Energiforsyning og energisikkerhet

Statssekretærens innlegg var basert på følgende manus:

Takk for invitasjonen!

Norge er på alle måter en energinasjon. Vi har store ressurser av olje og gass, og vi har enorme fornybare energiressurser.

Som det tydelig fremgår av figuren har vi en enorm produksjon av energi, sett i forhold til innbyggertallet og i forhold til hva vi selv forbruker.

Petroleumssektoren står for over 20 prosent av samlet verdiskapning her i landet, og står for mer enn en fjerdedel av statens inntekter. Vi eksporterer for nesten 500 milliarder kroner årlig.

Næringen sysselsetter direkte og indirekte over 200.000 personer.

Vi er verdens syvende største oljeeksportør og verdens tredje største gasseksportør, og dekker alene over 20 prosent av Europas totale gassforbruk.

Vi er også svært store på fornybar energi, med halvparten av Europas reservoarkapasitet for vannkraft. Vi har verdens største vannkraftproduksjon per innbygger, og er nummer seks i verden totalt.

Som en følge av dette dekker fornybar energi mesteparten av det innenlandske energibehovet. Over 60 % av Norges samlede energibehov og rundt 95 % av elektrisitetsforbruket er dekket av fornybar energi, hovedsakelig vannkraft.

Dette illustrerer hvor viktig energiressursene er for Norge – for arbeidsplasser, for verdiskapning og for inntekter til staten.

Vi er helt avhengig av at systemet fungerer: I et moderne samfunn fører brudd i energiforsyningen til at samfunnet langt på vei lammes. At det innenlandske strømnettet fungerer er derfor av avgjørende betydning her hjemme.

For de som importerer norsk gass er det avgjørende at gassforsyningen ikke blir brutt.

Hovedbildet er at ting fungerer: Strømnettet vårt er konstruert slik at vi minimerer risikoen for strømbrudd. Beredskapen er god, slik at strømbruddene blir kortest mulig når de først inntreffer.

Vi er også en svært stabil leverandør av olje- og gass. Det er ingen tvil om at Norge bidrar til økt forsyningssikkerhet for store gassimportører som Tyskland, Frankrike og Storbritannia. I fjor var regulariteten i transportsystemet på hele 99,69 %.

 

Sikkerhet i den norske energiforsyningen 

Forsyningssikkerheten for elektrisk energi har fått økt oppmerksomhet de senere årene.

Energi er viktig for hver enkelt av oss. Den lader mobilen, gir vann i kranen og varme i huset. Med en stadig større elektrifisering av samfunnet, er det klart at toleransen for svikt i kraftforsyningen har blitt mye mindre.

Det overordnede bildet er at beredskapen er god, og at systemet fungerer:

Leveringspåliteligheten til norske sluttkunder har de siste 15 årene vist en positiv utvikling. En gjennomsnittlig nordmann har full tilgang til strøm i 8758 av årets 8760 timer. Men feil kan likevel oppstå, og når det skjer er det viktig med en god beredskap for å få strømmen tilbake så fort som mulig.  

La meg trekke frem noen av de viktigste tiltakene vi jobber med når det gjelder sikkerhet for strømleveransene:

• Vi bygger mer nett, spesielt til områder som har for dårlig forsyningssikkerhet i dag.
• Vi bygger flere strømkabler til utlandet.
• Vi øker strømproduksjonen.
• Og vi jobber med å sikre eksisterende nett best mulig.


Utbygging av strømnettet 

Vi kan med aldri garantere at det ikke blir brudd på linjene. Da er det også av avgjørende betydning at vi bygger strømnettet etter det såkalte n-1-prinsippet. Det innebærer at nettet som hovedregel skal tåle utfall av én komponent uten at sluttbrukere opplever avbrudd.

Heldigvis er det slik at dette er tilfellet for det meste av nettet i dag. Dette er resultat av den historiske utbyggingen av strømnettet vårt:

Det norske kraftsystemet er bygget ut gjennom en hundreårsperiode hvor økt forbruk av strøm er blitt fulgt av bygging av nye kraftstasjoner og kraftledninger.

Først ble kraftkrevende industri etablert nær kraftstasjonene, men etter hvert som et landsdekkende overføringsnett ble bygget ut, ble denne nærheten ikke lenger like viktig.

For eksempel ble kraftforsyningen til Oslo etter hvert basert på stadig mer fjerntliggende kraftstasjoner; fra Hammeren i Nordmarka til kraftstasjoner i nedre del av Glomma, videre til stasjoner i Hallingdal og til slutt Aurland.

