Innlegg av statssekretær Ane Hansdatter Kismul på Enovakonferansen

Sjekkes mot fremføringen

Takk for invitasjonen!

Som vi slår fast i klimameldingen: Vårt mål er at Norge mot midten av dette århundret skal bli et lavutslippssamfunn.

Dette innebærer en omstilling der vi skal produsere mer fornybar energi, bruke energien mer effektivt og fase ut bruk av fossil energi.

De energianleggene, infrastrukturen, boligene og næringsbyggene vi bygger i dag, vil også stå der i 2050. Det vi gjør i dag vil legge premisser for framtidas samfunn. Derfor må vi gjøre riktige og gode valg.

I dette arbeidet spiller Enova en nøkkelrolle. Enova er regjeringens spydspiss i energi- og klimaarbeidet – intet mindre!

Som statsråden var inne på i sitt innlegg, har Enova svært gode resultater å vise til. Nettopp derfor ble Enova gitt nye oppgaver i forbindelse med klimameldingen som kom i fjor.

Og det er jo de nye oppgavene som har vært den største snakkisen det siste halvåret, i alle fall politisk. Og statsråden har tildiligere i dag presentert og diskutert rammene for to av disse satsingene som skal komme framover: forsterket satsing på industri og nye fondsavsetninger for å gjøre dette mulig og arbeidet med å utforme framtidens hus og boliger.

Dette er kjempespennende og viktige satsinger, samtidig er Enova allerede i gang med store oppgaver som har gitt store resultater og der det fortsatt er arbeid som skal gjøres.

Områder der Enova har vist at de lykkes. Det er noen av disse områdene jeg vil bruke mest tid på.

Først vil jeg si litt om hvorfor Enova lykkes. Jeg tror at en hovedårsak – i tillegg til dyktige ansatte – er måten arbeidet er organisert på. Enova er målstyrt. Departementet og regjeringen setter mål for hva Enova skal oppnå, og så er det opp til Enova å løse oppgaven.

Det betyr at Enova må kjenne markedene godt. Og det gjør de! De kan ha en pragmatisk og dynamisk vekselvirkning med markedet, bygge opp markeder der det trengs og unngå å intervenere i markeder som fungerer. Basert på inngående kunnskap om markedene kan de utvikle virkemidler som virker.

Og det er nettopp dette departementets avtale med Enova legger opp til: Enova skal tenke langsiktig med energiomlegging innenfor flere sektorer – og bruke ulike virkemidler for å nå målene.

Det forandrer virkeligheten og hverdagen, så mye at vi etterhvert nesten tar det for gitt.

Her er et oppslag fra VG i går. For 10-15 år siden var varmepumper et eksotisk innslag i norske hjem. Nå er det allemannseie. Det er et typisk eksempel på hvordan teknologien utvikler seg, og folks energivaner endres. Enova har vært med på hele reisen, ikke som passasjer, men som reiseleder.

La meg utdype ett av de områdene Enova har hatt, og vil ha en viktig rolle – som jeg synes viser godt hvor langsiktig man må tenke for å oppnå resultater.

Enova har helt siden etableringen i 2001 hatt mål for bruk av fornybar energi, og har et omfattende tilbud innrettet mot etablering av fjernvarmeanlegg, utbygging av fjernvarmenett og lokale energisentraler.

Siden 1990 har fjernvarmeleveransene økt fra om lag én, til 3,7 TWh i 2011.

For ti år siden ble det investert mellom 200 og 300 millioner i produksjonsanlegg og infrastruktur for fjernvarme årlig.

Investeringsnivået er nå på over 3 milliarder hvert år. I 2010 var det på hele 3,6 milliarder. Størsteparten av investeringene er i produksjonsanleggene, mens ca 1 milliard kroner investeres årlig i fjernvarmenett.

Det bygges fjernvarmeanlegg over hele landet. 40 byer og tettsteder har Enova-støttede fjernvarmeprosjekter på gang. Enova bidrar til utbygging av fjernvarme i 60 byer.

Enova har selv anslått at leveransene vil øke til ca. 7,5 TWh i 2017. Så da har departementet, Enova og aktørene stått på i 16 år for å oppnå dette.

16 års innsats, fordi det er viktig. Med fjernvarme kan vi utnytte energi som ellers ville gått til spille, det være seg spillvarme fra avfallsforbrenning og industri, flis fra skogsindustri eller varme fra omgivelser og sjøvann.

Med fjernvarme kan vi varme opp nye bygg i framtida og fjernvarme fortrenger gamle oljefyrer i gamle bygg. Og anleggene er bygget for å bli veldig gamle, og de vil gi oss de mulighetene vi trenger i 2050 når vi skal bli et lavutslippssamfunn.

