Norsk og europeisk energipolitikk

Sjekkes mot framføringen

 

Takk for invitasjonen. Det var hyggelig å se så mange her i dag.

Dere som er her i Brussel og jobber opp mot EU er svært viktige for Norge og den aktivitet som skjer i de ulike sektorer og ulike politikkområder.

Vi i Olje og energidepartementet er selvsagt opptatt av energiområdet og at det gjøres en god jobb på dette feltet. Energi er en selvsagt og viktig del av vår EØS-agenda og våre substansielle interesser i forhold til EU. Politikk- og direktivutvikling på dette området er dermed helt sentralt.

Jeg er her for å ha møte med energikommissær Oettinger seinere i dag i den såkalte energidialogen med EU. Vi skal markere et 10 års jubileum for denne årlige energidialogen.

Dette reflekterer at EU og EØS-avtalen er viktig for Norge innen energi, men også at Norge er viktige for EU på dette området. På energiområdet har vi alltid blitt møtt med åpne dører fra Kommisjonens side, selv lenge før vi startet denne dialogen.

Energivirksomhet er en helt sentral del av norsk økonomi. Energieksport og handel med EU er svært viktig.

Vi har 7 gassrør til EU-land og bidrar med 20 % av gassforbruket i EU, vi har fire undersjøiske el-kabler til EU-land (tre til Danmark og en til Nederland). Vårt høyspente el-nettverk er integrert med mange forbindelser til Sverige og til Finland. En stor del av vår oljeeksport går til EU. Norsk fornybarproduksjon av elektrisitet ligger på rundt 23-25 prosent av EUs totale fornybar elektrisitetsproduksjon.

Derfor må vi ta energiområdet svært alvorlig i vår oppfølging her nede. Det er derfor også dere er viktige for vår totale virksomhet opp mot EUs prosesser. Det har vært en økt dynamikk observert i det norske miljøet i Brussel. Etter at EU trappet opp aktiviteter og initiativer på energiområdet har også norske interesser og næringsliv trappet opp sin aktivitet.

I denne sammenheng vil jeg understreke at det er viktig at vi er aktive på de arenaer hvor vi kan øve innflytelse i ulike faser fra forslag til vedtak, opp mot ulike EU og EØS institusjoner.

 

Hva har skjedd?

Vi skal ikke være for tilbakeskuende, men det kan være nyttig å ta utgangspunkt i det såkalte Sejersted-utvalgets rapport. Hans utvalg brukte ikke mindre enn 911 sider når de skulle beskrive Norges forhold til EU og EØS-avtalen.

Energi var naturlig nok en del av Europa-utredningens rapport, og her er det interessant opplysende lesning:

Sitat: ”EUs energipolitikk er i dag et bredt og sammensatt politikkområde som både rettslig og faktisk påvirker norsk energipolitikk. Det nasjonale spillerommet for utforming av politikk og regulering er i utgangspunktet vidt. EU/EØS setter likevel en del klare rammer som, både direkte og indirekte har påvirket norsk petroleums- og kraftsektor.”

Og ikke minst liker jeg spesielt godt en omtale som sier, sitat: ”Gjennom klare mål og aktiv innsatts synes norske myndigheter å ha oppnådd mer i energisektoren enn hva som ville vært tilfelle ved en passiv tilpasning til EUs regler. Her har trolig myndighetene vist større aktivitet enn på mange andre områder.”

Dette tror jeg er et nyttig utgangspunkt å ha når vi diskuterer Norges forhold til EU på energiområdet: Det er ingen tvil om at EU påvirker oss. Likevel er det nasjonale spillerommet vidt. Og siden det dreier seg om et så sentralt politikkområde som energi, har norske myndigheter jobbet systematisk – og i stor grad lyktes – med å forsvare norske interesser. Energihandel er imidlertid grenseoverskridende, og det er derfor viktig at vi er åpne for ulike typer samarbeid gjennom det indre energimarkedet.

