Innlegg på NORWEAs årsmøte

Sjekkes mot fremføringen

 

• Takk for invitasjonen! Det er hyggelig å få komme til Norweas årsmøte – for tredje år på rad.

 

• Dere gjør en god og viktig jobb – dere skaper debatt og engasjement!

 

• Da jeg var her i fjor, hadde jeg med meg et fastslått fornybarmål og fornybardirektiv, og jeg kvitterte ut elsertifikater og nettmelding – med andre ord rammene for norsk energipolitikk i årene som kommer, og svært ambisiøse rammer.

 

• Vi har verdens mest ambisiøse fornybarmål, og vi har pengene og viljen til å gjennomføre det.

 

• I år har jeg også litt å kvittere ut:
  • Først og fremst en lang rekke nye konsesjoner.
  • Vi har kommet et godt stykke videre på arbeidet med politikken rundt utenlandskabler.
  • Vi har forslag om å endre reglene for liten vindkraft.
  • Og vi kommer til å lyse ut areal for havvind.

 

• Jeg har også tenkt å snakke om myndighetene sine oppgaver og hvilke forventninger jeg har til vindkraftbransjen. Om vindkraft i Norge.

 

• Slik jeg ser det, har vi som myndigheter tre hovedoppgaver:
  • Å sørge for klare rammebetingelser.
  • Å gi nok konsesjoner
  • Å tilrettelegge for nok nett

 

• Jeg mener vi har levert godt på alle de tre punktene.

 

• Det skal gradvis bygges opp en etterspørsel etter elsertifikater som i 2020 tilsvarer 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige.

 

• Rammene ligger fast! Vi har ingen planer om å utvide ordningen eller øke ambisjonsnivået. Mitt utgangspunkt for debatten etter 2020 er at et sunt energimarked ikke er et subsidiert marked, ergo avvikles inneværende ordning fra utgangen av 2020. Det betyr at dere må komme i gang nå!

 

 

Utviklingen i Europa

 

• EU kommer nå til å legge frem en grønnbok om sin politikk etter 2020. Det er noe vi som land skal ta holdning til.

 

• Jeg mener at det som skjer i Europa er verdt en refleksjon. Europa styrer etter mitt skjønn etter mange forskjellige mål. Det er til dels motstridende mål. Man har 27 ulike støtteordninger for fornybar energi. Man har introdusert egne ordninger for å oppveie konsekvensen av andre, som for eksempel kompensasjonsordningen for CO2-innslag i kraftpris etter at man har innført et kvotemarked på CO2.

 

• Det er interessant å legge merke til at andre regioner og land gjennom sin energipolitikk øker sin konkurransekraft. De reduserer sine CO2-utslipp og skaper mer muligheter, vekst og verdiskapning. Langt på vei skjer det motsatte i Europa.

 

• Jeg tror at noe av det viktigste Europa – og vi som en del av Europa – kan gjøre i tida fremover, er å sørge for at vi får velfungerende energimarkeder. At man utlyser dynamikken, kreativiteten, innovasjonen og effektiviteten som ligger i velfungerende el-markeder. Det som er riktig nå, er ikke riktig etter 2020. Vi gjennomfører et krafttak nå, men må tenke annerledes etter 2020.

 

 

Investeringene må komme nå

 

• Så vet jeg at det er mange som er avventende på grunn av kombinasjonen sertifikatpris og kraftpris. Det er viktig å være klar over at det ikke er dagens pris man må planlegge etter, men forventninger i framtida. Investorene må skape seg prisforventninger som grunnlag for investeringene.

 

• Min refleksjon rundt dette er hvor fort mentaliteten – i alle fall i deler av bransjen – har snudd. Da jeg begynte som energiminister for to år siden var det ikke bare mangel på produksjon, stort underskudd og betydelig fare for kraftkrise. Alle snakket om vedvarende høye kraftpriser og betydelig merverdiskapning knyttet til nye utbygginger.

