Innlegg på strategikonferansen

Sjekkes mot fremføringen 

La meg først takke for invitasjonen.

Det er alltid hyggelig å komme til Stavanger, og spesielt hyggelig å komme hit for å møte representanter for Norges viktigste næring. Det er imponerende at Offshore Strategikonferansen arrangeres for 18. år her i Stavanger. 

I dag skal jeg snakke mye om fornybare ressurser. Dere i denne salen er en del av denne fornybare ressursen. Jeg snakker om kompetansen dere har. Altså kompetansen vi trenger for å utvikle ressursene som vi har i bakken og som verden etterspør. Det vi skal leve av i fremtiden er kompetanse og det er en uhyre viktig ressurs som vi skal bruke om igjen og ikke minst utvikle videre så vi blir enda bedre.

Siden jeg ble statsråd har jeg brukt tid på å gjøre grep for å øke bevisstheten og stoltheten om næringen i opinionen. Tittelen på petroleumsmeldingen – en næring for framtida – er et eksempel.

Med petroleumsmeldingen som utgangspunkt håper jeg på et bredere engasjement i den offentlige debatten om viktigheten av næringen også fra andre politikere. Det vil være bra for landet.

Næringen må også, i større grad, selv fortelle om sine resultater, sin teknologi, sin kompetanse, sine bidrag. Jeg mener omdømme til bransjen har alt å tjene på at næringen engasjere seg i større grad på dette området framover.  

2011 var et fantastisk år sett fra et petroleumsperspektiv. Jeg hadde bare vært statsråd en snau måneds tid, da vi fikk nyheten om et funn i undersøkelsesbrønnen på Skrugard nordvest for Hammerfest. Det er nå funnet ytterligere 200-300 millioner fat olje ekvivalenter i Havis prosjektet i samme tillatelse.

Johan Sverdrup tyder på å bli et av de største oljefunnene våre – attpåtil ble det gjort på en del av norsk sokkel vi kjenner svært godt. I 2011 gjorde vi 22 funn på norsk sokkel.

Norge ble også større i 2011. Delelinjeavtalen med Russland ga oss 87.000 kvadratkilometer med nytt areal.

Måtte 2012 - og årene deretter – bli like gode som 2011! Det er nødvendig om vi skal kunne levere på de høye ambisjonene vi alle har for Norges viktigste næring, som reflektert i petroleumsmeldingen. 

Norge har i dag en petroleumsrettet leverandørindustri som på flere områder er verdensledende. Norge satte seg tidlig mål om å bygge en sterk norskbasert industri som kunne betjene oljeselskapene på sokkelen. Dette var en villet politikk som Norge har lykkes med.

Dere i salen er et bevis på dette. I over 40 år har industrien bygget sin konkurransekraft gjennom å løse stadig mer krevende oppgaver på sokkelen. Teknologiutvikling har vært nødvendig for å gjøre utvinning av petroleumsressurser lønnsomme eller i det hele tatt teknologisk mulig. Teknologiske gjennombrudd har skjedd i et samspill mellom forskningsinstitusjoner, oljeselskap og leverandørindustri.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel og internasjonalt er forventet å bli høyt i årene framover. Det vil være en sterk etterspørsel etter varer og tjenester og arbeidstakere med den rette kompetansen. Men høy oljepris og store nye oljefunn bidrar til stor fart i norsk økonomi.

Samtidig vet vi at deler av norsk næringsliv merker virkningene av de økonomiske problemene ellers i Europa. Med rekordlav arbeidsledighet, stigende gjeldsvekst og boligpriser, er det særlig den eksportrettede industrien utenom olje som merker krisen. Siden finanskrisen brøt løs i 2008 har det oppstått et klarere skille mellom konkurranseutsatte og skjermede sektorer i norsk økonomi. Todelingen av norsk økonomi blir tydeligere.

