Enovakonferansen

Sjekkes mot fremføring

Takk for invitasjonen!

Det er en glede for meg å kunne åpne Enovakonferansen 2013.

La meg starte med å slå fast at Enova er en stor suksess. Jeg er svært stolt over jobben dere gjør!

Med sitt arbeid bidrar Enova både til å redusere utslippene av klimagasser og styrke forsyningssikkerheten.

Helt konkret skal Enova bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer 6 ¼ TWh innen utgangen av 2015. Dette er et ambisiøst mål!

I forrige periode sparte man nesten 17 TWh. Det betyr altså 23 TWh til sammen innen utgangen av 2015 – det er veldig mye energi.

6 ¼ TWh tilsvarer omtrent det årlige energiforbruket til hele Sogn og Fjordane eller energiproduksjonen til over 12 Altakraftverk!

Neste sommer skal Lerkendal Hotell stå ferdig, ikke langt herfra. Bygget er planlagt mer ambisiøst enn passivhusnivå, og nye teknologier og innovative løsninger er planlagt benyttet til byggets energiforsyning. Bygget utstyres med solfangere, varmepumper, fjernvarme, utnyttelse av spillvarme fra kondensatorer og energieffektiv belysning. For å nevne noe. Til og med heisen produserer energi!

Enova bidrar med støtte til hotellet, som bare trenger levert energi tilsvarende 49 kWh/m2. Det er bare halvparten av kravet til energimerke A.

Prosjektet bidrar med viktig læring, og som et godt eksempel. Å bygge smartere krever kompetanse og kunnskap.

Et eksempel på vellykket satsing overfor industrien, er Enovas samarbeid med Hydro – om utvikling og demonstrasjon av nye energi- og klimateknologier innen aluminiumsproduksjon.

Primærproduksjon av aluminium er som kjent svært energikrevende, og potensialet for å spare energi er stort. De ulike prosjektene som inngår i Enovas samarbeid med Hydro vil hvis man lykkes kunne gi en energibesparelse i størrelsesorden 1 TWh. Det tilsvarer like mye strøm som Drammen by forbruker i løpet av ett helt år.

Kanskje kan man redusere strømforbruket fra i underkant av 13 til om lag 10 kWh per kilo produsert aluminium. Det er en revolusjon innen aluminiumsproduksjon. Det er god næringspolitikk. Og Norge vil da kunne gå foran, og levere teknologi til resten av verden.

Gjennom denne type samarbeid kan Enova dermed bidra til at norsk industri også utvikles til en av de mest energi- og ressurseffektive i verden. Det er god næringspolitikk.

Enova har en lang liste med suksesshistorier av denne typen.

Men som mange sikkert har erfart i ulike sammenhenger – problemet med å gjøre en god jobb, er at man som regel blir tildelt enda flere arbeidsoppgaver. ”Belønningen for godt utført arbeid, er muligheten til å gjøre mer”, som den amerikanske vitenskapsmannen Jonas Salk uttrykte det.

Dette har også Enova fått erfare, nå senest i forbindelse med fjorårets klimamelding.

Under behandlingen av klimameldingen ble det fastsatt viktige premisser for Enovas virksomhet, og budsjettet for den neste avtaleperioden ble avklart.

Blant annet ble det bestemt å etablere et nytt klima- og energifond med utgangspunkt i Enovas Grunnfond. Fondet skal økes til 50 milliarder kroner innen 2020.

Med den nye avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova, vil jeg gå så langt som å si at Enova er blitt regjeringens spydspiss i energi- og klimaarbeidet.

Enova er – og skal fortsette å være – et verktøy for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Den nye satsingen er rettet mot støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon. Blant annet skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien.

Enova-ansatte blir med andre ord ikke arbeidsledige med det første.

Industrisatsingen

En viktig del av Enovas virksomhet er rettet mot industrien.

Norsk industri står for en tredjedel av den landbaserte energibruken i Norge. Dette omfatter alt fra bakere og småbedrifter til smelteverk og kjemiske prosessanlegg. 

For mange bedrifter er energi en betydelig innsatsfaktor. Når man kutter energiforbruket, reduseres kostnadene samtidig som man styrker forsyningssikkerheten for strøm. 

Dette gjør næringene godt rustet til å møte de stadig strengere krav til miljøvennlig og energieffektiv virksomhet som man etter hvert vil få og har – både i Norge og andre steder. Slike tiltak gir bedriftene et konkurransefortrinn i en verden der ressurseffektivitet kommer til å bli stadig mer etterspurt, og der klimagassutslipp vil bli en stadig viktigere faktor.  

Med en god energi- og klimapolitikk kan vi ha en levende industri, og samtidig ta vare på viktige miljøhensyn. Eksempelet med Hydros aluminiumsproduksjon er allerede nevnt. Også Elkem er et eksempel på en bedrift som Enova støtter, og som har betydelig fremgang knyttet til energieffektiviteten i sine smelteovner. 