I dag er store deler av landet bundet sammen av et finmasket nettverk av kraftstasjoner og nettforbindelser med transformatorstasjoner som knutepunkt i nettet. I 1990 kom energiloven, og strøm kunne omsettes uten direkte tilknytting mellom produsent og forbruker.

På grunn av denne nettstrukturen kan normalt sett en ledningsforbindelse i sentralnettet, en transformatorstasjon eller en kraftstasjon kobles ut uten at driften av nettet påvirkes vesentlig.

I kraftsystemet er om lag 1500 anlegg klassifisert etter beredskapsforskriften. Dette viser at forsyningssikkerheten er avhengig av at hele systemet av anlegg virker – samtidig som systemet ikke skal være kritisk avhengig av en enkelt komponent – altså i henhold til n-1-prinsippet.

Vi har likevel utfordringer. Flere områder har de siste årene opplevd lengre perioder med for høy risiko for strømbrudd. For eksempel er strømforsyningen nord for Ofoten sårbar, og mest kritisk er det på strekningen Ofoten-Balsfjord.

Her er det altfor ofte slik at feil på én enkelt komponent vil kunne føre til store strømutfall. Spesielt kritisk er det i vinterhalvåret, når det er stor import til området. Og det er gjerne om vinteren vi har mest behov for strømmen, for eksempel til oppvarming.

Statnett har fått konsesjon av NVE til å bygge en ny strømledning fra Ofoten til Balsfjord, og videre fra Balsfjord til Hammerfest. Disse konsesjonene har departementet nå til klagebehandling.

Det har vært mye snakk om strømforsyningen til Bergen. Dette er helt naturlig, siden byen har en utilfredsstillende forsyningssikkerhet. Bare for noen dager siden varslet Statnett om at kraftsituasjonen på Vestlandet ble vurdert som ”stram”.

Dette skyldes kaldt og tørt vær i lengre tid og at det begynner å bli lite vann i magasinene. Kraftproduksjonen er lav samtidig som forbruket er høyt.

At kraftsituasjonen vurderes som ”stram” innebærer at kraftforsyningen i området er mer sårbar for feil på kraftverk og overføringsanlegg enn vanlig.

Vi kan ikke akseptere en slik situasjon, der Bergen – landets nest største by – risikerer å bli mørklagt! Når Sima-Samnanger-forbindelsen står ferdig vil situasjonen bli vesentlig bedre. Denne forventes ferdigstilt i desember i år.

Et annet ”problemområde” har vært Midt-Norge. Her ble forsyningssituasjonen betydelig forverret fra slutten av 1990- og fram mot midten av forrige tiår – som følge av en rask og betydelig vekst i kraftforbruket fra industri- og petroleumsvirksomheten.

Midt-Norge har hatt et kraftunderskudd i et normalår på nærmere 8 TWh. Det er mye! Regionen har vært avhengig av å importere mer enn 35 prosent av kraftforbruket.

Når den nye kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal står ferdig, vil problemene i Midt-Norge langt på vei være løst. Et robust forsyningsnett er altså en forutsetning for lys og varme i husene og kraft til industrien. For Midt-Norges del har også den nye utenlandsforbindelsen til Sverige, Nea - Järpströmmen vært viktig.

 

Utenlandskabler

Det illustrerer et annet poeng, nemlig viktigheten av utenlandskabler. Utenlandskabler gjør oss mer integrert med det europeiske strømnettet. Dette gjør det mulig å eksportere fornybar kraft fra Norge, som både er økonomisk og miljømessig viktig. Det er også viktig for vår egen forsyningssikkerhet.

Det norske kraftsystemet er svært avhengig av vannkraft, noe som også gjør oss sårbare for tørrår. Da er det avgjørende at vi har mulighet til å importere kraft fra våre naboland i de årene vi ikke produserer nok selv.

En kabel til Danmark er under bygging (Skagerrak 4). Vi har også fastsatt et tidsskjema for nye kabler til Tyskland og Storbritannia, som planlegges ferdigstilt i 2018 og 2020. Disse utvidelsene representerer en økning i utvekslingskapasiteten på hele 60 prosent, fram til 2020.

Dette er en fornuftig dimensjonering med tanke på hva vårt innenlandske nett tåler, og det vil sikre god utveksling av kraft begge veier; vi kan importere kraft i kuldeperioder med høyt forbruk og eksportere kraft i perioder med overskudd.

