Hvordan forvalte ressursene best mulig?

• Tusen takk for invitasjonen!

 

• Det er ikke første gang jeg er på Desemberkonferansen, men det er første gang som statsråd. Og går det som det skal i september, så er jeg tilbake neste år!

 

• Sist var det minnerikt sosialt samvær og ikke minst gode innlegg. Eirik Haugane og Eivind Reiten hadde en veksling rundt Varg og den ideelle måten å drive på som jeg fortsatt husker.

 

• La meg så si at dere er svært viktige. Viktig for regionen, for landet og for fremtiden. Kombinasjonen av rike naturressurser, fornuftig og langsiktig forvaltning og kompetente, omstillingsvillige bedrifter og mennesker har gjort Norge til et økonomisk annerledesland i sterk vekst. Vår største utfordring nå er å sørge for at denne historien gjentar seg og gir rike muligheter til vekst og utvikling – ikke bare om 5 og 10 år, men om en og to generasjoner.

 

• I går feiret vi Shells tilstedeværelse i Norge med 100 år og med en stor organisasjon her i 20 år. En vital 100-åring som har forstått betydningen av å være langsiktig – og dermed ligger det godt an for nye 100 år. Gratulerer så langt!

 

• Norge og industrien her produserer en vare verden har behov for. Vekst knyttet til tilgang på energi løfter nå hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom som det med vannkraften gjorde i Norge for 150 år siden. Dette skal vi først og fremst være glade for. Så er utfordringen å gjøre dette på en bærekraftig måte – innenfor 2-gradersmålet. Vi kan ikke velge det ene eller det andre, vi må klare begge.

 

• Spørsmålet er ikke om vi skal bruke olje og gass i fremtiden. Innenfor 2-gradersmålet er det fossile forbruket globalt anvendt det samme i 2035 som i 2008.

 

• Spørsmålet blir dermed hvilke fossile kilder og hvor rent og effektivt vi kan produsere disse? Norsk sokkel er dermed en del av løsningen.

 

• Så trenger framtiden innovasjon, både for å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel, og for å få på plass fremtidens miljø- og klimaløsninger. Aktørene på norsk sokkel og norsk leverandørindustri har jeg lært å kjenne som Norges sterkeste innovasjonsmiljø – og dermed en drivkraft for fremtidens løsninger og samfunn.

 

• Denne historien har jeg oppfattet at også næringen forteller. Allikevel er deler av det fantastiske som skjer på og rundt norsk sokkel en godt bevart hemmelighet.

 

• For egen del prøver jeg så godt jeg kan å formidle dette. Ikke minst i forhold til Norges beste lokalavis, Adresseavisa, Midt-Norges frie stemme.

 

• 21. desember får jeg PUD på Ivar Aasen. En bestilling på mellom 20 og 30 milliarder fra torvet i Trondheim. Verdt å legge merke til av mange årsaker. Så får vi vente i spenning på om dette får like stor oppmerksomhet som en dunge med kyllinggjødsel på Leinstranda…

 

 

 

• La meg si litt om Norskehavet og petroleumsmeldingen. Norskehavet er en spennende petroleumsprovins med stor aktivitet i alle fasene av petroleumsvirksomheten:

 

• Vi har modne områder på Haltenbanken, vi har mindre utforskede områder og underutforskede dypvannsområder. Vi har sub-basaltområder hvor det ikke er boret letebrønner ennå. I tillegg har vi områdene i det nordøstlige Norskehavet hvor vi ikke har aktivitet i dag. På mange måter tror jeg vi kan kalle Norskehavet en norsk sokkel i seg selv.

 

• Slik sett er Norskehavet også en god illustrasjon på den politikken vi presenterte og legg opp til gjennom petroleumsmeldingen. Nemlig å:

 

• øke utvinningen fra felt i drift,
• bygge ut drivverdige funn,
• og fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder.
• I meldingen tar vi også til orde for å åpne nye områder for petroleumsvirksomhet.
  
  

 

• La oss begynne med første punkt, nemlig økt utvinning fra felt i drift. Store revitaliseringsprosjekter er på gang i og utenfor Haltenbanken. De bidrar til å utnytte kapasiteten i den eksisterende infrastrukturen, forlenger levetiden til feltene og øker utvinningen. Dette er svært viktig arbeid.

 

• Dette er kanskje tall som dere har hørt mange ganger før, men for hvert prosentpoeng som vi lykkes med å øke ressursutvinningen på norsk sokkel, så skaper vi verdier for det norske samfunnet for om lag 300 milliarder norske kroner.
  
