Innlegg på Barentshavskonferansen

Sjekkes mot framføringen

 

• Kjære venner! Det er hyggelig å være her – for tredje år på rad. Det begynner med andre ord å bli en tradisjon. La oss håpe at den kan fortsette, og at vi kan møtes igjen her om et år!

 

• Det har vært en stor glede for meg å presentere nyheten om at regjeringen denne uka legger frem forslag for Stortinget om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det vil bli første gang vi åpner nytt areal siden 1994. Den åpningen førte til funn som Aasta Hansteen og Ormen Lange.

 

• Åpning av nye letearealer er avgjørende for å opprettholde verdiskaping og sysselsetting knyttet til våre petroleumsressurser i et generasjonsperspektiv. En åpning av Barentshavet sørøst er et avgjørende første skritt i dette arbeidet.

 

• Ressurspotensialet i området er betydelig. Oljedirektoratet har beregnet dette til over 300 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette tilsvarer nesten åtte felt på størrelse med Goliat-feltet. Med det nye området øker de uoppdagede ressursene i Barentshavet med mer enn 30 prosent.

 

• Vi vet ikke hvor mye som faktisk er der. Det kan vi først få svar på gjennom en åpning og påfølgende leteaktivitet. For egen del er jeg optimist på vegne av regionen og næringen. Det er rike ressurser både øst og vest for disse områdene. Nå er det opp til oss å finne ressursen, og få den frem til markedet.

 

• Hva betyr åpningen? Det åpenbare er at vi nå kan lete etter olje og gass i nye, lovende områder. Jeg tar konkret sikte på å inkludere området i 23. konsesjonsrunde. Denne runden vil jeg i tråd med etablert praksis starte opp senere i år. Det betyr at selskapene vil bli invitert til å nominere areal allerede fra høsten av.

 

• De geologiske dataene Oljedirektoratet har samlet inn vil bli gjort tilgjengelige for industrien slik at selskapene kan nyttiggjøre seg av disse i nominasjonen og søknadene i 23. konsesjonsrunde.

 

• Petroleumsvirksomheten blir stadig viktigere for Nord-Norge, og det er stor optimisme i landsdelen. Åpning av området betyr enda flere muligheter og nye bein å stå på for lokalsamfunnene her i nord, og spesielt for Finnmark.

 

• Samtidig må vi være realistiske. Kun leting vil avklare omfanget av utvinnbare ressurser. Og det tar tid fra et område åpnes til utbygging og drift starter. Det er neppe realistisk å se produksjon fra området som åpnes før midten av 2020-tallet. Dette illustrerer godt hvor viktig det er å komme i gang nå.

 

 

22. konsesjonsrunde

 

• I de allerede åpnede områdene av Barentshavet anslår Oljedirektoratet de forventede uoppdagede ressursene til 960 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. I tillegg kommer de tidligere omtalte 300 millioner standard kubikkmeter i Barentshavet sørøst. Dette tilsvarer godt over 40 prosent av de forventede uoppdagede ressursene på norsk sokkel.

 

• Det understreker betydningen av disse områdene. Mye av vår felles fremtid ligger under havbunnen i vår nordligste petroleumsprovins.

 

• Det er i dag rekordstor interesse for Barentshavet. Vi registrerer en økende interesse blant oljeselskapene for å drive ny letevirksomhet i våre nordlige områder.

 

• I 22. konsesjonsrunde som ble utlyst i fjor, stod Barentshavet fram som mulighetenes hav. Av totalt 86 utlyste blokker var 72 av dem i Barentshavet. Jeg planlegger tildelinger i runden i løpet av inneværende kvartal.

 

Ressursforvaltning i nordområdene

 

• Noen av Norges viktigste økonomiske interesser ligger i nordområdene.  Her er rike fiskeressurser og store petroleums- og mineralforekomster. Området er viktig for den regionale ressursbalansen. Måten vi opptrer her er avgjørende for vår legitimitet som kyststat og ressursforvalter.

 

• Dere som er her i dag har interesser knyttet til petroleumsnæringen – en næring som skaper optimisme, arbeidsplasser, aktivitet og vekst også i vår nordligste landsdel. Landsdelens oppgave framover er å utnytte de store muligheter til å skape vekst, velferd og en trygg fremtid.