Skjermede sektorer merker lite til krisen, mens tradisjonell industri møter en krevende kombinasjon av svakere markeder, sterk kronekurs og høye kostnader. Dette er en utfordring vi må ta på alvor.

Kostnadsutviklingen i petroleumssektoren gjør også at vi må stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi få gjennomført alle oppgavene vi står overfor på sokkelen i årene framover – uten at det ender opp i store kostnadsøkninger og forringet kvalitet?

Dette er et viktig og omfattende tema. Det innbefatter hvordan leverandører og operatørselskaper samarbeider, hvordan operatørene følger opp sine leverandører hjemme og ute, hvor godt prosjekter er definert før de iverksettes, hvilken tilgang en har på innsatsfaktorer som arbeidskraft og rigger.

Jeg vil særlig understreke hvor viktig det er med god planlegging for å få gjennomført prosjekter kostnadseffektivt. Operatørene har et særlig ansvar. Det er viktig å ta høyde for kompleksiteten i prosjektene, og sørge for å ha leverandører med den rette kompetansen.

Generelt vil jeg oppfordre til forsiktighet og moderasjon i olje- og gassnæringen. Vi må ikke la situasjonen med høye oljepriser og høy og økende aktivitet svekke kvaliteten eller konkurransegrunnlaget.

Vi må gjøre oss robuste i dag for en usikker fremtidig situasjon. Det er viktig at kostnadene ikke går over styr og spiller oss ut av konkurransen på sikt. Økende globalisering gjør næringen utsatt.

Et av tiltakene vi som myndigheter har iverksatt, er å sette ned en ekspertgruppe for bedre riggkapasitet. Dette er et logisk svar på det faktum at boring av brønn synes å være den største enkeltstående kostnadskomponenten. Gruppens hovedoppgave er å foreslå tiltak som kan bedre riggkapasiteten og begrense borekostnadene på norsk sokkel. Et viktig premiss for arbeidet er at vårt høye sikkerhetsnivå skal opprettholdes.

Videre har jeg bedt næringen, gjennom KonKraft, om å utarbeide forslag til behandling og oppfølgning av noen av forslagene ekspertutvalget for økt utvinning som kom frem til i Åm-rapporten. Konkraft er også bedt om å vurdere om og eventuelt hvordan en dugnad for å redusere driftskostnader på norsk kontinentalsokkel kan organiseres.

Et område Konkraft ser nærmere på er arbeidet med standardkontrakter. Oljeselskapene og Norsk Industri har fremforhandlet standardkontrakter som skal brukes på norsk sokkel.

På den måten unngår partene å bruke ressurser på å forhandle de enkelte kontraktselementer hver gang, og industrien oppnår en større grad av forutsigbarhet. Effektiv prosjektgjennomføring vil jeg tro forutsetter en standardkontrakt. KonKraft er godt i gang med oppdraget og planlegger leveranse våren 2012.

Til de som mener produksjonen på norsk sokkel er for høy. Den er fallende. Oljeproduksjonen har falt med 1,3 millioner fat per dag siden toppen. Fattes det ikke flere investeringsbeslutninger, vil oljeproduksjonen kunne halveres frem mot slutten av tiåret.

Mitt mål og vår felles oppgave er å begrense dette fallet mest mulig. Det fantastiske funnåret vi har bak oss endrer ikke på dette. Det er ikke annet enn et godt førstebidrag til å løse denne oppgaven.

Skal vi unngå et for sterkt fall så må rettighetshaverne i de ulike feltene hente ut alle lønnsomme ressurser. Viktigheten av det som skjer på eksisterende felt kan ikke overdrives. Jeg støtter fullt ut oljedirektørens sterke understrekning av hvor viktig dette arbeidet er.

Nye funn og nytt areal kan ikke erstatte manglende resultater på eksisterende felt. Vi må lykkes på disse for å begrense produksjonsfallet, særlig på kort sikt, og for å hindre tap av tidskritiske ressurser.

