord om hvorfor jeg tror Enova har lykkes.

• Enova er målstyrt. Departementet og regjeringen setter mål får hva Enova skal oppnå, og så er det en stor grad av frihet for hvordan Enova skal nå målene, innenfor de rammene og pengene vi stiller til rådighet.

• Det tror jeg er veldig lurt. Det betyr at man har mulighet til å fokusere på det som virker. Man har mulighet til å ha en pragmatisk og dynamisk vekselvirkning med markedet, og man låser ikke støtteordninger til visse teknologier eller visse virkemidler.

• Rett og slett en pragmatisk overordnet inngang til hvordan man skal få mest mulig igjen for pengene. Hvordan man kan bruke de skattepengene man har til rådighet for å utløse flest nye prosjekter.

• Med andre ord er det ikke jeg som olje- og energiminister eller Stortinget som definerer hva dere skal gjøre når. Det tror jeg er en svært viktig del av den suksessoppskriften som Enova har demonstrert, og et styringssystem som det er svært viktig å bevare for framtiden.

• Innen varme har Enova helt siden etableringen hatt mål for økt tilgang på fornybar vannbåren varme. Enova har et omfattende tilbud innrettet mot etablering av fjernvarme og konvertering av lokale energisentraler.

• Enova nådde med god margin målet på 4 TWh/år fornybar varme innen utgangen av 2010.

• Enovas varmesatsing er som et kinderegg, i den forstand at det gir oss tre ting på en gang: Det bidrar til fleksibilitet i energisystemet, det bidrar til bedre forsyningssikkerhet og det reduserer klimagassutslipp.

• Det bygges fjernvarmeanlegg over hele landet med støtte fra Enova. 37 av landets 45 største byer og tettsteder har Enova-støttede fjernvarmeprosjekter på gang. Utbyggingstakten for fjernvarme var høy i fjor, og jeg forventer økt aktivitet også framover.

• Selv besøkte jeg Haraldsrud varmesentral i Oslo rett før jul. Her er Hafslund fjernvarme i full gang med å utvide produksjonskapasiteten med mer klimavennlig energi. Den som er opptatt av potensialet i pellets, bør ta seg en tur hit for å se på den nye pelletskjelen. 56 megawatt (MW) innført effekt er mye. Forbruket i denne pelletskjelen alene anslås til å utgjøre over en tredjedel av det totale pelletsforbruket i Norge! Et tømmerforbruk på 100.000 kubikkmeter.

• Kanskje burde dette være en inspirasjon til andre som er opptatt av bioenergi. Det å tenke større, mer industrielt og det å tenke effektivitet i verdikjeden. Jeg tror også det er en påminning om at vi i Norge faktisk gjør de tingene som California og Schwarzneger er opptatt av. Det handler om å være smarte, det handler ikke om smerte.

• På industrisiden gir Enovas støtte til energieffektivisering av industriprosesser, konvertering til fornybare energikilder, og energigjenvinning med for eksempel utnyttelse av spillvarme. Spillvarme er det ikke lite av i Norge. Industriprogrammet er kostnadseffektivt, med lave kostnader i forhold til antall rapporterte kWh. 

• Gode resultater også her.

• Et eksempel på et vellykket prosjekt i industrien er Finnfjord smelteverk i Lenvik kommune i Troms. Finnfjord har investert 700 millioner kroner i Norges største industrielle gjenvinningsanlegg. Smelteverket forbruker i dag rundt 1 TWh elektrisk kraft i sin produksjon, og har gjennom satsningen økt energieffektiviteten med opptil 40 prosent. Denne energimengden tilsvarer et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 22.000 husholdninger.

• Et lignende prosjekt realiseres nå i Tamshavn rett utenfor Trondheim i år.

• Dette har to momenter til som jeg synes det er viktig å nevne. Dette øker vår industris konkurransekraft, fordi det reduserer utgiftene og øker energieffektiviteten. Hvis vi skal drive med industri i Norge i framtida er det ikke fordi strømprisene her er lavere enn alle andre steder i verden, men fordi vi er i stand til å bruke strømmen på en bedre måte enn de fleste andre.

Det andre momentet er at disse teknologiene og denne måten å gjøre ting på vil ha overføringsverdi også ut over Norges grenser. Det vil være andre i andre deler av verden som vil kunne dra nytte av det her. Det tror jeg også generelt er en ting vi må ta med oss. Vel har vi mye penger og kan gjøre ting som andre må tenke seg to ganger om før de kan sette i gang med. Men vi skal ikke gjøre ting bare fordi vi kan, vi skal gjøre det fordi det er lurt og fordi det har overføringsverdi. Vi skal være med på å bringe nye teknologier fram. Det å demonstrere at vi er i stand til å gjøre ting fordi vi har pengene og ressursene til det kan fort endo opp som en demonstrasjon på at dette bare er mulig i Norge, fordi vi har pengene og ressursene. Da har det null overføringsverdi til resten av verden. Den typen butikk tror jeg ikke er framtidsretta, tror jeg ikke vil bringe verden nærmere en løsning.    