Det finnes et stort potensial for energieffektivisering, og med Enovas nye mandat er mulighetene blitt enda større. Jeg vil derfor sterkt oppfordre aktørene til å se på de nye ordningene som er etablert.

Jeg mener forholdene nå er lagt godt til rette for at næringslivet kan forberede seg på en framtid der lave klimagassutslipp og effektiv energibruk vil bli et klart konkurransefortrinn. Jeg utfordrer industrien til å gripe de mulighetene som vi har gitt gjennom den nye avtalen med Enova. 

Det er en god tid å gjennomføre tiltak på, det er en god tid å fatte beslutninger om investeringer. 

Jeg er av dem som håper at energieffektiviteten øker. Men det er også viktig å si at regjeringen verken har satt et tak på energiforbruk eller utslipp i Norge. Fra mitt ståsted er det bra om vi klarer både å øke energieffektiviteten og samtidige øke det totale energiforbruket. Det betyr at vi lykkes, at vi øker verdiskapningen og sysselsettingen i Norge. Rett og slett at vi produserer mer med mindre.

La meg kort oppsummere de tingene vi har fått på plass den siste tiden:

• Vi har behandlet nettmeldingen i Stortinget, og lagt grunnlaget for en historisk satsing på utbygging av infratruktur for ny, miljøvennlig strøm, bedret forsyningssikkerhet og økt utveksling.
• Elsertifikatene vil sørge for god tilgang til mer fornybar kraft og bedre kraftbalanse, uten at det legger større byrder på industrien.
• Utvekslingsmulighetene blir nær doblet frem mot 2020.
• Vi har fått på plass en CO2-kompensasjonsordning for industrien, som industrien har bedt om.
• Vi har styrket forskningen på fornybar energi og energieffektivisering betydelig.
• Og som nevnt – vi har gitt Enova mandat til å støtte fullskala produksjonslinjer i industrien.
• Dette burde mer enn oppveie en noe høyere nettleie, som deler av industrien har uttrykt bekymring over.

Rammene er nå på plass fra myndighetenes side. Nå er det opp til dere å gjøre jobben. Det er gode vilkår, og jeg håper på mange investeringsbeslutninger fremover.

Enova har i alle år gjort en stor innsats for å få fram mer energieffektive bygg. Særlig de store næringsbyggene, offentlige bygg og flerbolighus. Men det har også vært aktivitet rettet mot eneboliger.

Energibruken i boliger utgjør rundt en firedel av den stasjonære energibruken i Norge. Potensialet for effektivisering er betydelig, spesielt innenfor oppvarming.

Boligsektoren består av beslutningstakere i 2,2 millioner husholdninger – og som vi vet, dette er ikke en ensartet gruppe. Det samme kan sies om byggene. Vi snakker om alt fra topp moderne penthouse-leiligheter i storbyene til gamle, trekkfulle trehus over hele landet.

Energibruken og energibehovet varierer stort, og ”riktige energibeslutninger” skal dermed tas under svært ulike forutsetninger. Her bidrar Enova med viktig kompetanse og veiledning.

Interessen for energieffektive hus er økende. Det er bra! Samtidig tror jeg tiden er moden for en debatt om hvordan vi best når målene vi har satt oss.

Jeg er opptatt av at fremtidens bygg skal være energieffektive. Jeg er likevel bekymret for at vi beveger oss mot et system som gir lite rom for ulike valg og løsninger for eksempel knyttet til byggematerialer og byggemåter. Jeg er redd for at vi gir for lite plass til innovasjon og mangfold.

Når vi skal vurdere krav til fremtidens energieffektive bygg, tror jeg det er viktig at vi ikke binder oss til ett byggekonsept. Det er som kjent mange veier til Rom, og jeg tror det er fornuftig at vi holder mulighetene åpne for flere gode løsninger. Vi må sørge for å hente inn erfaringer slik at vi er trygge på løsningene som skal være framtidens standarder. Systemet må være robust over tid.

For å ta et eksempel: Mange av husene bygges nå med dampsperre. I dag brukes som regel plast av polyetylen. Fordelen er selvsagt at fuktighet ikke trenger inn. Ulempen er at byggene blir lufttette.

For å få denne typen hus til å fungere installeres derfor avanserte ventilasjonssystemer som drives av store vifter, såkalt balansert ventilasjon. Disse tilfører bygget ren og frisk luft, og åpner for mulighet for å gjenvinne varme.

Men systemet er avhengig av at ventilasjonsanleggene er i orden, og at de driftes riktig. Slår man helt av anleggene over tid kan det føre til skadelig høy luftfuktighet i byggene.

Tykke vegger med dampsperre er sårbart om det skulle oppstå hull i dampsperren. Det vil også da kunne oppstå fuktskader og muggsopp. Som Helsedirektoratet påpeker har fukt og muggsopp en kjent negativ effekt på helse, og da særlig astma og allergi.