 

Konsesjoner

Produksjon av mer fornybar energi vil også være viktig for å øke forsyningssikkerheten. Vi er i full gang med en storstilt utbygging av mer fornybar energi, både av vind- og vannkraft.

Gjennom fornybardirektivet har vi et bindende mål om å øke den norske fornybarandelen til 67,5 prosent innen 2020. Vi har også fått på plass det viktigste instrumentet for å oppnå dette, nemlig elsertifikatene.

Fra 2011-2012 klarte vi å tredoble resultatet for endelig gitte konsesjoner. Siden vi kom i regjeringen er det gitt konsesjoner til over 12 TWh fornybar kraftproduksjon.

Vi står overfor en av de største fornybarsatsningene på lang tid i dette landet. Dette er viktig for verdiskapning og for miljøet; og også viktig i beredskapssammenheng.

 

Stormen Dagmars herjinger

Hvor sårbart samfunnet vårt er for ekstremvær fikk vi tydelig demonstrert under stormen Dagmar jula 2011.

Under denne stormen opplevde 570.000 kunder strømbrudd av kortere eller lengre varighet. 125.000 opplevde strømbrudd på over 12 timer.

Det siste tallet hadde trolig vært langt høyere, hvis ikke nettselskapene hadde vært raske til å rydde opp og gjenopprette forsyningen.

Dagmar slo til midt i julehøytiden, men nettselskapene klarte likevel å mobilisere. 2700 personer deltok i gjenopprettingsarbeidet 1. og 2. juledag.

Det sier noe om hvor viktig det er med et godt beredskapsarbeid, slik at man er forberedt når noe slikt som dette inntreffer.

Dagmar sier også noe om hvor sårbare samfunnet vårt er for vær og vind. Og med klimaendringer vil vi etter alt å dømme se mer av dette i fremtiden.

I dag skyldes om lag halvparten av alle feil og utfall i distribusjonsnettet påkjenninger fra værforholdene. Senest i forrige uke mistet 1000 husstander på Kvaløya i Troms strømmen da et snøras rev med seg kraftledningen.

Klimautfordringene gjør at vi oftere vil få uvær, og at uværet vil bli mer ekstremt. Mer regn og mildere vintre vil trolig gi oss mer tilsig og dermed større vannkraftproduksjon. Men det vil også gi økt skadefrekvens og økt vedlikeholdsbehov på anleggene.

Et systematisk arbeid på vedlikehold blir derfor avgjørende. Det er viktig at det i fremtidige utbygginger, utbedringer og i det fortløpende vedlikeholdet av eksisterende anlegg blir tatt høyde for økte klimapåkjenninger, slik regelverket også krever.

Problemer med strømforsyningen – som under ekstremværet Dagmar – var særlig forårsaket av trær som falt over strømlinjene.

Et aktuelt tiltak er derfor å utvide det såkalte ”ryddebeltet” langs luftledninger. Det forutsetter at nettselskapene gis en lovhjemlet rett til å ekspropriere nødvendig grunn utover det som dagens avtale dekker. I dag fastsetter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap krav ut fra hensyn til elsikkerhet og berøringsfare, ikke for å minimere risiko for trefall på ledningene.

Enkelte nettselskap har hatt gode erfaringer med å felle trær utover minsteavstanden der hvor det synes overveiende sannsynlig at trær vil kunne falle inn over ledningene. Men som Dagmar viste oss kan sterk vind medføre at trær blir tatt av vinden og da vil selv ikke kraftgater som dekker trærs velteavstand være tilstrekkelig.

Uansett er det fornuftig å ha en god beredskap knyttet til disse tingene, og øvelser er et viktig element i å forbedre dette. Senere i år skal både Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet delta i Øvelse Østlandet. Scenariet for øvelsen skal være en meget stor og kraftig orkan som treffer Østlandet.

Målet for øvelsen er blant annet å styrke kraftforsyningsberedskapen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg ønsker man å styrke samarbeidet mellom kraftselskapene og andre kritiske infrastruktur-eiere og bidra til å bevisstgjøre andre virksomheter med hensyn til sårbarhet for avbrudd i strømleveranser.

Selv om vi har god forsyningssikkerhet i Norge må alle være forberedt på avbrudd og de som er kritisk avhengig av strøm til enhver tid må ta sine forholdsregler. Da er øvelser viktig.