Jeg tror ikke vi skal hvile for mye på gamle laurbær når det gjelder energisidens oppfølging av EU-sakene. Det er likevel en kjensgjerning at rapporten rent konkret er relativt positiv i sin omtale av hvordan vi fra norsk side har løst problemsaker som Gassdirektiv/GFU i forhold til Kommisjonen, hjemfallsaken i forhold til ESA og utfordringene med fornybardirektivet i forhandlingene med Kommisjonen siste år.

Det har skjedd noen endringer i EU på energiområdet siden EØS-avtalen ble inngått i 1992. Da EØS-avtalen ble inngått eksisterte det få ambisjoner om felles energipolitikk i EU og det var færre direktiver. EØS-samarbeidet innen energi hadde på 1990 tallet hovedfokus på direktiver og forordninger som det indre marked for el og gass og energieffektivitet (energimerking).

Vi kom tidlig med i samarbeid innen rammen av EØS i programmene i innen fornybar energi og energi-effektivisering. Vi kom tidlig med i forskningssamarbeidet med EU om energispørsmål. Dette ble tidlig en del av EØS. Vi fikk nasjonale eksperter på innsiden av Kommisjonen fra midten av 1990-tallet. Over 40 rettsakter er tatt inn i EØS-avtalens energivedlegg.

I dag er EUs energipolitikk et bredt og sammensatt politikkområde som påvirker norsk energipolitikk gjennom EØS-avtalen.

Oppsummert tror jeg vi kan si at Norge har lyktes rimelig godt med å sikre våre interesser overfor EU på energi-området. Men det krever kontinuerlig og aktiv innsats, siden det stadig dukker opp nye saker. Det kreves god EØS-kompetanse og kompetanse om hvordan EU-landene selv praktiserer regelverket.

  

Utviklingen i EU med en aktiv og samlet energipolitikk

Det vi har vært vitne til de siste 5-6 årene på energiområdet i EU er viktig for oss. EUs energipolitiske diskusjoner har igjen blitt løftet opp på høyeste politiske nivå i EUs organer.

Siden EU startet som en Kull- og stålunion og Euratom-traktaten var en del av traktatgrunnlaget til EU, skal vi likevel være forsiktig med å si at energi er helt nytt. Men det er en kjensgjerning at antall initiativer, direktiver og forordninger har økt i volum som følge av områdets oppgradering på den politiske dagsorden.

Det Europeiske Råd vedtok en traktatendring i desember 2009, og en energipolitisk handlingsplan i 2010.

EUs energipolitikk fremstår dermed som mer samlet og helhetlig rundt tre hovedmål om forsyningssikkerhet, klima/miljø og konkurranseevne. EU har gjennom den reformerte Lisboatraktat (i den nye energiartikkelen) stadfestet samtidig på traktatnivå at det er landenes suverene rett å legge rammer for forvaltning av energiressurser og bestemme sin egen energimiks.

Selv om EU på fellesskapsplan har kommet mer med i politikk-utforming, er bildet nyansert: Medlemslandene ønsker selv å drive energipolitikken fremover, og i tillegg ivaretar de ressursforvaltning på suverent grunnlag.

En av grunnene til at energinæringen i Norge har etablert seg i Brussel de siste 5-10 årene tror jeg er erkjennelsen av at EUs energipolitikk har økt i sin betydning for Norge. Flere her i dag kan sikkert bekrefte dette. 

  

EØS-avtalens utfordringer og muligheter

Det vil være riktig å si at EØS-avtalen har gitt oss både utfordringer og muligheter. Avtalen setter like rammebetingelser for det indre energimarkedet – både elmarkedet og gassmarkedet.

EØS-avtalen berører oss gjennom de generelle bestemmelser om statsstøtte og konkurranse så vel som gjennom at relevante direktiver inkorporeres i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Vi snakker altså om påvirkning gjennom primær og sekundærlovgivning.

I et EU som i stor grad er avhengig av å importere energi, er Norge en stabil og ettertraktet leverandør. Vi får dermed naturlig mye goodwill på energiområdet og det er sterk vilje til kontakt med Norge fra EU-siden. Dette er også en av grunnene til at vi fikk etablert en energidialog.

