Mongstad gir resultater

Skal vi løse klimautfordringene må utslippene ned. De største utslippene kommer fra bruk av kull, olje og gass. Samtidig vet vi at fossile brensler må til for å dekke verdens energibehov i mange år framover. Fangst og lagring av karbondioksid (CO₂) er ett av de viktigste virkemidlene for å løse dilemmaet Her er arbeidet som skjer på Mongstad sentralt.                                 

Det internasjonale energibyrået peker senest i årets World Energy Outlook på betydningen av fangst og lagring av CO₂ som et nødvendig virkemiddel på veien mot lavutslippssamfunnet. Det er også bred politisk enighet i Norge om dette. Et enstemmig Storting sluttet seg til stortingsmeldingen om fullskala CO₂-håndtering da denne ble behandlet i fjor.

Spydspiss

Statens interesser innenfor CO₂-håndtering blir i varetatt gjennom statsforetaket Gassnova. Dette er et lite og viktig foretak som fungerer som en spydspiss både nasjonalt og internasjonalt for å sikre best mulige løsninger på utfordringene vi står overfor. I løpet av høsten har selskapet vært gjennom en turbulent periode. Mitt klare inntrykk er at styret og administrasjonen har håndtert utfordringene på en god måte. Det kom også klart til uttrykk da jeg nylig besøkte foretaket. 

Testsenter

Det er brukt betydelige ressurser på CO₂-håndtering, ikke minst på Mongstad. I løpet av høsten har det også vært stilt spørsmål ved denne satsingen. Mitt svar er at vi har fått mye igjen. Forskningsanlegget CO₂ Technology Centre Mongstad (TCM) gir oss viktige resultater gjennom testing av ulike CO₂-fangstteknologierTCM er verdens største og mest fleksible anlegg for uttesting av teknologier for CO₂-fangst. Anlegget tester for tiden ut to teknologier som er relevante for rensing av CO₂ fra både kull- og gasskraft. Erfaringene som høstes er viktige både for å utvikle fangstteknologier videre og for å redusere kostnadene ved CO₂-rensing. Regjeringens mål er at arbeidet ved TCM skal gjøre en forskjell i den globale utviklingen av teknologier for CO₂-fangst. Det vil i så fall kunne bidra til at de samlede utslippene i verden går ned. Derfor er det også åpenhet rundt resultatene vi oppnår, slik at flere får nytte av læringen.

Lagring av CO₂

Det er også gjort et omfattende arbeid for å forberede lagring av CO₂ på norsk sokkel. Oljedirektoratet har utarbeidet et CO₂ -lagringsatlas som viser hvilke områder som kan egne seg for lagring av CO₂. Områdene er vurdert ut fra strenge kriterier for sikker og effektiv lagring av CO₂. Staten har også utredet alternative områder for lagring av CO₂ fra Mongstad.

Norge har lang og god erfaring med lagring av CO₂ under havbunnen. Hvert år siden 1996 har om lag en million tonn CO₂ fra Sleipnerfeltet blitt lagret i Utsiraformasjonen. Også i tilknyting til Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest blir det lagret CO₂. Lagrene er gjenstand for et omfattende overvåkingsprogram. Det er ikke tegn til lekkasje av CO₂ verken fra Utsiraformasjonen eller fra Snøhvitlageret.

Overføringsverdi

Det er viktig at arbeidet som gjøres i tilknytning til Mongstad også kan brukes i utviklingen av CO₂-fangstteknologier globalt. Flere CO₂-håndteringsprosjekter er under planlegging. Selv om vi den senere tid har erfart at de europeiske fangstprosjektene sliter, er det lyspunkter i Nord-Amerika. Det er ennå ikke fangstprosjekter i drift som er knyttet til kraftverk. Eksisterende CO₂-håndteringsprosjektene internasjonalt er i stor grad CO₂-fangst fra industrielle prosesser der fanget CO₂ blir brukt til økt oljeutvinning.

CO₂-håndtering byr på store utfordringer. Gassnova utreder mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad. Utredningen skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for hvilke muligheter som finnes ellers i landet. Arbeidet skal være ferdig i 2014 og vi får en første statusrapport før jul. Regjeringen finansierer også et omfattende forskningsarbeid gjennom CLIMIT-programmet.

Dagens virkelighet er preget av manglende lederskap internasjonalt når det gjelder viljen til å redusere klimautslippene. I en slik situasjon er det viktig at vi står ved målene vi har satt oss. For å kunne begrense klimaendringene må vi lykkes med av fangst og lagring av CO₂.  Norge har både pengene og hodene som trengs for å yte et vesentlig bidrag. Men vi er også avhengig av et bredt engasjement og bred politisk støtte for å få dette til.