Presentasjon av nettmeldingen og utbyggingen av Smibelg og Storåvatn

Sjekkes mot framføringen

Velkommen til pressekonferanse!

I dag skal vi presentere to store og viktige saker. Den ene er nettmeldingen, som skal legge grunnlaget for store og økte investeringer i nettet framover. Den andre er utbyggingen av vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i Nordland, som samlet er den største vannkraftkonsesjonen som er gitt av denne regjeringen.

Disse sakene henger sammen. Vi står overfor en massiv utbygging av mer fornybar energi her i landet. Da trengs prosjekter av typen Smibelg/Storåvatn. Samtidig er økt fornybar energiproduksjon en av grunnene til at vi trenger et bedre strømnett.

Regjeringen har i dag gitt konsesjon til utbygging av vannkraftverk i Smibelg og i Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommuner i Nordland. Dette er den største utbyggingen siden 2004.

Samlet årlig kraftproduksjon vil være på om lag 200 GWh. Dette tilsvarer energiforbruket i om lag 10 000 husstander. Med et snitt på ca 2,5 personer i hver husstand, snakker vi om strøm til den samlede befolkningen i Rødøy og Lurøy kommuner pluss hele Mo i Rana.

Det er SKS Produksjon AS, som er eid av det regionalt forankrede kraftselskapet Salten Kraftsamband, som vil stå for utbyggingen.

Utbyggingen av Smibelg og Storåvatn vil gi et betydelig bidrag både til ny fornybar og regulerbar kraftproduksjon. Anlegget blir det største vannkraftanlegget som har fått konsesjon de siste åtte årene. Med denne utbyggingen får vi et bidrag som virkelig monner når det gjelder å nå regjeringens mål om utbygging av fornybar energi.

I et kraftsystem med stadig mer uregulerbar småkraft og vindkraft har slike reguleringer ekstra stor verdi for kraftforsyningssikkerheten.

I dag legger vi også frem nettmeldingen. Dette er en melding som tar for seg en helt sentral del av infrastrukturen vår; strømnettet. Vi skal bygge mye nett fremover. Nettutviklingsplanen til Statnett legger opp til investeringer på mellom 40 og 50 milliarder kroner de neste ti årene, noe som er en formidabel økning. Jeg vil kalle det et paradigmeskifte i utbyggingstakten for sentralnettet.

Vi har valgt å gi meldingen navnet ”Vi bygger Norge”. Å bygge nett er ikke bare å bygge ledninger og master. Det er også å bygge ut industri og næringsliv. Det er å elektrifisere sokkelen, og å realisere mer vind- og vannkraft. Det er å sikre en økende befolkning nok strøm og trygg strøm. Det er å ruste opp for å møte fremtidens klimautfordringer. Når vi bygger nett, bygger vi derfor Norge.

En god politisk forankring av rammene er nødvendig for å få gode beslutninger og fremdrift i prosjektene. Derfor er nettmeldingen viktig. Her legger vi fram regjeringens politikk for utbygging av strømnettet.

Norge i dag har et av Europas mest effektive strømnett. Problemet er at kapasiteten i stor grad er fullt utnyttet. Vi har de siste to tiårene opplevd en betydelig forbruksøkning, uten tilsvarende investeringer i nettet. Det betyr at det nå trengs omfattende investeringer for å imøtekomme samfunnets behov.

En styrking av strømnettet er nødvendig av flere årsaker:

• Det gir bedre forsyningssikkerhet og møter forventet forbruksvekst.
• Det bidrar til verdiskapning og gir mulighet til å realisere flere vann- og vindkraftverk
• Og det støtter opp under klimapolitikken.

I tillegg bidrar det til mindre regionale ubalanser, og dermed en likere strømpris over hele landet.

Forsyningssikkerhet innebærer at folk skal være trygge på at lyset skrus på når de trykker på lysbryteren, at det er strøm i kontaktene våre. Et av målene vi nevner i nettmeldingen er naturlig nok sikker tilgang på strøm i alle deler av landet.