 

Ny lovgivning for bedredskap i energisektoren

Dagens bestemmelser om beredskap i energiloven er preget av å være innrettet mot krigsskade og annen fysisk skade.

Det er en økende erkjennelse av at beredskapsarbeidet i fremtiden i større grad vil være knyttet til muligheter for større miljø- og naturkatastrofer, storulykker og terroranslag. Forventede klimaendringer kan gi nye utfordringer for beredskapen i kraftforsyningen. I tillegg kommer sårbarhet for brudd i IKT-avhengige tjenester og risiko knyttet til omfattende hærverk, sabotasje og lignende.

Dette er årsaken til Stortinget gjorde endringer i Energilovens beredskapsbestemmelser, nettopp med formål å bringe loven i samsvar med dagens trusselbilde.

Den beste måten å sikre effektiv kraftforsyningsberedskap er at e-verk og nettselskap som har ansvar for et område i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Enhetene som omfattes av energiloven gis derfor en selvstendig plikt til å planlegge, implementere og gjennomføre beredskapstiltak.

For effektivt å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon, er det nødvendig at Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, KBO – og i spesielle tilfeller regionale og lokale driftsenheter i kraftforsyningen – kan delegeres myndighet i beredskapssituasjoner.

Endringene i energiloven gjorde det nødvendig med en gjennomgang av underliggende forskrifter og øvrig regelverk. Ny beredskapsforskrift har vært gjeldende fra 1. januar i år.

 

Olje- og gassektoren

Petroleumsvirksomheten er viktig for Norge, men primært som en inntektskilde for staten og som en lønnsom og viktig næringsgren.

Til forskjell fra elektrisitet, er norsk olje og gass i all hovedsak eksportvarer, og dette har betydning for sikkerhets- og beredskapsbildet.

Om lag 15 prosent av samlet norsk oljeproduksjon og 1 prosent av gassproduksjonen går til innenlandsk forbruk. Olje og gass har derfor ikke på samme måte en kritisk samfunnsfunksjon for oss i Norge.

Olje er en globalt omsatt vare, og utfall av norsk oljeeksport vil kunne dekkes av andre produsentland.

Norsk gass er derimot svært viktig for europeisk gassforsyning og dekket i 2012 i overkant av 20 % av totalt gassforbruk i Europa.

Norge anses som en sikker og stabil leverandør av naturgass til det europeiske markedet og etterstreber høyest mulig regularitet i leveransene til våre mottakerland.

Et strengt sektorregelverk ivaretar sikkerhets- og beredskapsarbeidet i norsk oppstrømsvirksomhet, og stor grad av fleksibilitet i systemet reduserer sårbarheten i den samlede produksjons- og leveransesikkerheten.

Blant annet har det norske gasstransportsystemet innebygget fleksibilitet både når det gjelder transportruter og mulighet til å øke produksjon fra enkeltfelt ved bortfall.

Som et resultat av denne fleksibiliteten og et kontinuerlig fokus på å sikre stabile gassleveranser til Europa, har man jevnt svært høy regularitet i det norske transportsystemet til UK og kontinentet, hele 99,69 % i 2012!

Vi bidrar dermed med å styrke forsyningssikkerheten for resten av Europa.

Europa har hatt stort fokus på forsyningssikkerhet i kjølvannet av den russisk-ukrainske gasskrisen vinteren 2008/2009. Økt diversifisering av gassleveransekilder har imidlertid bidratt til å redusere sårbarheten. Dette er en positiv utvikling, og Norge vil bidra til europeisk energisikkerhet ved å være en stabil og pålitelig leverandør av gass i årene som kommer. 

 

Avslutning

La meg avslutte der jeg begynte. Norge er et lite land, men en stormakt på energiområdet. Energiressursene er av svært stor betydning for oss – både for arbeidsplasser, for verdiskapning og for inntekter til staten.

Et moderne samfunn er helt avhengig av en energiforsyning som fungerer.

Vi jobber systematisk og målrettet med å styrke den norske energiforsyningen gjennom blant annet styrking av eksisterende nett, bygging av nye strømledninger og mer fornybarutbygging.

Samtidig er vi svært bevisst vår rolle som leverandør av energi til Europa, og hvor viktig dette er for mottakerlandenes energisikkerhet. Her har vi gode resultater å vise til, med en regularitet på praktisk talt 100 prosent.

Men dette arbeidet blir aldri avsluttet – det krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats.

Takk for oppmerksomheten!