 

• Nå har vi hatt det mildt, vi har hatt mye nedbør og stor produksjon de siste to årene. Jeg føler at mentaliteten i bransjen har endret seg betydelig, i takt med at de langsiktige kraftprisene er jekket ned. Det er veldig rart i en bransje som har vært vant til å operere med lange tidslinjer, og bør vite at det som er svinginger på børsen fra år til år ikke nødvendigvis er resultatet lenger frem i tid.

 

• Jeg skjønner at ingen vil investere i et ulønnsomt prosjekt, det kan vi heller ikke forvente. Men innretningen på sertifikatsystemet og troen på at vi vil ha behov for ny produksjon, gjør at det er de gode prosjektene som skal frem før 2020. Har man et godt prosjekt, så vil det bli lønnsomt.

 

• For å lykkes med fornybarsatsningen vår, er konsesjonspolitikken avgjørende. Her har vi økt tempoet betydelig. Innsatsen vår har allerede gitt resultater, og vi behandler nå flere konsesjoner enn tidligere. 

 

• Fra 2011-2012 klarte vi å tredoble resultatet for endelig gitte konsesjoner. Siden vi kom i regjeringen er det gitt konsesjoner til over 12 TWh fornybar kraftproduksjon. Av de vel 3,6 TWh som vi ga endelig konsesjon til i fjor, er om lag 2 TWh vindkraft. Dette er mye sett i lys av at kun 1,6 TWh er bygd ut. Dette er alene 25 prosent mer enn det dere har bygd de siste årene. Går det som jeg ønsker, så skal vi før valget ha et tall på endelige konsesjoner på rundt 5 TWh.

 

• NVE har nå ca. 100 saker til behandling. Det er prosjektene som allerede er i prosess, som vil kunne realiseres innen 2020. Vi ser at nesten alle vindkraftsaker blir påklaget, så konsesjonen bør foreligge fra NVE innen utgangen av 2014 for å rekke klagebehandling, finansiering og bygging.

 

• Et prosjekt jeg vet mange er opptatt av er utbyggingen på Fosen. Det grepet vi her tar for å se linje og kraft under ett er utrolig viktig, og sannsynligvis en forutsetning for å kunne realisere prosjektet. Jeg håper det er klart til sommeren, i august.

 

 

Bort med skremmebildet

 

• Vår oppgave som myndigheter er også å peke på hva som kan være et realistisk bidrag fra vindkraft i fornybarsatsingen i Norge. Her har vi nok fortsatt en jobb å gjøre!

 

•  NVE har anslått utbygging av 5-8 TWh vind, fordelt på 20-30 vindparker.

 

• Jeg vil si at dette er en moderat utbygging. Det er ikke en rasering av norsk natur, slik som noen prøver å skremme med!

 

• Vi må bort med dette skremmebildet! Slike framstillinger er uriktige og uheldige. Ingen er tjent med feil faktagrunnlag!

 

• Vindkraft skal bidra til at vi skal nå fornybarmålene våre, men bare de minst konfliktfylte prosjektene vil få konsesjon, og underveis i konsesjonsprosessen vil prosjektet tilpasses for å ta miljøhensyn og andre hensyn som reindrift.

 

• Her har dere som bransje også et ansvar. Over 40 TWh er meldt eller søkt til NVE. Konsekvensene av så mange prosjekter med varierende muligheter for realisering, gjør at konfliktnivået øker lokalt og regionalt. Jeg vil derfor oppfordre dere til å trekke de mest urealistiske prosjektene – både for å frigjøre saksbehandlere og for å unngå at skremmebildet fester seg.

 

• Jeg har også forventinger til dere om å skape gode, lokale prosesser og godt gjennomarbeide prosjekter med minst mulig konflikt med natur, landskap og reindrift.

 

• Så har jeg også behov for å gi en beskjed til – nemlig at vi nå bruker betydelige ressurser på å trekke konsesjonene igjennom. Det begynner nå å være en stor mengde urealiserte konsesjoner. Det er begrenset hvor lenge vi kommer til å prioritere konsesjonsarbeidet på vind hvis vi ikke ser resultater. Hvorfor skal vi oppholde store deler av NVEs apparat og vårt eget apparat – uten at vi ser realiseringen av vindturbiner, kraftverk, verdiskapning og arbeidsplasser.

