Fornybar og lønnsom
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Kronikk i Nationen 03.januar 2012
Tale/innlegg | Dato: 04.01.2013
Skal fornybar energi få den plassen vi ønsker i framtida må den være lønnsom.
Skal fornybar energi få den plassen vi ønsker i framtida må den være lønnsom.
Under en tur til USA i november besøkte jeg blant andre National Renewable Energy Laboratory (NREL) og energiminister Steven Chu. USA satser betydelig på fornybar energi, selv om det er oljeboomen i Nord-Dakota og ukonvensjonell olje og gass som stjeler overskriftene for tiden. Solenergi gir allerede nesten 100 000 arbeidsplasser, og kan i fremtiden stå for 10 prosent av amerikansk kraftproduksjon.
Lønnsom
Vi kan lære av USA. Jeg tenker både på den teknologioptimismen man møter der, og på hvordan marked og pris brukes for å få frem de riktige løsningene. Det finnes mange løsninger for energiproduksjon, men noen er mer effektive enn andre. For at samfunnets ressurser skal utnyttes på best mulig måte, må de beste løsningene tas i bruk først. Produksjon av ny fornybar energi må være lønnsom og konkurransedyktig hvis det skal være et reelt alternativ på lang sikt. Markedet er ett av hjelpemidlene vi har for å velge ut de riktige løsningene.
Drahjelp
Noen ganger trenger markeder drahjelp for å fungere optimalt. En viktig barriere i markedene for nye teknologier er knyttet til såkalte kunnskapslekkasjer. Fordi ny kunnskap også kan utnyttes av konkurrenter, er ikke bedrifter som investerer i ny teknologi og kunnskap nødvendigvis sikret det fulle utbyttet av pengene de satser. Dermed investerer de mindre enn det samfunnet har behov for. Offentlige bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) skal bidra til å finansiere aktiviteter som ikke blir igangsatt av næringen selv. Samtidig skal den offentlige forskningsstøtten ikke fortrenge, men komme i tillegg til og forsterke næringslivets egen FoU-satsing.
Løft
I Norge har den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til fornybar energi blitt kraftig styrket etter
Klimaforliket i 2008, både med økte bevilgninger, en egen forskningsstrategi (Energi21) og økt oppmerksomhet på området. Dette er en langsiktig innsats som over tid vil styrke vår kompetanse, øke energisikkerheten og gi oss en konkurransedyktig og lønnsom industri. Forskningsprogrammet RENERGI avsluttes nå etter nesten ti år. Det kan vise til banebrytende prosjekter, hundrevis av doktorgrader og patenter og et tusentalls publikasjoner innen fornybar energi og energieffektivisering. Innsatsen videreføres de neste ti årene i forskningsprogrammet ENERGIX. Også opprettelsen av 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FMEer) innenfor teknologi og samfunnsvitenskap har gitt norsk energiforskning et løft. Slik har vi de siste årene bygget opp sterke forskningsmiljøer som, med bidrag fra industri og forvaltning, sikrer at Norge kan levere forskning og kunnskap av høy kvalitet.
På egne bein
I mange tilfeller vil det også være behov for offentlig støtte for at ny teknologi skal tas i bruk, ikke bare forskes fram. Det statlige foretaket Enova har i mange år gitt støtte til demonstrasjonsanlegg for nye energiteknologier. Med den nye satsingen på energi- og klimateknologi som ble presentert i klimameldingen i år, har denne delen av Enovas arbeid blitt styrket.
På lengre sikt er det likevel helt nødvendig at ny teknologi for fornybar energi kan stå på egne bein i energimarkedene. I Norge, og i andre land med store vannressurser, er vannkraft en slik energikilde, og vannkraft er en kostnadseffektiv fornybar ressurs. Her møter alternativer som som vindkraft, bioenergi og solenergi sterk konkurranse. Men konkurransedyktighet og lønnsomhet er en forutsetning for at slike nye, fornybare energikilder skal kunne tas i bruk i stor skala også globalt. Mange land har ikke vannkraft, og mange land har heller ikke økonomisk frihet til å prioritere kostbare løsninger for energiforsyning. Energikilden som tas i bruk er den som kan gi mest energi på billigst mulig måte. I praksis vil dette ofte være kull. For at også de fattigere delene av verden skal kunne ta i bruk rene energiløsninger kreves derfor teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Vi må ha som mål at produksjonskostnadene for fornybar energi går ned, slik at den på sikt kan fase ut fossil energi. Da oppnår vi to viktige ting; Land i vekst får tilgang til ren energi de sårt trenger, og verden kommer et betydelig skritt videre med å få klimagassutslippene ned.