 

• Det er viktig å minne hverandre – og omverdenen – på at norsk økonomi og norsk petroleumsvirksomhet går meget bra.  Det skyldes selvsagt vår sjenerøse natur og gode priser på olje og gass - men også målrettet innsats og hardt arbeid fra alle involverte.

 

• Jeg kom akkurat hjem fra en rundtur i Midtøsten. Det var særdeles lærerikt. Samtidig slo det meg hvor søkende andre land er på måten vi forvalter våre naturressurser på, enten det gjelder måten vi organiserer oss på, eller hvordan vi forvalter verdiene av det vi skaper.

 

• Dette er ikke et resultat av tilfeldigheter, men en villet politikk. Som det heter i Petroleumsloven: Ressursforvaltningen skal sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendig hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

 

 

Navnepolitikk – Castberg

 

• Og når vi er inne på norsk lovgivning. En mann som satte viktige og varige spor etter seg i norsk lovgivning var Johan Castberg.

 

• Johan Castberg ble født i Telemark i 1862, og døde i Oslo julekvelden 1926.

 

• Castberg var jurist, statsråd og stortingsrepresentant. En politiker av stort format. Han var mannen bak lovgivning som har hatt stor betydning for utviklingen av det norske velferdssamfunnet:

 

• Han sto bak sentral lovgivning på sosialområdet – som de castbergske barnelover. Arverett etter faren ble blant slått fast, regler for innkreving av barnebidrag ble innført. Gjennom de castbergske konsesjonslover ble sentrale vilkår for utnytting av norske naturressurser etablert. Vår petroleumslovgivning bygger blant annet direkte på denne. Det norske samfunnet har mye å takke Castberg for.

 

• Derfor bør det demre for noen hvorfor jeg begynner å snakke om Johan Castberg her i dag. Andre har kanskje skjønt det allerede – Castberg er fra og med i dag navnet på Skrugard/Havis!

 

• Vi står nå foran flere boringer rundt Castberg. Oppgaven er klar – finn enda mer ressurser slik at Castbergfeltet gjør seg fortjent til samme viktige plass i norsk historie som statsråd og stortingsrepresentant Johan Castberg!

Ringvirkninger

 

• Hvilke lokale og regionale effekter man oppnår – av Castberg og av andre funn i Barentshavet – avhenger ikke minst av hvor dyktig man er lokalt og regionalt til å utnytte de muligheter som olje- og gassvirksomhet fører med seg.

 

• Tilrettelegging for næringsliv, utvikling og oppbygging av relevant kunnskap og kompetanse, et ønske om å satse og skape verdier er sentrale stikkord. Det er bare å brette opp ermene og kaste seg ut i konkurransen!

 

• Og resultater ser vi allerede. Folketallet har det siste året ikke bare vokst her i Hammerfest, men i samtlige av de tre nordligste fylkene. Petroleumsaktivitetene har bidratt til investeringer, nye arbeidsplasser, kommunale inntekter og oppgradering av skoler og bygg!

 

• Ved årsskiftet startet produksjonen fra Skarv-feltet. Utbyggingen har bidratt til betydelige investeringer og ny aktivitet på Helgeland. Dette er bra.

 

• Jeg har nylig oversendt plan for utbygging av Aasta Hansteen-feltet til Stortinget. Den planlagte Polarled rørledningen – som skal frakte gass fra feltet og andre felt i Norskehavet til Nyhamna – er med på å åpne opp en ny gassprovins i den nordlige delen av Norskehavet. Dette gir spennende perspektiver for framtida!

 

• Oljemiljøet i Harstad blir stadig sterkere. Flere selskaper etablerer seg der. Statoil har etablert et nytt driftsområde i byen. En etterlengtet beslutning for mange. Uten tvil gode nyheter.

 

• Rettighetshaverne i Castberg arbeider med en utbyggingsløsning med ilandføring av olje til Veidnes i Nordkapp kommune. En slik løsning vil åpne helt nye muligheter for en kommune og en region som lenge har slitt med lite næringsaktivitet og fraflytting.

 

• At dere finnmarkspolitikere så mulighetene og stod samlet bak selskapenes valg av mulig ilandføring på Veidnes, har vært viktig. Sammen er man sterke!