Som følge av EØS-avtalen, har Norge adgang til en rekke fora og prosesser vi ellers ikke ville vært en del av. Eksempler på dette kan være samarbeidsorganene ACER (regulatorsamarbeidet) og ENTSO (samarbeidet mellom systemoperatører), som kommer som følge av tredje energimarkedspakke.  Arbeidet her blir svært viktig.

EØS-avtalen åpner for deltagelse i en rekke komiteer som er sentrale vedrørende det indre marked for elektrisitet, energieffektivitet og fornybar energi.  Vi må anvende deltakelse til å utvikle tidlige posisjoner samt å påvirke.

Vi deltar i programsamarbeid som er nyttig både innen det markedsnære – gjennom Intelligent Energy Europe – så vel som i forskningssamarbeidet. EØS-avtalen har brakt oss inn i de europeiske nettverk for innovasjon og nytenkning både innen fornybar energi, energieffektivitet og karbonfangst og lagring

I det indre marked stilles strenge krav til merking og energieffektivitet til de produkter som skal kunne sirkulere fritt. Men vi må påse at regulerings-iveren ikke blir for sterk. 

Utforming av kraftmarkedet i Norge må ta hensyn til tredje energimarkedspakke, og vi må ta hensyn vil den generelle konkurranse og statsstøtteregler. EUs elmarkedsreformer gjennom de tre pakkene fra 1996 til i dag er langt på vei basert på den nordiske modellen og på nordiske erfaringer. Dette arbeidet har i EU pågått i over 20 år nå og målet er et fullt ut integrert marked i 2014.

Når vi ser på EØS-tilpasninger er det et politisk viktig premiss at EFTA-landene ikke direkte har vært en del av de vedtak EU har fattet om verken en energipolitikk eller nye klimamål (20-20-20) eksempelvis. Dette var noe vi vektla i drøftelsene av fornybardirektivet.

Vi må også ta inn over oss at EU-landene selv i Traktaten har slått fast at ressursforvaltning på energiområdet er landene egen suverene rett. For et land rikt på energiressurser er dette en viktig observasjon. 

Denne utviklingen kan gi noe større handlingsrom for Norge hva angår energiregelverk utarbeidet i EU etter den nye Traktaten og EUs egen energipolitiske handlingsplan. Dette gjelder spesielt innen direktiver som er mer policy-relatert knyttet opp til EUs egne mål.

EØS-avtalen gir oss rettigheter til å påvirke og delta i den tidlige fasen når EU utformer nytt regelverk.  

Vi må være foreberedt på at våre energiinteresser som olje og gassprodusent fortsatt vil være forskjellige fra EU-landenes interesser. Det at vi har en energisektor med en høyere fornybarandel enn noe EU-land skaper også utfordringer.

Disse utfordringene kan også løses ved å fremforhandle særskilt tilpasset tekst i direktiver og forordninger som passer for de forskjellige energi-forholdene i Norge.  Dette gjør for eksempel at vi kan ha en noe annen innretning enn medlemslandene på gjennomføring av direktiver. 

 

Hovedprioriteringer – utenlandskabler og naturgass

For meg som olje og energiminister er en av hovedprioriteringene å sørge for at energisamarbeidet mellom Norge og EU fungerer så godt som mulig. Forsyningssikkerhet er selvsagt viktig for EU, som importerer mer enn halvparten av energien de bruker. Samtidig er vi som eksportnasjon avhengig av velfungerende og forutsigbare markeder, for å få avsetning på energien vi selger.

Dette er spesielt viktig med tanke på gass. Mens vi kan eksportere olje til hele verden, blir mesteparten av gassen transportert i gassrør – som utelukkende går til EU-land. For oss er det derfor viktig med klare signaler fra EU om at gass også har en plass i den fremtidige europeiske energimiksen. Dette vil jeg fortsatt legge vekt på i mine samtaler med Kommisjonen når det gjelder det pågående arbeid med oppfølging av energiveikartet

Når det gjelder elektrisitet, er situasjonen en annen. Her er det viktig å understreke at vi ikke bare eksporterer, men i stor grad også importerer strøm. Da kommer vi raskt over til spørsmålet om utenlandskabler.

Muligheten til å eksportere strøm fra Norge til utlandet tilrettelegger også for utbygging av mer fornybar produksjon i Norge.

