Startskudd for en massiv fornybarsatsing

I årevis har vi diskutert hvordan vi skal få mer fornybar energiproduksjon her i landet. I årene fremover skal det bygges, og vi står overfor en massiv fornybarsatsning som vil gjøre Norge grønnere.

Jeg har av enkelte blitt kritisert for ikke å satse på fornybar energi. Kritikerne kan ikke ha fulgt med i timen. Vi står nå overfor et paradigmeskifte når det gjelder fornybar energi i Norge.

Fornybardirektivet gir Norge et fornybarmål på 67,5 prosent innen 2020. Dette innebærer en økning på rundt 9,5 prosentpoeng fra 2005. Norges fornybarandel vil dermed tilsvare to tredjedeler av energiforbruket i 2020. Dette er langt høyere enn i noe EU-land.

Det viktigste virkemiddelet for å nå et så ambisiøst mål er det felles elsertifikatmarkedet med Sverige. Dette trådte i kraft fra nyttår, og er i praksis en effektiv støtteordning for fornybar strøm. Målet er satt: Norge og Sverige skal ha 26,4 terrawattimer (TWh) ny produksjon innen 2020.

Gjennom salg av elsertifikater vil det bli lønnsomt å bygge ut både bioenergianlegg, vannkraftanlegg og vindkraft. Mens Sverige har betydelige muligheter for å øke elproduksjon basert på bioenergi, så har Norge en god del vannkraftanlegg som kan bygges ut; særlig småkraftanlegg. Begge land vil måtte produsere mye vindkraft for å nå de høye, og forpliktende, ambisjonene.

La det være sagt: Målene er svært ambisiøse. 26,4 TWh tilsvarer om lag en femtedel av dagens årsproduksjon i Norge. Vi som myndigheter har lagt rammeverket på plass. I tillegg har både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) de siste årene tatt høyde for at det vil bli et økt press på behovet for saksbehandling. NVEs saksbehandlingskapasitet er doblet siden 2005 og kapasiteten i OED er i ferd med å bli styrket med flere stillinger. Det er også gjort en rekke andre tiltak for å effektivisere behandlingen. Tiltakene har gitt resultater og mengden saker som avgjøres årlig har økt kraftig siden denne regjeringen tok over. Det er nå opp til bransjen å komme i gang med prosjektene.

Parallelt jobber vi med å styrke strømnettet. Det er en kjensgjerning av mange av de nye utbyggingene kommer i områder som ligger langt fra forbrukerne. Og det hjelper lite å bygge ut mer fornybar strøm hvis vi ikke får transportert den dit den trengs. Hurtighet og handlekraft er også her nødvendig for å realisere et stort fornybarpotensial, samtidig som alle konsesjoner selvfølgelig skal avstemmes grundig mot blant annet naturmangfoldhensyn.

Jeg er nær å sluttføre en melding til Stortinget om politikken for utbyggingen av strømnettet.  Det vil bli satset stort på nettutbygging i årene som kommer. Da forventer jeg også at jeg får støtte av de som er opptatt av fornybar energi og aktørene som har behov for denne strømmen.

Fornybarsatsningen har gjennomgående en sterk støtte i befolkningen. Dette kom blant annet frem i TNS Gallups klimabarometer, som ble publisert nylig. Barometeret viser at åtte av ti nordmenn er utålmodige med satsningen på fornybar energi. Utålmodigheten går på tvers av politisk tilhørighet. Undersøkelsen viser at folk er svært positive til vindkraft og vannkraft. Vindkraft styrker sin posisjon – både på lands og til vanns. Flere mener også at klimamålene krever ny vannkraftutbygging.

En så sterk satsing på fornybar energiproduksjon i årene som kommer, vil synes rundt om i landet. Det vil bety flere vindmøller, flere småkraftverk og flere kraftledninger for å transportere den fornybare strømmen dit den trengs.

Det interessant å se at folk også er oppmerksom på dette. Klimabarometeret viser at hensynet til klima nå står sterkere enn hensynet til lokal natur. Det er også tydelig at folk synes dette er et vanskelig spørsmål, og i undersøkelsen er det så mange som en tredjedel som unngår å ta stilling til dilemmaet ved å velge den midtre, nøytrale kategorien.

I de konkrete utbyggingssakene vi behandler i Olje- og energidepartementet er det tydelig at selv om mange er positivt innstilt til fornybar energi i utgangspunktet, har mange likevel vanskelig for å akseptere utbygginger i sitt nærområde.

Jeg er derfor ikke i tvil om at vi vil se mye debatt knyttet til dette i tiden fremover. Nå er rammeverket på plass, og diskusjonene vil i større grad være knyttet til den enkelte utbygging – det være seg vindkraft, vannkraft, eller strømledninger.

Disse diskusjonene er viktige, og det er selvsagt avgjørende at vi kan få til utbygginger som er så skånsomme som mulig. Samtidig er det ingen tvil om at hvis vi skal ta klimaproblemet på alvor, er vi også nødt til å akseptere utbygginger for å få mer fornybar energi. Satt på spissen må folk tåle å se en vindmølle – også om de ser den fra stuevinduet.