Grip mulighetene

• Takk for invitasjonen!
  
  
• Vi har store energiressurser i Norge. Det gir oss enorme muligheter.
• Derfor er det underlig å se at vi i den offentlige debatten ofte ser det motsatte – nemlig en tendens til å gjøre energiressursene våre til et problem:
• Enkelte gjør det til et problem at vi har store reserver av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Andre mener store fornybare energiressurser også gir oss problemer.
• I hvilket annet land ser vi en debatt knyttet til en for høy tilgang på energi og for mye verdiskapning. Det diskusjonen bør handle om er hvordan vi utnytter ressursene til beste for landet i et langsiktig og bærekraftig perspektiv.
• Det er fristende å sitere en av Nils-Fredrik Nielsens tristesser: ”Fremtiden sto foran ham som en mur av muligheter”.

Energisektorens betydning

• Petroleumsindustrien sysselsetter i dag direkte og indirekte over 200.000 personer over hele landet. Dette er Norges største og nest største eksportnæring.
• Over 2000 bedrifter er skapt gjennom petroleumsvirksomheten og lever i dag av denne. Dette er et resultat av en kompetansebygging uten sidestykke i norsk historie.
• På fornybarsiden ser vi også en økning i antall arbeidsplasser.
• Antallet arbeidsplasser tilknyttet ren energi og miljøteknologi vokste kraftig i perioden 2005-2010: Fra rundt 30.000 til om lag 47.000 arbeidsplasser, ifølge Menon.

Betydningen av kompetanse

• Våre energi- og petroleumsressurser legger ikke bare grunnlag for arbeidsplasser. Vi snakker også om arbeidsplasser med et høyt kompetanseinnhold og høy verdiskapning. Dette er viktig for Norge som et høykostland.
• Vi ser for eksempel at vår offshore leverandørindustri øker markedsandelene internasjonalt. Dette er vår nest største eksportnæring og selvsagt noe vi skal være stolte av.
• Det hevdes ofte at Norge må arbeide for å komme bort fra oljeavhengigheten og satse på mer fremtidsrettet næringsliv. Jeg mener dette er å snu ting på hodet.
• Det er bra å lykkes internasjonalt. Hvor ofte har vi sett tyske økonomer bekymre seg for at Mercedes gjør det for godt i Kina.
• Konkurransen bedrifter i andre bransjer møter er ikke noe vi bør skjerme oss mot. Strukturendringer som dette er det som driver norsk økonomi videre, og som over tid gjør oss bedre og mer effektive.
• De land som gjør det godt over tid, er de som er gode til nyskaping, til omstilling og har høy arbeidsdeltakelse. Jeg kan ikke se at petroleumsnæringen er en trussel mot dette – snarere tvert imot. Denne sektoren er en drivkraft når det gjelder nyskapning. Vårt svar på den amerikanske romfartsindustrien.
• Betyr det at alt er rosenrødt? Nei. Det er grunn til å være bekymret både for kostnadsnivå og konkurransekraft. Svaret er økt produktivitet, økt innovasjon og reduserte kostnader. Det er ikke et alternativ å ikke klare det, og vi har alltid klart det før.

Norges oppgaver som energinasjon

 

• Norge har store energiressurser. De må vi forvalte på en best mulig måte, og på en måte som skaper mest mulig velferd for oss alle.
• Jeg mener at vi som energinasjon må greie å ha to tanker i hodet samtidig:
• For det første skal vi produsere olje og gass til en verden som trenger energi.
• For det andre skal vi jobbe for å vri det norske samfunnet i grønnere og enda mer fornybar retning.
• Det er en kjensgjerning at verden vil trenge fossil energi i lang tid framover, også innen togradersscenarioet. Da er det selvsagt viktig at olje- og gassutvinningen er klimavennlig og skjer med så små utslipp som mulig. Her ligger Norge i tet internasjonalt. I tillegg er det viktig med så lite kull som mulig.
• USA reduserer nå sine CO2-utslipp til nær 1990-nivå ved å gå fra kull til gass. Dette står i skarp kontrast til utviklingen i Europa.
• Norsk olje og gass er med andre ord en del av løsningen, ikke en del av problemet.
• Så skal vi i tillegg produsere mer fornybar energi.
• Vi er nå i ferd med å gjennomføre en større utbygging av fornybar energi enn vi har sett på generasjoner. Den er traktatfestet med Sverige, og er enstemmig vedtatt av Stortinget. Det er derfor både misvisende og alvorlig at ledende opposisjonspolitikere sår tvil om rammene og forutsigbarheten rundt ordningen, senest på NRK i går. Det bidrar til unødvendig usikkerhet for industrien.
• Mange hevder myndighetene behandler for få konsesjonssøknader til å kunne nå disse målene.
• I perioden 2006-2011 ble det gitt konsesjoner til over 8 TWh fornybar kraftproduksjon.
• I 2012 har vi skrudd opp tempoet ytterligere!
• Jeg er glad for nå å kunne presentere helt nye tall, som bekrefter denne trenden!
• Det ble behandlet rekordmange konsesjoner i fjor. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandlet konsesjonssaker som kan gi totalt 4,42 TWh ny produksjon. Samtidig behandlet Olje- og energidepartementet konsesjonssaker som vil gi nesten 2,4 TWh ny kraftproduksjon.
   
• De som er interessert i detaljene, vil finne mer informasjon i pressemeldingen vi nettopp har lagt ut på OEDs nettsider.
• Jeg tror debatten rundt energipolitikk i Norge i større grad vil handle om konsesjonspolitikk fremover.

