Innlegg under PETROSAMs avslutningskonferanse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Innlegg avholdt 7. november
Tale/innlegg | Dato: 07.11.2012
Sjekkes mot fremføringen
Takk for invitasjonen!
Det er hyggelig å kunne delta på avslutningen for programmet for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning – på fagspråket kalt ”PETROSAM”.
Programplanen for PETROSAM slår nøkternt fast at ”Petroleumsvirksomheten har stor betydning for Norge”.
Gjennom mer enn 40 år har produksjonen på norsk sokkel bidratt med nærmere 9000 milliarder kroner til Norges BNP. Sektoren står for over 20 prosent av samlet verdiskapning her i landet.
Petroleumssektoren står for mer enn en firedel av statens inntekter og en antar at om lag 200 000 er sysselsatt direkte og i tilknyttede næringer. Det er kun et par kommuner i Norge som ikke nyter godt av arbeidsplasser og aktivitet fra sektoren.
Det er derfor åpenbart at vi har behov for stadig tilførsel av ny forskningsbasert kunnskap om virksomheten. Dette er også årsaken til at olje- og energidepartementet har et stort fokus på forskning.
Departementets bevilgninger til forskning i petroleumssektoren er primært rettet mot teknologiske utfordringer – Programmene Petromaks og Demo 2000 er helt sentrale når det gjelder å forske på løsninger som skal sikre effektiv ressursutnyttelse på norsk sokkel.
Med PETROSAM øker vi kunnskapen om økonomiske og samfunnsvitenskapelige temaer knyttet til petroleumsvirksomheten. Dette er viktig kunnskap, ikke minst for politiske myndigheter når vi skal legge grunnlaget for styringen av samfunnet for eksempel gjennom regjeringens Perspektivmelding.
PETROSAMs arbeid
PETROSAM dekker både nasjonale og internasjonale problemstillinger. Jeg kommer tilbake til noe av det nasjonale, men vil først trekke fram det internasjonale. Petroleumsindustrien er internasjonal. Vi selger vår olje og gass på internasjonale markeder, vår norske petroleumsrelaterte industri har stadig mer av sin aktivitet utenfor Norge og norsk sokkel.
Statoil har prosjekter over hele verden, med store prosjekter blant annet i Brasil, USA, Aserbajan og Storbritannia. I tillegg har leverandørindustrien vokst fram til å bli en ny norsk suksesshistorie. Mens olje- og gassutvinning er Norges største næring, har leverandørindustrien blitt vår nest største. Den leverer på et globalt marked, og er verdensledende på offshore produksjon og subsea-løsninger.
I dette bildet blir kunnskap om utviklingen i internasjonal olje og gassindustri stadig viktigere for oss.
Forvaltning av ressursene på norsk sokkel genererer også kunnskapsbehov utover det tekniske. Økende kostnadsnivå utfordrer vår evne til å nå de mål vi har satt oss for petroleumsvirksomheten gjennom petroleumsmeldingen som kom i fjor. Usikkerhet med hensyn til prisdannelsen på olje og gass må reduseres for at vi skal få best mulig grunnlag for langsiktige beslutninger om forvaltning av våre ressurser.
I inneværende programperiode har PETROSAM hatt tre større hovedprosjekter som alle bidrar til økt kunnskap som vi trenger: RussCasp har hatt fokus på utviklingen i Russland og den kaspiske regionen. Utviklingen i Midtøsten har vært et hovedtema for “The Gulf Research Unit”, mens “Petroleum Industry Research” har hatt en stor spennvidde blant sine delprosjekter; fra kontraktstudier til studier av utvikling i energipriser.
En ekstern evaluering, som Olje- og energidepartementet har fått overlevert tidligere i år bekrefter at petroleumsforskningen generelt har bidratt til å styrke kompetanse og kunnskap innenfor petroleumssektoren .
Evalueringen tar for seg alle bevilgningene våre til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådet. Den har både sett på hvordan Forskningsrådet har forvaltet forskningsprogrammene, og hva forskningsprogrammene har levert av resultater. Dette er veldig oppmuntrende lesing, og blir støttet opp under av en egen evaluering av Petrosam.
Vi har derfor stor tro på at Petrosam skal levere i framtiden! Forskningsrådet starter nå arbeidet med ny programplan som vil forventer å gi programmet et ytterligere løft.
Situasjonen på norsk sokkel
Det er stor optimisme i olje- og gassbransjen, og den tilhørende leverandørindustrien. Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. I fjor ble det foretatt investeringer på 140 milliarder kroner.
I fjor ble det boret 52 letebrønner noe som førte til 22 nye funn på sokkelen. Blant disse var Johan Sverdrup-funnet – et av de ti største funnene på norsk sokkel noensinne.
Vi behandlet 10 utbyggingssaker i fjor. Dette var alt fra små tidskritiske hurtigutbyggingsprosjekter, ment å forlenge levetiden til eksisterende infrastruktur, til den 65 milliarders store revitaliseringen av Ekofiskfeltet.
I år har utbyggingene Åsgard undervannskompresjon, Jette, Skuld, Bøyla, Edvard Grieg og Martin Linge fått godkjent sine utbyggingsplaner. Vi har for tiden utbyggingsplanen for Svalin til behandling i departementet, og forventer å motta flere utbyggingsplaner mot slutten av året.
For første gang siden 1994 jobbes det nå med å åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Det er satt i gang en prosess for å få åpnet områder rundt Jan Mayen og tidligere omstridt område i det sørlige Barentshavet.
Vi opplever rekordstor interesse for TFO-2012, som er tildelinger i de modne områdene på norsk sokkel.