 

• La oss bli flinkere til å fortelle suksesshistoriene knyttet til vindkraft:

 

• Dette bildet er fra Smøla som nettopp har hatt sitt 10-års jubileum. Det er positivt at hele 72 prosent av innbyggerne på Smøla har et positivt syn på vindparken – de er til og med stolte av den i følge en spørreundersøkelse gjennomført for noen år siden. I Roan i Sør-Trøndelag ser vi noe av det samme.

 

• Dette er viktige poeng vi i større grad må få inn i debatten.

 

 

Strømnettet

 

• NVE samordner nå vind og nett regionvis.

 

• Nye vindkraftkonsesjoner vil derfor ha mindre utfordringer knyttet til nett.

 

• Det ble også behandlet rekordmange nettkonsesjoner i 2012. NVE gav konsesjon til 1350 km nett.

 

• De største sakene var Ofoten–Balsfjord–Hammerfest, Rød–Bamble, Storheia–Trollheim og spenningsoppgradering Namsos–Klæbu. De tre førstnevnte er påklaget til OED.

 

• Også når det gjelder nett er vi i rute!

 

• Dette inkluderer også utenlandsforbindelser. En kabel til Danmark er under bygging (Skagerrak 4). Vi har også fastsatt et tidsskjema for nye kabler til Tyskland og Storbritannia, som planlegges ferdigstilt i 2018 og 2020. Til de som mener at ambisjonsnivået er for lite – disse utvidelsene representerer en økning i utvekslingskapasiteten på hele 60 prosent, fram til 2020.

 

• Dette er en fornuftig dimensjonering med tanke på hva vårt innenlandske nett tåler, og det vil sikre god utveksling av kraft begge veier; vi kan importere kraft i kuldeperioder med høyt forbruk og eksportere kraft i perioder med overskudd.

 

 

Havenergi

 

• La meg også si noen ord om havenergi. Som dere sikkert er kjent med er det lagt frem en strategisk konsekvensutredning, som nå er ute på høring. Høringsfristen er 4. april.

 

• Departementet vil følge opp utredningen med sikte på en utlysning av områder for havvind.

 

• Så er det også viktig å si at dette ikke utløser nye ordninger. Det vil ikke bli presentert nye støtteordninger for havvind, så hvis havvind blir realisert er det fordi noen er i stand til å finne det lønnsomt. Vi har gjort vår del av jobben. Så blir det interessant å se hvem som tar utfordringen.

 

 

Små vindkraftanlegg

 

• Vi har i det siste også jobbet med nye regler for små vindkraftanlegg.

 

• Departementet har foreslått å endre energiloven slik at mindre vindkraftanlegg kan behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

 

• Da vil vi komme bort fra at grensen for konsesjonsplikt varierer fra sted til sted, avhengig av kapasitet i nettet.

 

• Endringen vil føre til:
  • Forutsigbar grense knyttet til effekt
  • Mer lokal beslutning
  • Mer fokus på mindre møller
  • Mulig ekstrainntekter i landbruket

 

• Vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget etter påske, slik at Stortinget kan ferdigbehandle saken i vårsesjonen.

 

Oppsummering:

 

• I løpet av det siste året har vi fått elsertifikatmarkedet i full gang.

 

• Vi leverer på konsesjoner, nett og utenlandskabler. Og vi leverer på havvind og nye regler for liten vindkraft.

 

• Jeg mener derfor vi er godt i gang med jobben som skal gjøres frem mot 2020. Men mye gjenstår, først og fremst deres del av jobben – nemlig utbygging av prosjektene som nå får tillatelse.

 

• Vi må heie frem de beste prosjektene, og luke ut de dårligste. Det er nå eller aldri!

 

• Takk for oppmerksomheten!