Samtidig, eksisterende felt demmer ikke opp for behovet for nye funn og nytt areal. Dette er nødvendig for å opprettholde aktivitet over tid. Vi må altså agere i hele kjeden parallelt, slik vi legger opp til i Petroleumsmeldingen.

Jeg er glad for at helse, miljø og sikkerhet er noe som tas på alvor i vår petroleumsnæring. Jeg mener aktører som er gode på HMS også har et konkurransefortrinn.

Min jobb er å sikre maksimal verdiskaping og optimal ressursforvaltning til det beste for Norge.

Petroleumsnæringen i Norge har vært strengt regulert siden starten av virksomheten. Dette har bidratt til at næringen har utviklet teknologi som har resultert i at norsk petroleumsproduksjon er blant de petroleumsprovinser som har de laveste utslippene pr. produsert enhet.

Et eksempel på en teknologi som kan redusere energiforbruket og CO2 utslippene med nesten 50 prosent er undervannskompresjon i stedet for kompresjon på plattform. Norge ligger langt fremme på undervannsproduksjon og videreutvikling av teknologi hvor man flytter prosesser fra plattform til havbunnen.

Bransjen må fortsatt legge stor vekt på arbeidet med teknologiutvikling inklusiv miljø og klimateknologi. Norges rolle som energistormakt skal vi forene med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.

I den norske debatten er det en tendens til å lage et motsetningsforhold mellom fossile og fornybare energikilder. Jeg mener dette er en kunstig motsetning. Vi må greie å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi skal produsere våre petroleumsressurser effektivt og miljøvennlig til verden, samtidig som vi skal omstille vårt eget samfunn i en stadig mer klimavennlig og fornybar retning.

Vi har derfor en kraftig satsning på fornybar energi. Blant annet gjennom internasjonale forpliktelser og implementeringen av el-sertifikater, har Norge forpliktet seg til den klart høyeste andelen fornybar energi i Europa. Vi ligger eksempelvis 340 pst over gjennomsnittet i Europa. Også på dette området viser vi vei.

Vi jobber også med å styrke strømnettet. Det er en kjensgjerning av mange av de nye utbyggingene – både av vind- og vannkraft – kommer i områder som ligger langt fra forbrukerne. Og det hjelper lite å bygge ut mer fornybar strøm hvis vi ikke får transportert den dit den trengs.

Jeg er nær å sluttføre en melding til Stortinget om politikken for utbyggingen av strømnettet. Det vil bli satset stort på nettutbygging i årene som kommer. Da forventer jeg også at jeg får støtte av de som er opptatt av fornybar energi og aktørene som har behov for denne strømmen. Det kommer også fremover til å bli diskusjoner om nettet.

Det foregår i det hele tatt svært mye på fornybarområdet, som vil være helt avgjørende for arbeidet med å gjøre det norske samfunnet enda grønnere. Dette skjer parallelt med satsningen på sokkelen, og jeg mener altså at det ikke er noen motsetning mellom de to.

Jeg vil gjerne si noen ord om Nordområdene.

For meg er det i denne forbindelse også særlig viktig å trekke frem de ringvirkningene både lokalt og regionalt som vi allerede ser som følge av petroleumsvirksomheten i nord. Aktiviteten har bidratt til en optimisme i nord som vi tidligere bare kunne drømme om. For regjeringen er det viktig å legge til rette for at denne positive utviklingen fortsetter.

I petroleumsmeldingen, som Stortinget behandlet rett før jul, slår vi fast at hovedmålet i petroleumspolitikken – å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv – ligger fast.

De uåpnede områdene i nord spiller i denne sammenhengen en viktig rolle. Jeg kan videre forsikre dere om at arbeidet med å åpne nye områder pågår for fullt.