• På bygg har Enova helt siden starten hatt en satsing på energieffektivisering. Enova er inne med tilskudd til blant annet eksisterende og nye næringsbygg, offentlige bygg og boliger. Det er store muligheter for å redusere energibruken i bygg, og dette krever innsats over lang tid. I perioden fra 2001 til og med første halvdel av 2011 har Enova kontraktsfestet nærmere tre TWh/år innenfor bygg.

• Potensialet er fortsatt stort. Lavenergiutvalget og senere Arnstad-utvalget pekte på et potensial for energieffektivisering i norske bygg på om lag ti TWh/år innen 2020. Nylig gjennomførte Enova en potensial- og barrierestudie. Også denne rapporten identifiserer et betydelig potensial for å redusere energibehovet. Rapporten skiller mellom teoretisk, teknisk, økonomisk og realistisk potensial.

• Selv om det selvsagt er teknisk mulig å løfte hele bygningsmassen til de nye standardene, er det neppe lønnsomt. Det er viktig at vi fokuserer på det realistiske potensialet, og er bevisste på hvilke barrierer som forhindrer at det dette blir utløst.

• Vi retter derfor oppmerksomheten mot de prosjektene som hvert år bygges eller rehabiliteres. Legger man til grunn den årlige rehabiliteringstakten anslår Enova at det vil være mulig å utløse energibesparelse i boliger og næringsbygg i størrelsesorden 4,4– 7,5 TWh i neste tiårsperiode.

• Så er det et spørsmål om hvor langt vi skal gå. I den siste tiden har det vært en debatt knyttet til hvorvidt vi bør innføre en ny standard for passivhus.

• Det er positivt at aktørene i markedet er ambisiøse, og ivrige etter å ta steget videre. Jeg vil likevel understreke at vi ikke må ta forhastede valg. Når det gjelder bygg er det også viktig å ivareta hensyn som trivsel, lysforhold og helse. ”Fremtidens boliger” bør også være brukervennlige for folk flest.

• Som myndigheter må vi i tillegg ha bevissthet rundt viktige spørsmål som kompetanse i byggenæringen og økte kostnader som en følge av strengere forskrifter.

• Når det gjelder kostnader er det viktig å ha i bakhodet at strengere forskriftskrav stort sett er ensbetydende med økte byggekostnader. Det er ikke alle steder i Norge at strengere forskriftskrav vil kunne tas igjen i form av en høyere markedspris. Her vil det være forskjeller mellom pressområder og distrikt. Det er forskjell på Trondheim og Sparbu.

• Og en høyere markedspris er heller ikke bare av det gode. Mange unge opplever at det blir stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre.

• Jeg mener Enova har en viktig rolle for å demonstrere at nye teknologier og nye byggmetoder virker, i å få nye teknologier inn på markedet. Enova skal bidra til kunnskap hos forbrukeren, for vi skal videre.

• Det er sånn at den beste kilowattimen er den vi ikke bruker.

• Innen demonstrasjon av nye energiteknologier har Enova levert gode resultater. Det er 40 demonstrasjonsprosjekter i gang nå, disse er spennende. Målet er at disse nye energiløsningene skal bli konkurransedyktige i markedet på sikt.

• Noen ord om Enova fram mot 2020. Hva vil framtida bringe.

• La oss begynne med året vi akkurat har gått inn i. For den som er opptatt av fornybar energi, markerer 2012 et taktskifte. Vi har nå etablert et felles elsertifikatmarked med Sverige. Målet er å bygge ut nye anlegg i begge land med en samlet produksjon på 26,4 TWh i 2020.

• Jeg tror at vi nå legger bak oss en periode der vi har diskutert rammevilkårene for utbyggingen av fornybar el i Norge. Vi kommer framover til å få fokus på konsesjonspolitikken.

• Det så vi senest i Politisk kvarter i morges, der jeg hadde en liten debatt med min gode venn Ingeborg Gjærum fra Naturvernforbundet. Jeg tror på sett å vis at dette er en ny, men gammel dimensjon som er på full vei inn i norsk samfunnsdebatt igjen. Mange vil mene at vi går for hardt frem og at vi får for store inngrep i naturen. Det er legitimt.

• Dette er en debatt vi er nødt til å ta, ikke bare i enkeltsaker, men også generelt. Også i mitt eget parti opplever vi det. Vi har tidligere vært en sterk pådriver for verneplanen av vassdrag.