Jeg mener vi må stille oss spørsmålet om det bare er denne typen bygg vi ønsker oss i fremtiden? Og vet vi nok om dem til at vi er sikre på at det er denne løsningen vi skal basere hele vår byggsektor på i generasjoner fremover? Er dette bygg som vil ha en like lang levetid som de byggene vi oppførte for hundre år siden og som fortsatt preger mange bymiljøer og tettsteder i dette landet? Jeg tror det er betimelig at man i alle fall stiller disse spørsmålene og tenker seg grundig om.

Jeg har også merket meg at balansert ventilasjon er arealkrevende. Areal er penger, byggekostnadene i Norge er høye og det reflekteres i svært høye kvadratmeterpriser.

Med dagens priser burde det være økonomiske insentiver for å få frem energieffektive løsninger som er mindre arealkrevende. Jeg tror bransjen trenger mer innovasjon.

Jeg mener vi på dette området må være i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal fortsatt ha stor oppmerksomhet på energibruken i bygg. Men vi kan heller ikke glemme de helsemessige og økonomiske sidene.

Jeg vil benytte anledning til å gjenta grunnen til at vi er opptatt av energieffektive bygg.

• For det første skal vi begrense klimagassutslippene. Der har regjeringen en bred politikk, blant annet gjennom oppdraget til Enova. Senest i juni besluttet vi å fase ut oljefyring i husholdninger og til grunnlast frem mot 2020.
• For det andre må vi tenke på forsyningssikkerheten. Dere husker vinteren 2011 med høye strømpriser, lav magasinfylling og en anstrengt kraftsituasjon. Jeg er opptatt av å redusere bruken av energi og særlig el i bygg, også i et forsyningssikkerhetsperspektiv.

Det er mange måter å få ned behovet for strøm til bygg på. En måte er selvfølgelig energikrav til bygg og tiltak på selve bygningskroppen. En annen måte er å finne varmeløsninger som ikke belaster strømsystemet.

Jeg tror vi fremover i større grad må tenke helhetlig der krav til bygningskroppen avveies mot valg av energiløsning.

For å bruke fagspråket: I TEK 10 tar man utgangspunkt i nettoenergibehov og stiller detaljkrav til blant annet u-verdier i bygningskroppen. I mine øyne bør vi i større grad utnytte fleksibiliteten som ligger i forskriften. Etter mitt skjønn er det ikke umulig at neste generasjons byggforskrifter i større grad bør være utformet som funksjonskrav.

Regjeringen er svært ambisiøs på dette feltet, og har sagt at vi skal ha passivhusnivå som standard i 2015. Nå skal det begrepet fylles med innhold. Det er et svært viktig arbeid. Det kommer til å angå nær sagt alle nordmenn flere tiår fram i tid.

For å bli trygge på hvordan vi skal bygge fremtidens gode, energieffektive bygg kan vi ta flere grep:

• Vi kan høste erfaringer fra de byggene som nå blir satt opp – både de som bygges etter byggforskrifter, og de som bygges med strengere krav og støtte fra Enova.
• Vi kan ta lærdom fra andre. Jeg vet at andre land også har strenge krav til energibruk i bygg, men de har gjerne valgt andre løsninger enn oss. Kanskje velger man isolasjonsmaterialer som kan absorbere, lagre og frigi fukt, trevegger som er mindre tette, og varmeløsninger i form av solfangere, varmepumper, geotermisk varme eller annet.
• Enova har en viktig rolle her ved å stimulere til forbildeprosjekter, bygging av kompetanse og kunnskap i næringen.

Med en slik tilnærming tror jeg at det åpnes for større variasjon og mer innovasjon i byggebransjen. Dette vil være sunt for bransjen og ikke minst for de som skal bo i husene etterpå!

Avslutningsvis vil jeg minne om at vi gjør mye bra i Norge, også i byggsektoren. I den fasen vi nå er inne i så prøver vi mange løsninger.

Jeg har utfordret Enova til å tenke helhetlig, søke etter et mangfold av løsninger, fremme mer innovasjon og legge til rette for at det blir innhentet erfaringer fra hvordan byggene faktisk fungerer.

Da tenker jeg ikke bare på erfaringer knyttet til energibruk, men også bo-komfort. Jeg vet at Enova, sammen med ulike interesser, har satt i gang noen studier og jeg oppfordrer flere til å være med på dette arbeidet.

Jeg har også bedt Enova om å ha oppmerksomheten rettet mot energiløsning, og da særlig elektrisitet, som er et viktig anliggende på lang sikt når det gjelder forsyningssikkerheten i Norge.

Så håper jeg dere som er i bransjen vil være villige til å satse sammen med oss for å få frem nye løsninger!  I dette arbeidet regner vi med å støtte oss på viktige miljøer som SINTEF Byggforsk, og at de vil være med og bistå med kvalitetssikring av nye måter å tenke på innen bygg.

Til det har vi blant annet etablert The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) rettet mot nullutslippsbygg og som holder til her ved NTNU i Trondheim.

De byggene vi bygger nå skal stå i hundre år!

Takk for oppmerksomheten!