Utfall i sentralnettsledninger kan få store konsekvenser. Vi må ha gode sikkerhetsmarginer. Vinteren 2010 hadde Bergen en utilfredsstillende forsyningssikkerhet. Vi kan ikke akseptere en slik situasjon, der landets nest største by risikerte å bli mørklagt.

I fjor vinter opplevde vi betydelig svekket forsyningssikkerhet nord for Narvik. Innbyggerne ble oppfordret til å spare strøm for ikke å belaste nettet og de lokale nettselskapene måtte foreta sonevise utkoblinger. Dette skjedde i en periode med svært lave temperaturer, og er selvsagt helt uakseptabelt.

Jeg mener at utbygging av nettet som hovedregel skal planlegges ut fra at feil på én komponent normalt sett ikke skal gi avbrudd for forbrukere, det såkalte N-1 prinsippet. Med nettmeldingen inviterer jeg Stortinget til å slå fast dette prinsippet. Det vil bety en sterkere forankring av fremtidige utbyggingsprosjekter, fordi man da aksepterer at nye linjer må bygges hvis forsyningssikkerheten er for dårlig.

Et velfungerende strømnett er avgjørende for verdiskapningen her i landet. Det er mange planer om nytt forbruk langs hele kysten knyttet til ny industriell virksomhet og petroleumsindustrien. Det ønsker jeg å legge til rette for.

I tillegg vil det komme en stor utbygging av vind og vannkraft i årene fremover, noe som også bidrar til arbeidsplasser og verdiskapning. Det ønsker jeg også å legge til rette for. Da trengs det et bedre strømnett for å frakte energien fra kraftverkene og dit den trengs.

I meldingen heter det derfor at vi vil legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomheten og industrivirksomhet.

Fornybarsatsningen er selvsagt også en viktig del av klimapolitikken. Økt utbygging av fornybar energi er et av de viktigste tiltakene vi kan sette i verk for å gjøre noe med klimautfordringen. Et av målene i meldingen er høy fornybar elektrisitetsproduksjon, samt et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.

Sist men ikke minst må vi ha tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områdene. Nettinvesteringer må gjøres i tide, slik at forskjeller i pris ikke hindrer forbruksutvikling og næringsutvikling som samlet sett er til nytte for samfunnet. Det er min oppfatning at det har vært for store prisforskjeller på strøm her i landet, derfor må vi nå bygge nett. Mitt mål er at ordet ”kraftkrise” ikke skal være en del av det norske vokabularet i fremtiden, og at kraftkrise er noe vi leser om i historiebøkene og ikke i avisene.

Grafen viser investeringer i sentralnettet og utviklingen i forbruket de siste 50 årene. Grafen viser at vi er godt i gang med å bygge nytt nett, men vi skulle gjerne ha begynt litt tidligere.

Den kritiske betydningen av strøm tilsier at konsekvensene ved å bygge for lite nett er større enn konsekvensene av å overinvestere.

Det bærende prinsippet er at samfunnets fordeler av en nettutbygging skal være større enn samfunnets kostnader; i denne vurderingen inkluderes både håndfaste kostnader i kroner og øre og andre ulemper som best vurderes med andre metoder.

Fordelene er økt forsyningssikkerhet, tilrettelegging for kraftproduksjon og forbruk mens ulempene er investeringskostnader og negative virkninger for naturmangfold, landskap, andre arealinteresser og lokalsamfunn. Avveiningen mellom ulike hensyn skal bygge på solide faglige metoder.

Nettinvesteringer er nødvendige og viktige. Behovet for nettinvesteringer framover gjør at konsesjonsbehandlingen må være effektiv. Regjeringen mener at dagens planlegging og konsesjonsbehandling i hovedsak er godt egnet for å nå målene i nettpolitikken og til å balansere og ivareta ulike hensyn. Likevel kan vi bli enda bedre. Derfor foreslår vi endringer for å øke effektiviteten, styrke den tidlige involvering av de berørte partene og tydeliggjøre de politiske valgene.

Regjeringen foreslår at en ekstern aktør skal kvalitetssikre nettselskapets vurdering av behovet og alternative hovedløsninger for nettiltaket. Deretter skal både nettselskapets vurderinger og den eksterne rapporten sendes til mitt departement for uttalelse. Før OED avgir en uttalelse gjennomføres en høring. 