Strømnett og utenlandskabler

• Så hjelper det selvsagt lite å bygge ut fornybar energi, hvis vi ikke får fraktet den dit den trengs. Strømnettet innenlands og utvekslingskapasiteten til utlandet skal derfor styrkes.
   
• Statnett skal bygge opp mot tusen kilometer kraftledninger i årene som kommer.
• En slik storsatsing på kraft- og nettutbygging vil gi mange fordeler.
• Forsyningssikkerheten vil styrkes – både regionalt og nasjonalt. Selv om året 2012 viste rekordhøy produksjon skal vi ikke langt tilbake i tid for å bli påmint om at tørrår og kalde vintre også kan ramme den norske kraftforsyningen, faktisk ikke lenger enn til våren 2011.
• Foreløpige tall fra Nord Pool viser en sterk vekst i elforbruket for 2012. Utviklingen i kraftforbruket framover er selvfølgelig usikkert. Men vi må legge grunnlag for å møte en fortsatt vekst i elforbruket, både som følge av befolkningsvekst, vekst i petroleumssektoren og vekst i industrien. At det har regnet godt i snart to år, betyr ikke at vi vil slite med et stort kraftoverskudd.
• Fornybar vannkraft, vindkraft og bioenergi kan også legge grunnlag for å erstatte fossil energi i transportsektoren, i de tusen hjem og i industrien.
• Og for ordens skyld: Regjeringen har ikke sagt at fastlandsforbruket av kraft ikke skal øke fram til 2020. Det er mye som tilsier en økning i kraftforbruket innenlands i denne perioden, selv om vi også satser på energieffektivisering.
• Personlig mener jeg det er bra. Det betyr økt aktivitet og verdiskapning. Men hele poenget med et velfungerende marked er at markedet klarerer ut en økt tilbudsside, ikke statlige planer og stortingsvedtak.
• Samtidig som vi får vekst i kraftproduksjonen, planlegges nye kabler til utlandet. Det vil gi en økning i utvekslingskapasitetenpå hele 50 prosent, fram til 2020. Dette kommer på toppen av en rekordhøy kapasitet og faktisk utveksling. Vi har aldri eksportert så mye strøm som nå.
• En kabel til Danmark er under bygging (Skagerrak 4). Vi har også fastsatt et tidsskjema for nye kabler til Tyskland og Storbritannia, som vil være på plass i henholdsvis 2018 og 2020.
• Det er Statnett som har ansvaret for bygging og drift av utenlandskablene, noe jeg mener er fornuftig. De siste to årene hadde vi inntekter fra utenlandskablene på nesten 1,5 milliarder kroner. Disse inntektene bidrar til at nettleien blir lavere enn den ellers ville vært. NHO og Høyres opplegg med private kabler vil altså øke nettleien for oss alle, i tillegg vil vi altså miste styringen med viktig infrastruktur.
• Hele Europa øker nå sin andel av fornybar energi. Det er bra, men det forutsetter at det finnes kraft i reserve når det ikke blåser eller når sola ikke skinner, såkalt balansekraft.
• Utenlandskablene gjør at vi kan levere enda mer balansekraft til Europa enn vi gjør i dag. Det er positivt, men la oss samtidig være klar over proporsjonene:
• For eksempel er det forventet at Tyskland alene skal ha installert 100 GW uregulerbar fornybar produksjonskapasitet innen 2020. Til sammenlikning er total installert kapasitet i Norge i dag – både regulerbar og uregulerbar – litt over 30 GW.
• Vi kan altså gi et bidrag, og gjør det allerede, men vi må heller ikke overdrive størrelsen av dette grønne batteriet. Derimot tror jeg at norsk gass kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen.
• LO-leder Roar Flåthen er bekymret for prisvirkningen av utenlandskablene. Det er en viktig refleksjon. Det kommer an på dimensjonering, tidspunkt og hvilket marked vi knytter oss til. Jeg mener dette skal være utveksling av kraft, med vekt på utveksling. Det skal ikke være en fribillett til land som ikke gidder å gjøre jobben selv.

Avslutning

• La meg avslutte med å gi dere en utfordring.
• Økt tilgang på utslippfri, ren energi vil bli et stadig større konkurransefortrinn i en verden hvor klimagassutslipp etter hvert får en pris. Fornybarsatsningen vår er derfor i høyeste grad fremtidsrettet.
• Vi har nå lagt forholdene godt til rette for dere:
• Vi har behandlet nettmeldingen i Stortinget, og lagt grunnlaget for en historisk utbygging av nett.
• Elsertifikatene vil sørge for god tilgang til mer fornybar kraft i årene fremover, uten at det legger større byrder på industrien.
• Samtidig blir utvekslingsmulighetene nær doblet i samme periode.
• Vi har fått på plass en CO2-kompensasjonsordning for industrien, som dere har bedt om.
• Vi har styrket satsningen på energiforskning betydelig.
• Og sist men ikke minst har vi gitt ENOVA et eksplisitt mandat til å støtte fullskala produksjonslinjer i industrien.
• Dette burde mer enn oppveie en noe høyere nettleie, som deler av industrien har uttrykt bekymring over.
• For energiselskapene er meldingen klar: Rammene ligger fast, og vi har ingen planer om å endre dem! Tiden for å bygge ut fornybart er nå! Målet er selvsagt et subsidiefritt elmarked i balanse, og dermed at støtteordningene avvikles som planlagt.
• Og til industrien har jeg følgende budskap: Dere har langt på vei fått alt dere har bedt om når det gjelder rammevilkår. Nå er det deres tur til å innfri. Jeg ser svært gjerne nye investeringer i norsk industri.
  
  
• Takk for oppmerksomheten!