Men det er ikke alt. Ifølge bransjen er det installert 2500 MW effekt i fjernvarmeanleggene, eller nesten 10 prosent av kapasiteten i kraftsystemet. Det er ikke tvil om at fjernvarme er viktig for forsyningssikkerheten. Særlig i vårt land. Der kraftproduksjonen er avhengig av naturens luner, og vintrene kan være hustri og kalde. Det er kanskje ikke så lurt å være så til de grader avhengig av elektrisk oppvarming da. 

Jeg nevnte at fjernvarmeproduksjonen var 3,7 TWh i 2011. I 2010 var produksjonen 4,3 TWh. Da var det kaldt. Betydningen av fjernvarmesystemet vil bli enda større i årene som kommer.  

I forrige uke besøkte jeg Hafslund. Dagen før besøket satte de rekord for fjernvarmeproduksjon i Oslo – for øvrig samme dag som det ble satt ny rekord for strømforbruk i løpet av en time i Norge.

Det er ingen tvil om at fjernvarme er med på å avlaste strømnettet på slike dager. Og det er beroligende å vite at selv på slike kalde dager er det langt igjen før kapasitetsgrensen til fjernvarmenettet i Oslo er nådd.

Det tar altså tid å bygge et fjernvarmesystem. Det krever en langsiktig virkemiddelbruk, og det har vi hatt siden 2001. Enova gir tilskudd og stiller betingelser om at det skal benyttes fornybar energi og spillvarme. Slik bygger vi opp infrastrukturen. Så skal de ulike varmekildene utvikle løsninger og konkurrere om sin plass i dette nettet.

Nylig hadde departementet et forslag på høring om at fjernvarmekonsesjonærer må forhandle med andre aktører som ønsker å levere varme eller ønsker adgang til fjernvarmenettet.

Med forslaget legger vi forholdene bedre til rette for denne typen samarbeid. Bakgrunnen er at vi vil sikre at alle varmeressurser blir grundig vurdert til fjernvarmeproduksjon.

Vi har mottatt mange høringsuttalelser som vil bli tatt med i vurderingene fram mot et lovforslag.

Fortsatt er det avfallsforbrenning som gir det største bidraget i produksjonen av fjernvarme i Norge. Men i mindre fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler er flis svært konkurransedyktig.

Fra 2001 til 2011 har Enova støttet 5,5 TWh varmeleveranser basert på bioenergi.

Den raske utbyggingen av fjernvarmeanlegg gir store muligheter for alle som er opptatt av bioenergi. Dette er derfor gode nyheter både for bioenergibransjen og for skogsektoren.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre bransjen til å utnytte de mulighetene dette representerer. Vi har forbedret og klargjort rammebetingelsene. Rammebetingelser er viktig, men alt handler ikke om dette. Det må være et samspill mellom marked og rammebetingelser. Og ikke minst handler dette om å få på plass robuste verdikjeder. Her har bransjen en jobb å gjøre! Skognæringen er preget av mange små aktører. Med mange små aktører kan føre til at blir det lavere lønnsomhet, ikke optimalt uttak av råstoff og mindre råstoff til bioenergi og fjernvarme.

Jeg tror man er nødt til å tenke mye større! Det er flere måter å bli store på. Landbruket er vant til å tenke stort, samarbeid mellom mange små gir store aktører. Samarbeid blant flere for å få en hel, leveringsdyktig verdikjede kan være nødvendig.

Se for eksempel på Hafslunds nye varmesentral på Haraldsrud i Oslo. Det nye trepulverfyrte anlegget kan levere 200 GWh varme, noe som tilsvarer energibehovet til 10.000 vanlige norske boliger. Når anlegget går for fullt, forbrenner det 13 tonn trepulver i timen.

Det sier seg selv at et anlegg som det på Haraldsrud er avhengig av store og stabile leveranser. Hvis aktørene i biobransjen og skogsektoren vil konkurrere om slike prosjekter, trengs en storskalatilnærming og en bedre samordning enn vi har sett til nå. Det trengs leveranser til en god pris, med riktig kvalitet og med god leveringssikkerhet.

Jeg håper at et slikt anlegg er til inspirasjon for alle som er opptatt av bioenergi. Det viser at det er mulig å tenke større, mer industrielt og mer effektivitet i verdikjeden.

Til slutt. Hvis noen har irritert seg over at det graves i gatene. Til dere vil jeg si: Dette er et ledd i en større og langsiktig strategi. Fjernvarmen vil være med å sikre at vi kan ha en sikker energiforsyning i en framtid da Norge skal bli et lavutslippssamfunn. En satsing som gir et godt liv og et godt miljø. Da har vi knekt en nøtt og fått filipine. Og husk, dette var bare et eksempel. I Enovas nøtteskål er det to nøtter i alle skallene.

Som spydspissen for energi- og klimaarbeidet, er Enovas innsats helt avgjørende for at vi skal kunne nå målene!

Takk for oppmerksomheten!