Innlegg på Subsea Valley-konferansen

Sjekk mot framføring!

Takk for invitasjonen!

Det er hyggelig å komme til Asker og det som kalles Subsea Valley. Det er mulig jeg ikke fulgte godt nok med i geografitimene på skolen, men jeg kan ikke huske at vi ble fortalt at det fantes et dalføre som strakte seg fra Lysaker til Kongsberg. Ei heller at dette dalføret hadde et eget navn.

Men jeg må si at Subsea Valley er et spennende område, hvor det foregår svært mye interessant.

Dere representerer et industrielt miljø, som de siste årene har ekspandert mye både som forening, og gjennom omsetning til norsk sokkel og internasjonalt. Det er imponerende at verdens fremste ekspertise på undervannsteknologi befinner seg nettopp i Subsea Valley.

Når lokomotivene, de med lange industrielle tradisjoner, Aker Solutions og FMC i dag vinner kontrakter på norsk sokkel eller internasjonalt tar de samtidig med seg andre bedrifter for å levere sine løsninger. Dette er viktig for å bygge videre på et sterkt og konkurransedyktig industrielt miljø.

Og at arbeidet som gjøres av selskaper i Subsea Valley vekker anerkjennelse internasjonalt, er det ingen tvil om. I konkurranse med 400 andre fikk FMC Technologies Kongsberg nylig en pris på OTC-konferansen i Houston, for arbeidet med undervannsseparasjon av olje og vann. Gratulerer, dette er en betydelig annerkjennelse til dem.

Leverandørindustrien

Dere er representanter for en næring som har hatt enorm suksess de siste årene. Dette har i stor grad skjedd uten at folk flest er klar over det. Litt utenfor det offentlige søkelyset, litt under radaren.

Faktum er imidlertid at vi nå har rundt 110.000 personer sysselsatt i den petroleumsrettede leverandørindustrien. Dette er nå Norges viktigste næring etter produksjonen av olje- og gass. Omsetningen i leverandørindustrien er om lag 240 milliarder kroner.

De to siste dagene har Statoil tildelt kontrakter for 38 millarder kroner til leverandører. Kjapp hoderegning tilsier at dette er 19 millarder om dagen, 800 millioner i timen, 13 millioner i minuttet. Det er penger det også.

Gjennom internasjonalisering tilegner norske bedrifter seg ny erfaring og kunnskap fra andre petroleumsprovinser. For mange bedrifter gir adgang til andre lands markeder mulighet for vekst og spredning av kommersiell risiko.

Samarbeidet internasjonalt mellom olje- og energidepartementet, INTSOK og petroleumsindustrien fungerer bedre og bedre. Sammen når vi frem til relevante beslutningstakere. Mitt inntrykk er at vi sammen fremmer norsk teknologi, teknologiske løsninger og kompetanse på en god måte.

Norsk sokkel

Norsk petroleumsnæring har altså lyktes godt ute, men jeg vil fortsatt understreke betydningen av det som skjer på norsk sokkel.

I fjor gjorde vi flere viktige funn, som Skrugard og Havis nordvest for Hammerfest. For ikke å glemme Sverdrup, som kan bli et av de største oljefunnene våre. Sverdrup ble til og med gjort i Nordsjøen – på en del av norsk sokkel vi trodde vi kjente svært godt.

Det er stor aktivitet på sokkelen. Vi behandlet i fjor 10 utbyggingsplaner. Alt fra mindre og tidskritiske prosjekter til revitaliseringen av Ekofiskfeltet til 65 milliarder kroner. Samlede investeringer i prosjektene – over 100 milliarder.

Vi forventer å motta flere, større utbyggingsplaner i løpet av de nærmeste månedene – som Aasta Hansteen, Dagny og Draupne. Dette i tillegg til flere mindre utbygginger. Flere vil følge i årene framover. Til neste år ventes Skrugard og Havis, mens Sverdrup trolig kan ventes i 2014.

Vi er også i gang med å åpne nytt areal. Sist gang Stortinget åpnet nytt areal for petroleumsvirksomhet var i 1994. Nå har regjeringen startet to åpningsprosesser med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Dette gjelder Barentshavet sørøst og havområdene rundt Jan Mayen. Vi vet ikke hva vi vil finne her, men på bakgrunn av fjoråret, og det som skjer i områdene nå, er det ingen grunn til å være pessimistiske.

La meg også kort nevne petroleumsmeldingen, som kom i fjor. Den legger grunnlaget for en videre utvikling av ”Norges viktigste næring” i årene framover. Meldingen kalte vi ”En næring for framtida”.

Jeg mener regjering og Storting gjennom petroleumsmeldingen, og behandlingen av denne, har lagt grunnlaget for en god utvikling framover. Det er bred politisk enighet om hovedlinjene i petroleumspolitikken. Det er svært viktig for en så langsiktig virksomhet som petroleumsvirksomheten er.