Jeg legger vekt på at nye utenlandsforbindelser skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I vurderingen av nye forbindelser vil bidraget til å styrke forsyningssikkerheten i Norge være et viktig hensyn i analysene – det skal altså ikke være rene eksportkabler.

Statnett arbeider for tiden med flere utenlandsprosjekter. De arbeider de med forbindelser til Tyskland og Storbritannia, med sikte på å realisere begge innen 2022.

På lenger sikt (20-30 år) kan kapasiteten for reguleringsevne i Norge trolig økes, for eksempel gjennom økt effektinstallasjon og pumpekraftverk. Økning av reguleringsevnen vil stille store krav til nettet og kraftsystemet som helhet. Behovet for reguleringsevne i Europa vil bli mye større enn det Norge kan dekke alene. En realisme her er påkrevet.  

  

Aktuelle saker

Et av de mest omtalte EU-direktivene på energiområdet den siste tiden er fornybardirektivet. Jeg er glad vi kom frem til en enighet med Kommisjonen. EU skal øke sin fornybarandel fra 8,5 prosent til 20 prosent innen 2020. Norge har påtatt seg en forpliktelse om å øke vår andel fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. Dette er den klart høyeste andelen i Europa.

Det utarbeides nå en handlingsplan for hvordan målet om andelen fornybar energi skal økes frem mot 2020.  Den arbeider vi med nå. Ved hjelp av el-sertifikatmarkedet er det god grunn til å regne med at vi vil nå fornybarmålet på 67,5 prosent i 2020.

Vi er nå i en fase hvor vi forbereder vedtak av den tredje energimarkedspakke. Dette er en stor sak hvor det nå er viktig at vi får til et omforent EØS-vedtak med Kommisjonen. Deltakelse i det nye byrået ACER er en viktig sak for oss.

Jeg vil også si noen ord om den foreslåtte nye EU-reguleringen for sikkerhet på sokkelen.

Som dere kanskje er kjent med har Regjeringen vurdert at reguleringen ikke er EØS-relevant. Det er to hovedårsaker til dette:

For det første: Den foreslåtte reguleringen gjelder på kontinentalsokkelen, som faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde.

For det andre er det slik at EØS-avtalens hovedmål er å sikre et velfungerende indre marked. Den foreslåtte reguleringen vil ikke innvirke på dette, slik vi ser det. Dette tilsier at reguleringen også faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde

Uavhengig av spørsmålet om EØS-relevans er vi skeptiske til innholdet i utkastet til forordning. Forslaget avviker vesentlig fra sikkerhetsregimet som er etablert i Norge. Først og fremst plasseres ikke ansvaret for sikkerheten entydig hos operatøren. Ansvarsfordelingen må være soleklar.

Så er det selvsagt også i Norges interesse at det kommer fremtidige EU-regler som sikrer et høyest mulig sikkerhetsnivå offshore. Vi vil fortsatt samarbeide og stiller derfor vår faglige ekspertise til rådighet for EU der det er fornuftig.

Vi vil under alle omstendigheter sørge for at norske regler minst vil være like strenge som EUs regler.

 

Avslutning

Vi har en god dialog med EU på energiområdet. Jeg skal i dag feire 10 årsdagen for den politiske energidialog med EU. På dagsorden står både energiinfrastruktur, Energy Roadmap 2050, naturgass, fornybar energi og det indre marked.

Jeg vil her bare gjenta vår prosessmessige utfordring i EØS, nemlig å være på banen i tidligfasen.

Det kan også ligge en større fleksibilitet enn mange tror i selve gjennomføringen av direktivene i norsk rett og politikk. Vi må dermed være mulighetsorientert innen de rammer EØS-avtalen setter. Vi bør minst være like gode som EU-landene selv til å utnytte et handlingsrom.  Ofte kan handlingsrommet ligge ubrukt. Dette er imidlertid krevende og fordrer Europa-kompetanse både i forvaltingen, i industri og i det sivile samfunn. I dette arbeidet er det viktig å vite for oss at vi har gode støttespillere i miljøet her i Brussel.

Takk for oppmerksomheten!