Innlegg på RENERGIs sluttkonferanse

Sjekkes mot fremføringen

Innledning

Kjære alle sammen!

Albert Einstein skal i sin tid ha fått følgende spørsmål fra en student: ”Hr. Einstein, er ikke disse de samme spørsmålene som på fjorårets eksamen?”. Han svarte da at ”jo, men i år er det andre svar”.

Poenget er at vi alltid har behov for ny kunnskap, ikke minst på energiområdet. Som Det internasjonale energibyrået IEA påpeker – senest på Høstkonferansen i Oslo i går – må vi tenke nytt om vi skal nå togradersmålet og hindre farlige klimaendringer. Det må satses hardere på områder som fornybar energi, energieffektivisering og teknologiutvikling som CO₂-fangst og -lagring. Og ikke minst trenger vi kunnskap om hvordan ny kunnskap kan tas i bruk.

I dette bildet spiller forskningsprogrammer som RENERGI en viktig rolle. Gjennom 10 år – med rundt 500 avsluttede prosjekter, flere hundre doktorgrader, publikasjoner og patenter – har RENERGI bidratt med viktig kunnskap om og for den norske energisektoren.Kunnskap som kan være med på å løse både globale og nasjonale energi- og klimautfordringer.

Opprettelsen av RENERGI-programmet i 2004 samlet grunnleggende teknologisk, industriell og samfunnsvitenskapelig forskning i ett bredt forskningsprogram. Det representerte et stort skifte i den norske forskningsinnsatsen.

Som følge av klimaforliket økte bevilgningene til energiforskning med 300 millioner kroner både i 2009 og 2010. En stor andel av dette gikk til RENERGI.

I løpet av de årene RENERGI-programmet har løpt har budsjettet for programmet dermed blitt nesten firedoblet. I tillegg har vi fått etablert elleve forskningssentre for miljøvennlig energi – de såkalte FMEene. Også etableringen av forskningsstrategien Energi21 i 2008 har vært med på å styrke rollen til teknologiutvikling og forskning på energiområdet.

Det er betryggende å se at en stor økning i kvantitet ikke har gitt dårligere kvalitet på forskningen.

At dette er tilfelle kommer blant annet frem i evalueringene Norges forskningsråd og Olje- og energidepartementet har fått gjennomført det siste året. Evalueringene konkluderer med at RENERGI langt på vei har nådd de målene som er satt.

Jeg vil gi honnør til norske forskningsmiljøer som har klart å holde nivået oppe selv om volumet har blitt mye større. I et lite land som Norge er ikke dette noe man kan ta for gitt.

Evalueringene viser at RENERGI har gitt et betydelig løft for norsk energiforskning. Aktiviteten på området hadde vært betydelig lavere uten den offentlige støtten. Faktisk ville, ifølge evalueringene, bare 2 prosent av prosjektene blitt gjennomført uten endringer uten offentlig støtte. Mer enn 70 prosent av prosjektene ville ikke blitt gjennomført i det hele tatt!

At kvaliteten på norsk energiforskning er høy reflekteres også i den høye norske deltakelsen i EU-prosjekter, ikke minst gjort mulig på grunn av støtten fra RENERGI. En av tre norske prosjektsøknader til EU har blitt innvilget. Det er betydelig bedre enn gjennomsnittet i Europa. Norge deltar også i nesten en fjerdedel av alle innstilte prosjekter, og mer enn 260 norske forskere har hittil vært involvert i EU-prosjekter innen energi.

RENERGI har på denne måten bidratt til å skape konkurransedyktige norske forskningsmiljøer med omfattende samarbeid internasjonalt.

Energinasjonen Norge

Norge er velsignet med store energiressurser. Men naturressurser i seg selv er ikke nok til å skape velstand og utvikling. Ressursene skal forvaltes, og de skal utnyttes på en bærekraftig og riktig måte. Dette krever kunnskap, kompetanse og erfaring i dag og i framtiden. Derfor skal vi fortsette å satse på energiforskning!

Økt kunnskap gir oss konkrete resultater på tre områder, knyttet til forvaltning, industri og klima: 

• Vi bruker våre egne ressurser mer effektivt, og får dermed en bedre ressursforvaltning.
• Teknologien gir oss spisskompetanse som kan eksporteres, og kan dermed være viktig for næringsutvikling og industri. For eksempel er norske turbiner kjent for å ha høy virkningsgrad, og blir derfor brukt i vannkraftutbygginger over hele verden.
• Norske løsninger er dermed viktig for effektiv utbygging av fornybar energi også internasjonalt, og kan være et bidrag i det internasjonale klimaarbeidet.

Konkurransedyktig næringsliv

Et eksempel på hvordan norske energiforskningsmiljøer har bidratt er selskapet POWEL. Selskapet utvikler programvare for planlegging av kraftproduksjon.  Denne gjør det blant annet mulig å dra nytte av lagringsegenskapene til vannkraft i samspillet med ikke-regulerbare energikilder og dermed utnytte kapasiteten i strømnettet bedre. Flere prosjekter med støtte fra Forskningsrådet har bidratt i utviklingen av dagens programvare.