  
• Et eksempel er Åsgard-feltet, som øker produksjonen ved å gjennomføre det teknologisk banebrytende prosjektet Åsgard undervannskompresjon. I tillegg til økt utvinning fra Åsgard innebærer prosjektet kvalifisering av ny teknologi som kan bidra til økt utvinning på andre felt.
  
  
• Et annet eksempel er Norne, som får forlenget produksjonen ved at blant annet satellittfeltet Skuld bygges ut. Jeg er kjent med at det på Haltenbanken planlegges flere nye satellittutbygginger faset inn mot eksisterende infrastruktur. 

 

• Et av disse prosjektene er Maria-funnet med Wintershall som operatør. Funnet planlegges bygget ut som en satellittutbygging mot eksisterende infrastruktur eller som en selvstendig utbygging. Wintershall er et selskap som har vist stort engasjement og vilje til å investere og engasjere seg på norsk sokkel i tiden som har gått. Det er et verdifullt tilskudd på stammen og det er all grunn til å ønske dem velkommen. Også velkommen til Midt-Norge om de skulle velge å etablere seg her.
  
  

 

 

• Det andre punktet i petroleumsmeldingen handler om å bygge ut felt og drivverdige funn.

 

• Aktørene i Norskehavet er i dag inne i svært viktige beslutningsprosesser som vil påvirke den videre utviklingen av virksomheten i området. Utbyggingen av Aasta Hansteen og infrastruktur for gasstransport (NSGI) fra feltet er av spesielt stor betydning.

 

• Å få igangsatt dette prosjektet er viktig for regionen, for norsk sokkel og for Norge.

 

• Aasta Hansteen blir Norskehavets nordligste felt. Gassfeltet planlegges bygd ut med Norges første og verdens største ”Spar-plattform” lokalisert om lag 300 km fra land og på 1300 meters dyp.

 

• Hvorfor er Aasta Hansteen et så viktig utbyggingsprosjekt?

 

• Jo, Aasta Hansteen medfører først og fremst ny infrastruktur mot nord. Gassen fra Aasta Hansteen skal etter planen transporteres gjennom en ny gassrørledning, det såkalte NSGI-prosjektet. Det omfatter en 500 km lang rørledning, fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Deretter vil gassen bli sendt til Storbritannia via Langeled.

 

• NSGI omfatter også kapasitetsutvidelser ved prosessanlegget på Nyhamna. I tillegg til økt kapasitet for gassbehandling inkluderer de planlagte investeringene på Nyhamna de modifikasjonene som er nødvendige for å øke utvinningen fra Ormen Lange ved gasskompresjon.

 

• Altså et Kinderegg; økt utvinning fra eksisterende felt, ny feltutbygging og etablering av infrastruktur til et nytt område på kontinentalsokkelen.
  
  
• Det er i dag begrenset transportkapasitet fra Haltenbanken. Kapasiteten i Åsgard transport er fullt utnyttet og vil være det frem til etter 2020. NSGI vil også føre til økt transportkapasitet fra Haltenbanken og legger til rette for oppkobling av felt i dette området.
  
  
• En utbygging av gassfeltet Aasta Hansteen er spesielt interessant, fordi den åpner opp en ny gassprovins i den nordlige delen av Norskehavet. Dette legger til rette for bedre lønnsomhet ved leteaktivitet både i dypvannsområdene i de nordvestlige delene av Norskehavet og de åpnede områdene nordøst i Norskehavet.

 

• Jeg planlegger å støtte ytterligere opp om dette ved å utvide TFO-området i det nordlige Norskehavet i forkant av TFO2013.

 

• Dette gjør at en utbygging av Aasta Hansteen vil ha stor betydning for den videre utviklingen av hele Norskehavet. Selskapene står nå overfor flere viktige beslutninger frem mot planlagt levering av utbyggingsplaner for Aasta Hansteen og NSGI før jul. Dette er viktig slik at jeg kan fremme saken for Stortinget slik at de kan behandle saken før sommeren.

 

• Flere som sitter i dette rommet skal i ukene som kommer være med å legge premissene for dette.
  
  
• Jeg vurderer Aasta Hansteen og NSGI som svært viktige prosjekter for den videre utviklingen av Norskehavet, og legger til grunn at de involverte selskaper er sitt ansvar bevisst og finner gode løsninger som gjør at prosjektene kan realiseres nå.

 

 

 

• Tredje punkt i petroleumsmeldingen handler om letevirksomheten, både i modent og umodent område. La oss begynne med det første, nemlig leting i modne områder. Da snakker vi om TFO-ordningen, som er konsesjonsrunden for de modne områdene av sokkelen.