Vi ser også en klar tendens til at næringen nå går nordover. Dette har vært et klart utviklingstrekk i norsk oljehistorie: Vi startet i Nordsjøen, beveget oss gradvis nordover til Norskehavet og i dag har vi etablert Barentshavet som vår tredje petroleumsprovins. Utviklingen i nord skaper nye områder hvor vi trenger økt kunnskap – både innen teknologi og samfunnsvitenskapene.
Etter mer enn 30 års petroleumsaktivitet i Barentshavet har vi aktivitet i hele petroleumskjeden fra leting til utbygging og drift.
Dette betyr at vi følger opp det vi lovte i petroleumsmeldingen, nemlig en parallell satsing på fire områder:
- Økt utvinningen fra eksisterende felt.
- Utbygging av drivverdige funn.
- En aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder.
- Åpning av nye områder -Gjennomføring av åpningsprosesser for Jan Mayen og den delen av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.
Aktivitetsnivået
Diskusjonen om aktivitetsnivået på sokkelen og en mulig todeling av norsk økonomi dukker opp fra tid til annen. Enkelte har tatt til orde for å begrense oljeinvesteringene gjennom køordninger og andre aktivitetsdempende tiltak. Dette mener jeg er en dårlig idé av tre grunner:
- For det første har olje- og gassnæringen lange tidslinjer, og sektoren er derfor dårlig egnet som konjunkturvirkemiddel
- For det andre opererer olje- og gassnæringen på et globalt marked, som ikke tar hensyn til norske konjunkturer.
- For det tredje vil en køordning eller annen aktivitetsdemping bryte med målet om høyest mulig ressursutnyttelse, La meg utdype dette:
Det tar lang tid fra en beslutning om å tildele en letetillatelse og til investeringen faktisk skjer. Det kan dreie seg om 10-15 år, eller enda mer. Å bruke olje- og gassektoren som konjunkturpolitisk virkemiddel er dermed svært lite treffsikkert. Mellom tildeling og utbygging kan vi oppleve både to og tre konjunktbunner og konjunkturtopper.
Å utsette de nye, selvstendige utbyggingene som selskapene jobber med i dag er lite målrettet, særlig hvis målet er redusert press i økonomien på kort sikt. Investeringene i slike utbygginger utgjør i tillegg en svært liten del av totalinvesteringene i de nærmeste årene.
Så er det slik at norsk olje- og gassindustri opererer globalt, og eksporterer varer og tjenester til hele verden. Ved siden av selve olje- og gasseksporten er tilknyttede næringer vår viktigste eksportnæring, med andre ord en enorm suksess for norsk kompetanse, teknologi og industri.
Heller ikke internasjonalt reguleres aktivitetsnivået med utgangspunkt i norske konjunkturer, og all den stund vi ønsker at norsk næringsliv skal lykkes ute legger jeg til grunn at denne delen av næringen skal vokse og utvikle seg med støtte fra det norske samfunnet.
Dernest er et viktig poeng at en køordning vil bryte med målet om høyest mulig ressursutnytting. Mange av investeringene som er planlagt på norsk sokkel er tidskritiske og må gjøres nå: De må gjøres mens plattformer, rør og kompetanse er på plass. En svært stor andel av aktiviteten på sokkelen er knyttet til slike prosjekter. Ekofisk er et godt eksempel. Der investeres nå 65 mrd for førti nye år med produksjon. Vi utvikler også en rekke mindre funn ved å knytte dem opp mot eksisterende infrastruktur.
Dersom vi utsetter slike utbygginger vil ressurser gå tapt, og det norske samfunnet går glipp av enorme verdier. En køordning der de mest lønnsomme prosjektene kommer først, vil gi denne effekten fordi mer marginale prosjekter ikke skal gjennomføres.
Dette er ikke det samme som at jeg ikke er bekymret for kostnadsutviklingen i Norge generelt og i oljesektoren spesielt. Tvert imot er det uhyre viktig å bidra til at det ikke bygges bobler i næringen, eller at kvaliteten på det som blir gjort forringes. Det vil redusere konkurransekraften og ressursutnyttingen. De prognoser vi i dag har aktiviteten på norsk sokkel i årene som kommer viser at vi vil ha et høyt nivå på aktivitet og investeringer i mange år. Dette er også nødvendig med tanke på god ressursforvaltning. Det er ingen boble vi ser nå, det er en virkelighet vi må tilpasse oss til å leve med.
Olje og gass er ikke, og vil heller ikke bli alt vi holder på med. Det er viktig at vi sørger for at denne næringens vekst også bidrar til utvikling av vårt øvrige næringsliv over hele landet. Fordelen med olje- og gassnæringen er at den har god lønnsomhet, har mange sysselsatte med høy kompetanse, innovasjon og omstillingsevne. Det er også en næring som skaper ringvirkninger i form av etterspørsel etter produkter og tjenester fra en rekke andre bransjer. En annen viktig ringvirkning er olje og gassnæringens bidrag til utvikling av underleverandørene. HMS-krav, kvalitetskrav, og arbeidsmetoder bidrar til stadig utvikling og forbedring av vår industri. Det gjør oss som nasjon bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse og fremtidens utfordringer.
Vi må derfor fortsette med en langsiktig forvaltning av ressursene med tanke på å utvikle hele landet. Det krever forutsigbarhet, ikke vilkårlighet.
Avslutning
La meg avslutte med å gratulere PETROSAM med 5 år med forskning. PETROSAM bygger på 30 år med støtte fra departementet til samfunnsvitenskapelig forskning, og det er en glede å kunne ønske lykke til framover med det videre arbeidet!
Jeg kan forsikre dere om at vi i olje- og energidepartementet setter stor pris på innsatsen deres, og at vi derfor har store forventninger til gode resultater også fremover!
Takk for oppmerksomheten!