En tidlig politisk uttalelse om de prinsipielle spørsmål om behov og valg av hovedløsning bør bidra til at den etterfølgende behandlingstiden kan reduseres og at den etterfølgende prosessen kan bli mer fokusert.

Sima-Samnanger-saken kan være en illustrasjon på behovet for dette. Her skjedde den politiske involveringen på et for sent tidspunkt. Behovet for ledningen ble diskutert samtidig som de siste finjusteringer av traséen ble vurdert.

Etter at departementet har avgitt sin uttalelse om behovet og hovedløsningen, kan nettselskapet melde prosjektet sitt til NVE.

Fra nettselskapet sender sin melding er NVE den sentrale konsesjonsmyndigheten, slik som i dag. De skal ha like grundige prosesser med høringer og folkemøter som i dag og gi en faglig innstilling til vedtak i saken. I nettmeldingen understrekes viktigheten av at berørte som ønsker å påvirke saken deltar i de prosessene som det legges til rette for.

Regjeringen foreslår at vedtaksmyndigheten heves til Kongen i statsråd. Det vil innebære at klageadgangen fjernes. Dette gjør saksbehandlingen mer effektiv, men vil også være mer demokratisk. I dag er det kun de som er misfornøyde med NVEs vedtak som involverer seg i en klagerunde. I høring og behandling av en innstilling vil alle berørte ha like muligheter og insentiver til å gi sine innspill i den politiske prosessen.

Denne modellen for avgjørelse av de store kraftledningssakene forener på en god måte dagens kunnskapsbaserte og faglige konsesjonsbehandling av disse sakene og det faktum at store kraftledningssaker er avgjørelser av stor politisk betydning.

En viktig del av å finne frem til de nettprosjektene som er gunstigst mulig for samfunnet, er å sikre at de kraftledningene som bygges utformes skånsomt ut fra hensyn til lokalbefolkning, landskap, naturmangfold, reindrift og andre arealinteresser.

Det viktigste for å oppnå best mulig forhold mellom nytte og ulemper er å velge riktig nettløsning (konsept) slik at eksisterende og nye kraftledninger som bygges blir utnyttet så effektivt som mulig, samt å velge riktig trasé.

Trasévalget innebærer ofte avveininger mellom hensynet til ulike samfunnshensyn som berøres. Andre avbøtende tiltak som vurderes er sanering av eksisterende kraftledninger på lavere spenningsnivå som ikke lenger er nødvendige, kamuflasjetiltak, mastedesign, tiltak av hensyn til fugl og bruk av jord- og sjøkabel.

I nettmeldingen presenteres regjeringens politikk knyttet til avbøtende tiltak. Kriterier for bruk av kabel tydeliggjøres.

Regjeringen opprettholder at bruken av kabel skal økes i distribusjonsnettet, men gradvis være mer restriktiv med økende spenningsnivå. For nett inntil 22 kV (distribusjonsnettet) skal nettselskap som hovedregel benytte kabel. Sentralnettet skal bygges som luftledning, bortsett fra i enkelte unntakstilfeller. Kriteriene for unntak tydeliggjøres i meldingen, og hvor grundig alternativer med kabling skal utredes skal tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant ut fra gjeldende kablingspolitikk.

Vi vil ikke innføre en ordning med økonomisk kompensasjon til kommunene som blir berørt av en kraftledning. Regjeringens politikk er ikke å betale seg ut av problemet. Løsningen er snarere å legge opp til en mest mulig skånsom og miljømessig akseptabel utbygging. Jeg mener at et robust sentralnett er et felles nasjonalt ansvar og at fordelene ved et robust sentralnett tilfaller samfunnet som helhet. En kompensasjonsordning vil ikke være i tråd med dette og er ikke aktuelt.

Med denne meldingen har regjeringen klargjort politikken for utbygging av strømnettet. Med klarhet rundt målene og virkemidlene er det nå tilrettelagt for at vi kan få gjennomført nødvendige og viktige nettinvesteringer som sikrer at vi også i fremtiden har en sikker strømforsyning.

Takk for oppmerksomheten!

Presentasjonen ligger her