 

• TFO 2012 er i avslutningsfasen nå. 47 selskaper søkte i denne konsesjonsrunden, noe som er rekord. TFO-området ble utvidet med 13 nye blokker i Norskehavet. Det jobbes mot en tildeling av TFO 2012 i løpet av 1. kvartal 2013.

 

• I dypvannsområdene har det imidlertid vært en rekke skuffende resultater. Ingen av letebrønnene Gro, Dalsnuten eller Gullris innfridde forventningene.

 

• I 22. konsesjonsrunde, som dreier seg om de umodne delene av sokkelen, ble det utlyst 14 blokker i Norskehavet.

 

• Jeg ønsker å understreke at de umodne delene av Norskehavet, kanskje særlig dypvannsområdene er lite utforsket, med svært få brønner over et stort område. Vi som kjenner til denne næringen vet at leting etter olje- og gass er ikke en eksakt vitenskap, men en aktivitet med betydelig usikkerhet. Tidligere ”forlatte” områder har fått en ny giv ved at noen tenker nytt, slik vi senest så det med Johan Sverdrup-funnet i Nordsjøen. Barentshavet har også hatt sine opp og nedturer tidligere. Det er ingen grunn til at vi ikke skal klare gjenta denne typen suksesshistorier i Norskehavet. Det er i hvert fall ikke umulig at ressursene fins, det er bare et spørsmål om hvor dyktige vi er til å lete.

 

 

• Fjerde punkt i petroleumsmeldingen handler om åpning av nytt areal.

 

• La meg i den forbindelse si noen ord om det nordøstlige Norskehavet. Nylig presenterte vi resultatene av kunnskapsinnhentingen fra dette området, noe de fleste sikkert fikk med seg.

 

• La meg begynne med det åpenbare: Det som er viktig og det som er en forutsetning for det videre resonnementet; nemlig at regjeringens politikk i denne stortingsperioden ligger fast. Det ble redegjort for den politikken gjennom forvaltningsplanen. Vi tar nå sikte på å gjennomføre konsekvensutredningen for Barentshavet sør-øst og områdene rundt Jan Mayen med sikte på åpning. Når det gjelder områdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil det som skjer fremover der bli et resultat av debatten og ordskiftet i og mellom partiene. Endelige vil det være det norske folk som avgjøre dette spørsmålet gjennom valg. Sånn som det burde være i et liberalt demokrati.

 

• Departementet har siden sensommeren i fjor gjennomført en grundig kunnskapsinnhenting knyttet til petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Eller på fagspråket i Troms II, Nordland VII og de uåpnede delene av Nordland IV, V og VI.
  
  
  • La meg kort dele med dere tre hovedresultater fra dette omfattende arbeidet:

 

1. Det er fullt ut forsvarlig å ha olje- og gassvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Miljørisikoen er begrenset. Mljørisikoen knyttet til dagens og framtidens skipstrafikk i området er generelt høyere enn den som forventes ved petroleumsvirksomhet.
   
   
2. Petroleumsvirksomhet er ikke en trussel for fisken i området. Så lenge petroleumsvirksomhet ikke er en trussel for fisken bør den heller ikke være det for fiskeriene og fiskerne.
3. Olje og gassaktivitet til havs gir ringvirkninger på land. Det er nå framtidens olje-Norge i nord blir etablert. Dette gir flere ben å stå på for lokalsamfunn som bør gripe sjansen. Dette er jeg sikker på at Kristiansund og denne regionen vet bedre enn de fleste. Men la meg kort beskrive hvorfor det ikke er sånn at man kan velge mellom ulike næringer, men man er nødt til å få på plass god sameksistens så ting kan utvikle seg i lag;

 

• For 20 år siden så var det 4000 personer i Lofoten og Vesterålen som livnærte seg med fiske og fiskeri-industri. I dag er det tallet i underkant av 2000. Samtidig produserer de 2000 menneskene langt større verdier enn de 4000 gjorde for 20 år siden. Altså med andre ord, innenfor fiskerinæringen, som i de øvrige primærnæringene jord- og skogbruk, og for så vidt også sekundærnæringene, så skjer det en voldsom produktivitetsvekst og utvikling – stadig færre som produserer mer og mer effektivt. Sånn må det være. Det er grunnlaget for vår utvikling og vår velferdsstat. Det betyr også at samfunn og regioner trenger nye ben å stå på. Ikke isteden for, men i tillegg til allerede eksisterende virksomhet.

 

• Dette gjør at det for meg ikke et spørsmål om vi bør ha aktivitet – men når og på hvilke betingelser.

