Innlegg på klima- og energikonferanse

Statssekretærens innlegg var basert på følgende punkter

Introduksjon

Takk for invitasjonen!

Som det står i invitasjonen til dagens seminar: Norge og EU har satt ambisiøse mål for å kutte klimagassutslippene, og vi står dermed overfor store omstillinger i årene som kommer.

Og videre: Det gir konkurransefortrinn å ligge i forkant av dette omstillingsarbeidet.

Jeg kan skrive under på begge disse vurderingene, og vil berømme Fellesforbundet og Norsk Energi til å ta initiativ til et slikt seminar. Jeg tror dere har helt rett når dere peker på at vi må øke forståelsen for endringer og kommende rammevilkår som følge av klimapolitikken.

Norge ligger svært langt framme når det gjelder miljø- og klimavennlig energiproduksjon. Mitt hovedpoeng her i dag er at vi bygger videre på dette dette – gjennom storstilt fornybarsatsning og forsterkede virkemidler for å kutte utslippene på sokkelen.

Omstilling til et lavutslippssamfunn

Vi jobber målrettet med å omstille Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling.

En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet.

I mangel av en global avtale som gir noenlunde samme rammevilkår for industrien i ulike land, står Norge og andre land som ønsker å gå i front på klimaområdet foran en stor utfordring: Hvordan kan man kutte utslipp av klimagasser hjemme uten å svekke landets konkurranseevne, og samtidig sikre at de grepene som gjøres faktisk bidrar til utslippskutt globalt? 

Som vi peker på i klimameldingen:

• En offensiv klimapolitikk må utformes slik at den også blir god næringspolitikk.
• En ambisiøs klimapolitikk nasjonalt må være fornuftig i global sammenheng. Det krever at det tas hensyn til faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne når politikken utformes.
• Vi skal prioritere tiltak som bidrar til langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn rundt 2050.
   

 

Utslippsintensitet

I fjor var Norges utslipp av klimagasser 52,7 mill tonn CO2-ekvivalenter – tilsvarende 0,1 % av globale utslipp.

Norge har en forholdsvis lav utslippsintensitet sammenlignet med andre i-land. Det betyr at vi altså har lavere utslipp per produserte enhet.

En årsak til dette er den store tilgangen vi har på fornybar energi. En annen årsak er sterk virkemiddelbruk fra myndighetenes side. På grunn av dette er det forventet at utslippsintensiteten i fastlandsindustrien fortetter å reduseres fremover. Dette skal vi bygge videre på.

Fornybar energi

Vi har, som dere vet, ambisiøse planer for utbygging av fornybar energi.

Gjennom fornybardirektivet har vi påtatt oss et mål om å øke vår andel fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. Dette er den klart høyeste andelen i Europa. Den nye elsertifikatordningen med Sverige – som trådte i kraft fra nyttår – fastsetter et mål på 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige innen 2020.

Dette er svært ambisiøse mål: 26,4 TWh tilsvarer om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Norge.

Noen er bekymret for et mulig kraftoverskudd etter 2020. Som statsråden har pekt på, er det en diskusjon vi kanskje kan ta noe med ro.

Vi vil få økt kraftforbruk som følge av en stadig økende befolkning. Vi jobber også målrettet med å elektrifisere samfunnet: Fornybardirektivet setter et mål om 10 prosent fornybart i transportsektoren, og her i byen ser vi for eksempel stadig flere elbiler i gatene. Vi vil også se økt bruk at elektrisitet på sokkelen, noe jeg skal komme nærmere inn på om litt.

Økt kraftproduksjon er godt nytt for industrien, og mulige fremtidige industriprosjekter. Økt tilgang på utslippfri, ren energi vil bli et stadig større konkurransefortrinn i en verden hvor klimagassutslipp etter hvert får en pris.

Virkemiddelbruk overfor petroleumssektoren

Utslippene fra petroleumssektoren var rundt 13,5 mill tonn CO2-ekvivalenter i fjor. Olje- og gassvirksomheten er dermed den største utslippssektoren i Norge.

Utslippene anslås å øke noe fram til rundt 2015 for deretter gradvis å avta. Forløpet må ses i sammenheng med den ventede utviklingen av olje- og gassutvinning på norsk sokkel.

I Norge er petroleumssektoren strengt regulert, og har vært det i mange tiår. Dette innebærer at vi tar hensyn til miljøet i alle faser av virksomheten – fra konsesjonstildeling til leting, utbygging, drift og avslutning.

Norge var tidlig ute med å innføre strenge reguleringer av petroleumsvirksomheten. Vi innførte forbud mot fakling i 1971.

Videre var vi blant de første landene i verden som innførte en CO2-avgift som også omfattet petroleumsvirksomheten – i 1991.

I klimameldingen økte vi CO2-avgiften for petroleumssektoren med 200 kroner per tonn. Dette forsterker og viderefører sektorens insentiver til å gjennomføre relativt sett dyre utslippsreduserende tiltak sammenliknet med de fleste andre sektorer i inn- og utland.

Totalt regner petroleumsnæringen med at CO2-avgiften har utløst tiltak som har redusert CO2-utslippene med 40 mill. tonn siden 1991.

Petroleumsnæringen er også omfattet av EUs kvotesystem, som setter et tak for tillatte klimagassutslipp i Europa. I mangel på en global CO2-pris er regionale kvotesystemer av denne typen noen av de viktigste tiltakene som kan innføres. Selv om kvoteprisen er svært lav i dag, vil dette kunne endre seg i fremtiden.