Et annet eksempel er Nexans, og deres teknologi for høyspente sjøkabler. Selskapet har blant annet levert kabler til Sheringham Shoal-prosjektet utenfor kysten av Storbritannia og verdens lengste sjøkabel mellom Norge og Nederland (Nor-Ned).

Teknologien har blitt utviklet gjennom et samarbeid med SINTEF Energi og Forskningsrådet. Denne gjør det mulig å transportere stadig mer kraft over stadig lengre avstander og på stadig større dyp. De nye kablene er billigere, lettere, og tåler mer. De krever mindre vedlikehold og er lettere å installere enn tradisjonelle kabler.

Jeg mener at mye av grunnen til at norsk energiforskning står sterkt ligger i at myndigheter, forskningsmiljøer og industrien har lange tradisjoner for å spille på lag.

Dette var også bakgrunnen for at Energi21, den nasjonale forskningsstrategien, ble opprettet i 2008. Strategien er retningsgivende for både næringens og myndighetenes satsing på forskning.

I styret til Energi21 deltar industrien, forskningsmiljøene og myndighetene . Dette samarbeidet legger grunnlaget for en samordnet, effektiv og målrettet innsats når det gjelder forskning og teknologiutvikling på energiområdet. 

Offentlige FoU-bevilgninger skal bidra til å finansiere forsknings- og utviklingsaktiviteter som ellers ikke ville blitt igangsatt, men det er næringen som står for det meste av forskningen. De siste årene har de statlige bevilgningene til energiforskning vært på rundt 700 millioner kroner årlig. Samtidig investerer næringen selv nærmere 2 milliarder kroner i forskning innenfor de samme områdene hvert år.

 

Klima- og miljøutfordringer

Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør at vi trenger ny kunnskap og ny teknologi. Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, står bruk og produksjon av energi for 2/3 av verdens klimagassutslipp. Utvikling av ny, renere og mer effektiv energi er derfor en helt sentral del av løsningen for å nå togradersmålet.

Som vi vil få høre mer om i presentasjonen fra IEA rett etter meg, er klimamålene til Norge og flere av de andre nordiske landene svært ambisiøse. Mens EU har satt seg et mål om å øke sin fornybarandel til 20 pst i 2020 har vi i Norge i dag allerede en fornybarandel på 58 pst. Vårt fornybarmål i 2020 er på 67,5 pst. Å øke vår fornybarandel fra et allerede høyt nivå er en stor utfordring.

Vi er på god vei, men vi trenger enda flere gode løsninger og enda mer kunnskap. Forskning og utvikling er en aktivitet som krever langsiktighet og tålmodighet. Det er først etter noen år – kanskje etter ganske mange år - at vi vil kunne gjøre den store innhøstingen av de kornene vi sår i dag.

Globalt er utfordringen for energipolitikken fremover den samme som før: Hvordan skal vi møte den stadig voksende energietterspørselen og sikre tilgang på energi til verdens fattigste, samtidig som at man sikrer at klimamålene nås. 

Kompetansebygging, forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger er en forutsetning for at verden skal kunne bekjempe energifattigdom og samtidig hanskes med klimautfordringen. Dette gjelder for produksjon av energi, for overføring av energi, for bruk av energi, og for samspillet mellom disse. I tillegg til mer teknisk kunnskap trenger vi også mer kunnskap om de samfunnsmessige konsekvensene. Vi trenger å vite mer om hvilke virkemidler som fungerer og hvordan de best implementeres. Vi kan også lære mye ved å se på andre lands løsninger.

 

Oppsummering og avslutning

Vi må akseptere at det noen ganger kan være vanskelig å se den umiddelbare nytten av forskning. Den store gevinsten kan ligge langt frem i tid. Ofte vet vi heller ikke hvilken form gevinsten vil ta. Derfor må vi jobbe for å løse dagens utforinger, samtidig som vi holder døren åpen for det ukjente.

For som  Albert Einstein sa: ”Hvis vi visste hva vi drev med ville det ikke kalles forskning, ikke sant?”

Stafettpinnen i energiforskningen gis nå videre til det nye ENERGIX-programmet. Jeg har store forventninger til dette forskningsprogrammet.

Xen i ENERGIX representerer nettopp dette ukjente og det vi i dag ikke vet at vi ikke vet. Men som Isaac Newton skrev: ”vi står på skuldrene til kjemper”! Den kunnskapen vi skal få i framtiden, bygger på det arbeidet som er i gang allerede i dag.

Og da passer det å gratulere dere med et godt gjennomført forskningsprogram og ønske dere lykke til med energiforskningen de neste ti årene!

Takk for oppmerksomheten!