På Jan Mayen er arbeidet med kartlegging og konsekvensutredning i gang. I Barentshavet sørøst er den geologiske kartleggingen og konsekvensutredningen godt i gang. Oljedirektoratet samlet inn 11.500 linjekilometer sist sommer. Forslaget til program for konsekvensutredningen i området er på offentlig høring ut februar.

Regjeringen setter også i gang geologisk kartlegging også lengre nord i dette tidligere omstridte området i Barentshavet. Seismikkundersøkelsene begynner i sommer. Dette vil gi oss viktig kunnskap om mulige olje- og gassressurser i dette området.

Jeg har sagt at jeg tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning av Barentshavet sørøst i denne stortingsperioden. Jeg har en tilsvarende ambisjon for Jan Mayen.

Sist, men ikke minst, følger vi opp oppdraget fra Stortinget om en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i det nordøstlige Norskehavet.

Min ambisjon for kunnskapsinnhentingen er at den skal gi viktige innspill til partienes landsmøter våren 2013.

Dersom vi lykkes med denne parallelle satsingen, vil det legge grunnlaget for en langsiktig utvikling av vår petroleumsproduksjon.

Oppsummert: Vi har et svært bredt og meget omfattende arbeid med å gjøre nye områder tilgjengelig for oljeselskapene og i neste omgang dere.

Jeg er stolt av det vi gjennom flere tiår har fått til på norsk sokkel, og ikke minst er jeg opptatt av å bevare det gode strenge sikkerhetsregimet som er etablert.

I den forbindelse vil jeg gjerne si noen ord om forslaget til ny EU-regulering av offshore-sektoren.

Vi hjelper EU med å etablere sitt sikkerhetsregime på deres kontinentalsokkel, og i deres medlemsstater – fordi vi tro vi har noe å bidra med, og det er et gode hvis EU er i stand til å øke sikkerhetsnivået.

Samtidig er det viktig å slå fast at også i framtiden er det norske myndigheter, norske regler og norske systemer som skal gjelde på norsk kontinentalsokkel. Det er selvsagt helt uaktuelt å redusere det sikkerhetsnivået som er bygd opp i Norge og på norsk sokkel over de siste 40 årene, til fordel for et regelverk som er laget og tilpasset og implementert av EU-kommisjonen i Brussel.

Vi har fått til mye. Det skal vi være stolte av, det er vår jobb å videreutvikle det inn i fremtiden. Det er ivktig, også for legitimiteten til næringa at vi ikke svekker sikkerhetsregimet på norsk sokkel.

Jeg har derfor med stor interesse lagt merke til at det som har vært en av Norges fremste miljøorganisasjoner jobber aktivt for at vi skal redusere sikkerhetsnivået på norsk sokkel Jeg sikter selvsagt til Frederic Hauge og Bellona. Min klare beskjed til både han og EU-kommissær Oettinger er at det kommer ikke til å skje. Også i fremtiden vil vi i Norge bestemme i Norge.

Internasjonaliseringen av norsk leverandørindustri har skutt fart det siste tiåret. I 2009 var internasjonal omsetning 118 milliarder kroner. Den sterke posisjonen som enkelte norske leverandørmiljøer har fått internasjonalt er et direkte resultat av de fornybare ressursene jeg snakket om i innledningen – nemlig kompetansen, erfaringen og teknologien vi har fått på grunn av virksomheten på sokkelen.

Jeg har erfart fra mine utenlandsreiser og møte med utenlandske kollegaer at norsk petroleumsindustris omdømme er godt.

Avslutningsvis vil jeg si at ettersom jeg lærer denne bransjen bedre og bedre å kjenne, så blir jeg mer og mer imponert over hva dere får til.  Jeg vil igjen understreke hvilken fornybar ressurs dere har med deres kompetanse og erfaring. Ikke minst når yngre krefter rekrutteres er det viktig at denne kompetansen overføres for videre bruk og utvikling.

Jeg ønsker dere til lykke med de neste to dagene her på Offshore Strategikonferansen.