Utslippsreduserende tiltak i petroleumssektoren

At petroleumssektoren har vært strengt regulert, har også bidratt til nytenkning innen sektoren og derigjennom teknologiske gjennombrudd.

Statoil utviklet for eksempel en spesiell ”Zero flare” teknologi for å unngå fakling på Gullfaks. Dette er teknologi som er anvendt over hele verden og bidrar til at gass i større grad kan bli benyttet til produktivt formål i stedet for å kun fakles på feltet.

Da Gullfaks A slukket fakkelen i november 1994, hadde det kostet 96 millioner kroner.  Allerede etter to og et halvt år hadde Statoil spart inn beløpet igjen i reduserte CO2-avgifter. I tillegg kom verdien på gassen som nå kunne selges istedenfor å brennes.

Et annet eksempel er CO2-håndteringsprosjektet på Sleipner. Her har mer enn 10 millioner tonn CO2 blitt fanget og permanent lagret siden 1996.

Sleipner-prosjektet har gjort Norge til en av de fremste på området fangst, transport og lagring av CO2.

IEA påpeker i sine analyser at nettopp CO2-håndtering er sentralt i vårt felles mål om å begrense utslippene fra produksjon og bruk av fossile brensler.

Kraft fra land

I det siste har det vært spesielt stor fokus på et annet klimatiltak i petroleumssektoren – nemlig kraft fra land.

Kraft fra land skal utredes for alle nye utbygginger og ved større ombygginger av eksisterende felt på kontinentalsokkelen. Myndighetene har aldri pålagt kraft fra land, men selskapene har valgt løsningen ut i fra de insentivene som eksisterer.

Politikken virker: 40 prosent av norsk gassproduksjon drives med kraft fra nettet. Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft fra land.

Forbruket av elektrisk kraft fra nettet for besluttede prosjekter i petroleumssektoren var i fjor på om lag 5 TWh. Det er forventet til å øke til 6,5 TWh innen 2020. Eventuell kraft fra land til nye prosjekter vil øke dette ytterligere.

Dersom denne kraften skulle kommet fra en standard gassturbin ville det tilsvare utslipp av CO2 i størrelsesorden 3-4 millioner tonn.

Kraft fra land til petroleumssektoren må sees i sammenheng med kraftsystemet på land. For kraft til større områder på sokkelen kan det fort være snakk om kraftmengder på 200- 300 MW, altså mer enn Drammen by (som bruker om lag 200 MW).

Det er sjeldent at nettet er planlagt med en kapasitet som kan ta i mot slike økninger uten at det får betydning.

Dette gjør det desto viktigere med grundig planlegging. Et konkret prosjekt vi jobber med er Utsirahøyden – hvor vi finner det store Sverdrup-funnet. Her ligger forholdene godt til rette for en elektrifisering.

Rettighetshaverne i området arbeider nå med en samordnet løsning for kraft fra land.

Utsirahøyden vil ha stort kraftbehov, har relativt korte avstander både til land og mellom feltene, og ligger på et område med relativt grunt vann. Dette er forhold som gjør området egnet for kraft fra land, og aktørene har tro på en slik løsning.

Foreløpige anslag viser at dette kan redusere CO2-utslippene med opp mot 20 millioner tonn over anleggenes levetid. Derfor har vi fra departementets side uttalt oss positivt til prosjektet.

Energiomlegging/ENOVA/FoU

Fornybarsatsning og elektrifisering er viktige elementer i klimaarbeidet. Men vi skal også jobbe videre med å bruke mindre energi, og å bruke energi på en smartere måte.

Gjennom klimameldingen fikk Enova et utvidet mandat, og vi inngikk nylig en ny avtale med dem. Enova skal bidra til miljø- og klimavennlig energiomlegging. De skal også fremme utvikling av ny energi- og klimateknologi. Målet er å redusere klimagassutslippene og gi varige energibesparelser i industrien.

Den nye satsningen rettes inn mot utvikling og støtte til ny teknologi, særlig teknologier som er nær markedsintroduksjon. Blant annet skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien. Satsingen skal være relevant for industrien både som bruker og leverandør av teknologier.

Utviklingen av ny energi- og klimateknologi skal bidra til å styrke industriens egen utvikling og konkurransekraft.

Vi har mer enn tredoblet satsingen på forskning og utvikling av effektive og klimavennlige energiteknologier, ikke minst som resultat av klimaforliket i 2008.

Et viktig instrument er RENERGI-programmet i Forskningsrådet, som har blitt mer enn tredoblet fra programstart i 2004 og frem til i dag. Over 140 bedrifter har vært ansvarlige for RENERGI-prosjekter. Mye aktivitet har vært skapt i bedriftene som følge av dette.

I tillegg ble det i 2009 etablert en ordning med støtte til 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) med samlet bevilgning på 150 mill. kroner per år i åtte år.

I 2012 er det over 120 personer som arbeider med en doktorgrad med finansiering fra RENERGI. I tillegg jobber 50 personer på post.doc.-nivå. Omtrent like mange er engasjert via FME-sentrene.

Avslutning

La meg avslutte der jeg begynte.

Vi jobber målrettet med å omstille Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp, og er langt framme når det gjelder miljø- og klimavennlig energiproduksjon.

Dette gir oss et konkurransefortrinn: Tilgang på utslippfri, ren energi vil bli stadig viktigere i en verden som må få ned klimagassutslippene og tilpasse seg for å bli et lavutslippssamfunn.

Takk for oppmerksomheten!