 

• Og leverandørindustrien følger etter:

 

• La meg bruke Aker Solutions som eksempel. De bygger nå opp sin engineering kompetanse i nord og 87 personer er nå ansatt på tromsøkontoret. Om 2-3 år har de planer om å være så mange som 300.  Våren 2014 starter de med fabrikasjon av undervannsutstyr i Sandnessjøen. Her i Hammerfest bygger selskapet opp en servicebase for undervannsteknologi.

 

• Det er moro å legge merke til at rekrutteringsarbeidet går bra, faktisk over all forventning. Mange sier det er lettere å rekruttere folk her, enn i andre deler av landet. Jeg tror det blant annet kan ha sammenheng med at det er mange dyktige folk som nå ser en mulighet til å komme hjem – å komme tilbake til landsdelen og være med å bygge fremtid og muligheter her. Det er en utvikling vi skal ønske velkommen.

 

• Dette er bare noen eksempler på alt det positive som nå skjer i vår nordligste landsdel. Det skapes arbeidsplasser og vekst, og dermed et bedre grunnlag for trygghet, optimisme og fremtidstro.

 

• Petroleumsvirksomheten har brakt med seg optimisme nordover. Dette gleder en senterpartipolitiker som er opptatt av at verdiskapingen knyttet til forsvarlig ressursforvaltning også omfatter distriktene. Vi tar hele landet i bruk.

 

 

Aktivitetsnivå

• Og dette er ingen kortvarig glede. De nærmeste årene vil det være stor etterspørsel knyttet til leting, gjennomføring av utbyggingsprosjekter og aktiviteten på eksisterende felt. Våre siste anslag tilsier at et historisk sett høyt aktivitetsnivå er nødvendig over tid for at vi skal kunne utnytte potensialet i petroleumsressursene våre. Med andre ord for å nå målene for petroleumspolitikken, som er bredt forankret i Stortinget.

 

• I tillegg må norskbaserte leverandører være i stand til å konkurrere om oppdrag innen andre lands oljevirksomhet.

 

• Noen synes å mene at vi bør skjerme norske leverandører mot utenlandsk konkurranse her i Norge. Jeg har ikke tro på at vi kommer godt ut med en slik tilnærming. Det er konkurransen som driver norsk industri videre og gjør oss bedre, mer effektive og konkurransedyktige. Med andre ord: Det er det som skaper en stadig større og bedre verdiskapning, og alternativet er det motsatte. Og så er det veldig mye artigere å vinne fordi man vet at man er best, og ikke fordi noen har bestemt at man skal vinne.

 

• Samtidig er det viktig for både leverandører og for oljeselskaper å håndtere prosjektgjennomføring i en mer globalisert og spesialisert leverandørkjede.

 

• Norsk leverandørindustri hadde ikke blitt verdensledende globalt – slik tilfellet er – hvis den hadde levd et skjermet liv nasjonalt.

 

• Men jeg er bekymret over knappheten på kvalifisert personell. Dette må vi, både myndigheter og industri, ta på alvor.  Vi trenger flere ingeniører. Utdanning og rekruttering innen realfagene er det mest lønnsomme vi kan satse på i Norge.   Dette er direkte investering i framtiden. 

 

• Vi har alle har en jobb å gjøre med å fortelle og vise ungdommen hva petroleumsbransjen handler om, hvordan det er å jobbe i denne næringen, og hvilke spennende muligheter som finnes her.

 

• Jeg utfordrer industrien og alle lokale og regionale politikere til å ta aktivt del i å fortelle ungdommen hvilke fremtidsmuligheter som finnes i regionen – at det står attraktive og interessante arbeidsplasser og venter. Dette var et av temaene, da jeg møtte fylkespolitikere fra Finnmark, Troms og Nordland tidligere i dag.

 

• Virksomheten og mulighetene er skapt ved at Barentshavet er blitt en viktig petroleumsregion. For å ta landsdelen enda bedre i bruk og skape ringvirkninger, er det en sentral oppgave for dere å gjøre ungdom og arbeidskraft relevant for denne virksomheten.

 

 

Petroleumsaktivitet i arktiske strøk 

 

• Det har siden i fjor høst vært mye debatt om petroleumsaktiviteter i Arktis. Her har det vært duket for mange misforståelser. Det skyldes i mange tilfeller at enkeltorganisasjoner og sentrale beslutningstakere, blant annet i EU, støtter sin motstand mot petroleumsaktiviteter i nord på begrenset kunnskap om Arktis.

