Fortsatt satsing på CO2-fangst

Fortsatt satsing på CO₂-fangst

Av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Dersom verden skal nå togradersmålet må vi å lykkes med fangst og lagring av CO₂ (CCS). Denne erkjennelsen er sterkere enn noen gang. Men da må vi være sikre på at prosjektene vi satser på i Norge er liv laga.

I forrige uke bestemte regjeringen å avslutte arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO₂-håndtering ved Mongstad. Kursendringen innebærer at vi skal bygge videre på og forsterke de delene av arbeidet med CO₂ -fangst og -lagring som har gitt best resultater.

Engasjement i teknologiutvikling innebærer høy risiko og en må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram eller blir mer krevende enn forventet. Målet om et fullskala anlegg for fangst av CO₂ i Norge innen 2020 står fast. Men etter en nøye vurdering kom regjeringen til at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke lenger er det beste prosjektet. Mongstad fullskala har så langt gitt kunnskap og erfaring som kan benyttes i arbeidet med CO₂-håndtering generelt.  Skulle prosjektet fortsatt, ville det medføre store kostnader med liten nytteverdi utover Mongstad.

Riksrevisjonen viser til at vi har brukt 7,4 milliarder kroner på CO₂-håndteringsprosjekter og Gassnova i perioden 2007-2012. Hovedandelen av disse midlene har gått til teknologiutvikling og kompetansebygging for CO₂-håndtering. Av dette har om lag fem milliarder kroner gått til teknologisenter Mongstad (TCM). Senteret ble ferdigstilt i fjor og er i drift. Arbeidet ved teknologisenteret har allerede gitt verdifull læring for bygging og drift av store fangstanlegg. TCM vil stå sentralt i vår videre satsing på teknologiutvikling for CO₂-håndtering. Rundt 1,6 milliarder er bevilget til planlegging av fullskala CO₂-prosjektet på Mongstad, inklusiv verdifull kvalifisering av teknologileverandører og arbeid med transport og lagring.

Det er altså feil å hevde at pengene brukt på Mongstad så langt er bortkastet. Teknologisenteret er et laboratorium som gir muligheten til å teste ut nye renseteknologier i industriell skala. Det gjør senteret unikt i verden. Gjennom forsknings- og demonstrasjonsprogrammet Climit er det siden 2005 gjennomført et stort antall prosjekter med betydelig internasjonal medvirkning. Denne satsingen har brakt teknologien videre, og skal styrkes. Fangst og lagring av CO₂ er ikke en teknologi bare for Norge, men noe som skal komme hele verden til gode. Regjeringen vil også øke innsatsen for å bidra til å realisere CO₂-håndtering internasjonalt.

Et samlet storting står bak satsingen på Mongstad. Stortinget har også blitt holdt løpende orientert om kostnadsutvikling og framdrift i arbeidet. Når man bruker store summer av fellesskapets ressurser, følger det også med et stort ansvar for å vurdere om innsatsen gir de resultatene man ønsker. Det var ikke lenger tilfelle med fullskalaprosjektet på Mongstad. Derfor var det nødvendig med en kursendring.