 

• Min egen konklusjon – som vil være min anbefaling til Senterpartiets landsmøte til våren, og for øvrig alle andre som orker å høre på – er at jeg ikke vil tilrå åpning av nytt areal i det nordøstlige Norskehavet nå.

 

• Jeg har merket meg motstand blant fiskerne mot olje- og gassvirksomheten, og tar dette på alvor.

 

• Jeg anbefaler det jeg vil kalle en forsiktig utvikling, en tilnærming vi kjenner godt fra norsk sokkel fra før. Jeg har et godt håp om at Stortinget før sommeren vil åpne Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen for olje- og gassvirksomhet.

 

• Sammen med mer aktivitet i allerede åpnet areal i det nordøstlige Norskehavet, inklusive åpnet del av Nordland VI, kan vi legge til rette for framtidig aktivitet på norsk sokkel også i dette området.

 

• På den måten kan petroleumsnæringen og fiskerinæringen få vise i praksis at de kan leve sammen og spille hverandre gode. Jeg forventer at oljeselskapene tar denne utfordringen på alvor, og tar aktive grep for å få til god sameksistens og samhandling med den andre viktige næringen langs kysten. Samtidig forventer jeg at fiskerinæringen vil bidra konstruktivt.
  
  

 

 

• Et hovedpoeng for meg som olje- og energiminister er at aktiviteten til havs også skal gi næringsutvikling på land. Kristiansund er et godt eksempel på en by som griper mulighetene som ligger i olje- og gassvirksomhet.

 

• Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen og det som gjorde byen kjent, ikke bare i Norge, men først og fremst i de landene som klippfisken eksporteres til.

 

• Næringslivet i byen domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Forsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Vestbase er i dag byens største arbeidsplass.

 

• Ifølge Møreforskning er det ansatt rundt 22.000 personer i maritim klynge i Møre og Romsdal. Over 80 prosent fra denne klyngen leverer til petroleumsvirksomhet.

 

• Noen forsøker å tegne et bilde av at virksomheten på sokkelen ikke gir lokale og regionale ringvirkninger. Det er et Norge jeg ikke kjenner meg igjen i.

 

• Vi trenger ikke gjennomføre omfattende forskningsprosjekter for å finne ut av det heller. Det er bare å sette seg i bilen og kjøre langs kysten fra Stavanger til Sandnessjøen. Sørg for at du kjører såpass sakte og forsiktig at du kan kikke ut gjennom vinduene på siden av veien samtidig som du kjører framover, og du får med deg den fantastiske aktiviteten som både preger disse områdene og som driver utviklingen fremover.
   
• Da vil vi se hvilken enorm innvirkning og aktivitetsvekst norsk olje- og gassnæring medfører for Norge. Det er Norges klart viktigste næring. Dette er vår nasjonale virkelighet i et Europa som er i dyp økonomisk krise.

 

 

 

• For næringslivet i regionen er også stabil og sikker krafttilgang viktig.

 

• Som vi alle vet, har ”Midt-Norge” og ”kraftkrise” vært to begrep som ofte har blitt brukt sammen de siste årene. Slik blir det heldigvis ikke fremover.

 

• Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak for å bedre situasjonen, og den viktigste er den nye kraftledningen fra Ørskog til Sogndal.

 

• Som jeg sa da jeg la frem nettmeldingen tidligere i år: Mitt mål er at ordet ”kraftkrise” ikke skal være en del av det norske vokabularet i fremtiden. Kraftkrise skal være noe vi leser om i historiebøkene og ikke i avisene.

 

• Med kraftledningen og bygging av infrastruktur generelt som Ørskog – Sogndal på plass blir forsyningssituasjonen kraftig forbedret. Vi er med andre ord langt på vei til å normalisere kraftsituasjonen for Midt-Norge.

 

 

 

• La meg derfor avslutte med å si at mye nå går riktig vei, og at vi står overfor en spennende utvikling i denne regionen.

 

• I Norskehavet foregår det mye, og vi står overfor viktige beslutninger som vil få store konsekvenser for den fremtidige aktiviteten. En utbygging av Aasta Hansteen og NSGI vil åpne opp for utbygging av nye funn og økt leting i de nordlige delene av Norskehavet. Jeg vurderer disse prosjektene som svært viktige for den videre utviklingen av Norskehavet. Selskapene er nå inne i en avgjørende beslutningsfase med investeringsbeslutninger før jul.

 

• Vi går med andre ord spennende tider i møte. Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å være sammen med dere her i dag. For å si det med Henry Ford:

 

• Å komme sammen er en begynnelse, å holde sammen betyr framskritt. Å arbeide sammen betyr suksess.

 

• Takk for oppmerksomheten!

Sjekkes mot fremføringen.