Utfordringer framover

Selv om mye går godt vil jeg likevel nytte anledningen til å nevne to av de viktigste utfordringene vi står overfor – nemlig kostnadsutviklingen og fremtidig rekruttering.

Vi ser en bekymringsverdig stigning i kostnadsutviklingen i petroleumssektoren. Det gjør også at vi må stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi få gjennomført alle oppgavene vi står overfor på sokkelen i årene framover – uten at det ender opp i store kostnadsøkninger og forringet kvalitet, redusert konkurransekraft og ressursutnyttelse?

Dette er et viktig og omfattende tema. Det innbefatter hvordan leverandører og operatørselskaper samarbeider, hvordan operatørene følger opp sine leverandører hjemme og ute, hvor godt prosjekter er definert før de iverksettes, og hvilken tilgang en har på innsatsfaktorer som arbeidskraft og rigger.

Jeg vil særlig understreke hvor viktig det er med god planlegging for å få gjennomført prosjekter kostnadseffektivt. Operatørene har et særlig ansvar. Det er viktig å ta høyde for kompleksiteten i prosjektene, og sørge for å ha leverandører med den rette kompetansen.

Det finnes eksempler hvor det billigste tilbudet endte opp som det dyreste. Dette på grunn av modifikasjoner under veis, dårligere kvalitet på arbeidet og tidsoverskridelser.

Vi må gjøre oss robuste i dag for en usikker fremtidig situasjon. Det er viktig at kostnadene ikke går over styr og spiller oss ut av konkurransen på sikt.

Et av tiltakene vi som myndigheter har iverksatt, er å sette ned en ekspertgruppe for bedre riggkapasitet. Dette er et logisk svar på det faktum at boring av brønn synes å være den største enkeltstående kostnadskomponenten. Gruppens hovedoppgave er å foreslå tiltak som kan bedre riggkapasiteten og begrense borekostnadene på norsk sokkel. Etter planen skal gruppen levere sin rapport før sommeren.

Jeg har utnyttet den i oppfølgingen av forslagene fra ekspertutvalget for økt utvinning. Jeg ba næringen, gjennom KonKraft, om å komme med forslag til oppfølging av de ”industriinterne” forslagene fra utvalget.

De har levert et godt stykke arbeid. Et av de tema som de så på var arbeidet med standardkontrakter. Oljeselskapene og Norsk Industri har fremforhandlet standardkontrakter til bruk på norsk sokkel. På den måten unngår partene å bruke ressurser på å forhandle de enkelte kontraktselementer hver gang, og industrien oppnår en større grad av forutsigbarhet. Som følge av arbeidet i regi av KonKraft vil det nå bli opprettet et eget styre for arbeidet med standardkontrakter, og de vil da ta stilling til hvilke kontrakter som skal oppdateres. Det er stor oppmerksomhet om dette fra departementets side.

En annen stor utfordring – som jeg vet at mange av dere møter til daglig – handler om rekruttering. Samlet har Norge i dag et underskudd på mange tusen ingeniører og realister. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra 2011 mangler landet nå over 16 000 personer innen ingeniør- og IKT-fag.

Norge ligger videre dessverre på bunn i Europa hva gjelder andel av elever fra videregående skole som velger naturvitenskapelige teknologiske fag. Hvis Norge skal fortsette å være ledende energinasjon de neste tiårene må vi møte denne etterspørselen. Det betyr at vi må klare å få en stor andel av de unge til å velge matematikk, kjemi, fysikk og andre realfag og til å gå videre med dette på universitet eller høyskole.

Mangelen på fagfolk kan ha uheldige virkninger, og vi ser allerede eksempler på firmaer som kjemper om hverandres arbeidskraft. Resultatet kan være økte lønnskostnader og en utarming av kompetanse i deler av næringen.

Vi har et stort behov for nye hoder innen energifeltet, enten vi snakker om petroleumsnæringen, vannkraft og nett eller ny teknologi som karbonfangst. Enkelte større selskaper i den norske energibransjen har hver for seg behov for å rekruttere flere hundre realister hvert år fremover.

Jeg tror vi har en stor jobb å gjøre med å fortelle hva energibransjen handler om, hvordan det er å jobbe i bransjen, og hvilke spennende muligheter som ligger her.

Det er positivt å se at Subsea Valley tar dette på alvor, blant annet gjennom arbeidet dere gjør med å rekruttere nyutdannede. Det er også positivt å se måten dere bygger omdømme på ved å invitere både studenter og skoleungdom til deres arrangementer, og la dem få se på nært hold hvilke muligheter bransjen representerer. Dette er bra for fremtidens rekruttering.

Og vi burde ha alle muligheter også her på Østlandet. Et av Norges viktigste og tyngste industri- og teknologimiljøer for energi- og petroleumsnæringene finnes nettopp her. Resten av verden ser til Subsea Valley når de skal finne nye undervannsløsninger.

Med dette takker jeg for oppmerksomheten, og ønsker dere lykke til videre. Vi har en spennende tid foran oss!