• Men det er slik at vi som samfunn er nødt til å ta noen valg. Vi får ikke omelett uten å knuse noen egg. Det er sånn at flere master, flere møller og flere rør blir resultatet av en så ambisiøs satsing på fornybar energiproduksjon.

• Konsekvensen av å være i mot er at man enten må redusere energiforbruket sitt ytterligere, eller at man må akseptere andre, kanskje fossile, energibærere.

• Poenget mitt er at det norske samfunnet også er nødt til å ta harde valg i tiden framover. Mitt oppdrag som olje- og energiminister er klart. Vi skal bygge ut innenfor forsvarlige rammer for natur og miljø. Det har vi lang erfaring med. Og ja, noen prosjekter vil i framtiden få nei. 

•     Den nye elsertifikat-ordningen er en formidabel satsing på fornybar kraftproduksjon. Gjennom fornybardirektivet skal vi få en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020. Elsertifikatene innebærer store investeringer, også i nett. VI skal investere for flere hundre milliarder kroner i fornybar elproduksjon i de neste 10 årene. Jeg vil hevde at Norge går i front også på dette feltet. Vi har den høyeste fornybarandelen av alle land i Europa. Det nærmeste landet er Sverige, de har en fornybarandel på 50 prosent, vi har altså en andel på 67,5 prosent. Europa har et mål om en andel på 20 prosent innen 2020. Hvis de når det målet, og det er det heftet stor usikkerhet ved vil vi i snitt ha en fornybarandel som er 340 prosent større en landene i EU. 

Vi har fått kritikk for at økningen i fornybarandelen i Norge er for liten, fordi vi "bare" øker fra 61-62 prosent til 67,5 prosent. fram mot 2020. Man peker på ENgland som et foregangsland som øker sin fornybarandel med 50 prosent. Men det er jo mye enklere når man skal gå fra to til tre, en fra 62 til 67,5? Skulle vi økt like mye ville vi endt opp med en fornybarandel på 115 prosent. 

• Enova fortsatt være et av de viktigste verktøyene i arbeidet med energiomlegging. Utfordringene er mange, og oppgavene blir i alle fall ikke enklere. Det fremtidige potensialet er fortsatt stort, men mange av de lavthengende fruktene er nå plukket. Derfor må vi akseptere at det fremover vil bli dyrere å nå tilsvarende gode resultater.

• Jeg er likevel trygg på at Enova vil levere også framover. Det erflere grunner til dette:

• Vi skal legge fram en klimamelding, det vil overraske meg stort om den vil innebære reduserte ambisjoner og en mindre sentral rolle for Enova i tiden framover. Rett og seltt fordi ENova har levert gode resultater i tiden som har gått.  

For det første er en av styrkene ved Enova-modellen at den fremmer de prosjektene som gir høyest energiresultat per støttekrone. Det skaper konkurranse mellom aktørene i markedet om å fremme de beste prosjektene. Fokuset på kostnadseffektivitet er helt sentralt og vil også være det fremover. En annen grunnpilar i modellen er at støtten ikke skal være høyere enn det som skal til for å utløse prosjektene. Et viktig prinsipp er også at Enova-modellen i størst mulig grad bør være teknologinøytral.

• Jeg skal gå inn for landing. En av grunnene til at Enova har hatt suksess er at de ikke har gått inn i allerede velfungerende markeder. Et eksempel på et slikt marked er vedmarkedet. I Norge har vedforbruket økt med 60 prosent de siste ti årene, og vi har nettopp hatt en jul der boka "Hel ved" ble en gjenganger under treet. Vi har brukt vedovner til oppvarming i mange generasjoner. Hvorfor er ved en suksess? Svaret ligger i hvert fall ikke i statsstøtte. Kanskje er det slik at det er behov og rom for en slags statsfri sone? Det er enkelt, det er tilgjengelig, og det er velfungerende. Det har en funskjon som strekker seg utover panelovner, ved at det har et element av trivsel i seg, og det gir oss alle en følelse av god samvittighet. 

• Jeg har lyst til å avslutte med å si følgende; Både i Norge og i Verden er vi nødt til å gjøre noe med måten vi bruker energi på. Energieffektivisering har stort potensiale, er en viktig del av løsningen og får ufortjent lite oppmerksomhet. Kanksje er det fordi vår politiske debatt er konfliktorientert, og drives fremover av konfrontasjon. Dette er derimot noe alle er for.   

• Man kan la seg forundre av at det ikke satses enda mer på energieffektivisering. Det er fristende å sitere Churchill, som sa at ”Av og til snubler menneskene over en sannhet. De fleste skynder seg videre som om ingenting hadde hendt”.

• Sannheten om energieffektiviseringens fordeler bør vi i alle fall dvele ved. Og det er nøyaktig det vi skal gjøre i dag. Lykke til med konferansen! Takk for meg.