 

• For det første: Petroleumsaktivitet i Arktis er ikke noe nytt. I Norge begynte det med åpning for petroleumsvirksomhet i deler av Norskehavet og Barentshavet i 1979. 

 

• For det andre: Dette er ikke noe ingenmannsland.  Havretten gjelder i disse havområdene, som i verden for øvrig. Det er kyststaten som bestemmer om det skal drives petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, og på hvilke vilkår. Videre har de arktiske kyststater relevant lovgivning og systemer for ressursforvaltning. Dette innebærer at det ikke er noe ressurskappløp i Arktis. Videre er dette også sikkerhetspolitisk et meget stabilt havområde. Det er viktig å ha disse forholdene klart for seg.

 

• I Arktis er også det internasjonale samarbeidet bredere enn i mange andre områder i verden.  

 

• For det tredje: Verden går framover. For vel 30 år siden hadde vi en stor diskusjon om åpning av områdene nord for Nordsjøen.  Siden den gang har vi sakte beveget oss nordover, tilegnet oss ny kunnskap og utviklet ny teknologi.

 

• Den første brønnen ble boret i Arktis for mer enn 100 år siden, i Canada. Vi åpnet havområder i Norskehavet og Barentshavet for petroleumsvirksomhet for første gang i 1979, og gradvis har aktivitetene deretter beveget seg nordover. Snøhvitfeltet kom i produksjon i 2007, og det første oljefeltet Goliat forventes komme i produksjon i 2014.

 

• Det er ikke slik at vi må velge mellom petroleumsvirksomhet i Arktis og miljøet. Tvert imot, miljø og god ressursforvaltning er en forutsetning for aktivitet. Norge har ytterst strenge miljø- og sikkerhetskrav til petroleumsvirksomheten, uavhengig av hvor den foregår.  Og vi har lang erfaring fra olje- og gassproduksjon under krevende forhold. Jeg mener det er selvsagt at vi kan drive forsvarlig petroleumsvirksomet til havs også i kalde strøk.

 

• Vi har i dag et meget strengt og risikobasert regelverk som på en god måte ivaretar de hensyn som må tas i det området aktiviteten skal foregå.

 

• I andre deler av Arktis, som for eksempel er dekket av is, finnes andre utfordringer for petroleumsvirksomhet. De kan være tekniske, økonomiske og forvaltningsmessige eller forvaltningsmessige. Før vi er trygge på at en aktivitet kan skje forsvarlig, vil den ikke forekomme.

 

• Store deler av norsk sokkel ligger i nord. Som havnasjon har vi forvaltet dette området i uminnelige tider.  For meg omfatter forvaltning av dette området også god og ansvarsfull ressursforvaltning av olje og gass her, som på andre deler av den norske kontinentalsokkelen.

 

• I november annonserte Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet utlysning av midler til et nytt forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Både Narvik og Tromsø har kastet seg inn i konkurransen.

 

• Uansett utfall er det spennende å se på engasjementet som dette har trigget, både i Nord-Norge og ellers i forskningsmiljøene i Norge. Både Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø har kjent sin besøkelsestid. Det nye senteret vil bli et viktig løft, både for regionen, og ikke minst for utvikling av kunnskap og kompetanse om petroleumsvirksomhet i våre nordområder.

 

 

Avslutning

 

• I regjeringens petroleumspolitikk planlegger vi for mange tiår med høy aktivitet på sokkelen. Dette vil kreve store investeringer og leteaktiviteten vil være høy langs hele kysten. På verdensbasis ser vi at investeringer i offshore petroleumsvirksomhet er i sterk vekst. Alt dette er godt nytt for Norge som nasjon.

 

• Vår olje- og gassindustri har et solid fundament. Norsk leverandørindustri er verdensledende. Dette er en næring for framtida. Med en åpning av Barentshavet sørøst vil vi ta et viktig steg videre.

 

• Her ligger store muligheter, og jeg ser frem til en aktiv og direkte deltakelse fra landsdelen i alt som skal skje i denne næringen i framtida.

 

• Takk for oppmerksomheten!