Lovforslag i takt med tiden

Slik erstatning ved vannkraftutbygginger tidligere ble beregnet etter naturhestekraftmetoden, var det rimelig med et skjønnsmessig tillegg på 25% på toppen av erstatningssummen. I dag beregnes erstatningen ut fra salgsverdien på fallrettigheter i et fritt marked, da er det ikke rimelig å ha en metode som gir 25% i tillegg til full erstatning.

Senterpartiet har alltid jobbet for grunneiernes rettigheter og interesser. Derfor er jeg glad for at det ikke ser ut til å være noen uenighet om at departementets forslag til metode for erstatningsutmåling sikrer Grunnlovens krav til full erstatning. Eierne av fallrettigheter får full ekspropriasjonserstatning som om de hadde bygget ut vannfallene selv. Advokatene fra firmaet Lund viser også i sitt innlegg at dette stemmer.

Men så starter rekken av påstandene fra advokatene. De skriver at forslaget vil svekke distriktenes mulighet til å få sin del av verdiskapingen ved vannkraftutbygginger. Verdifordeling til distriktene er et politisk spørsmål.
Et viktig politisk spørsmål som vi ivaretar på en god måte gjennom behandlingen av konsesjonssaker. Det er faktisk Olje- og energidepartementets oppgave å sørge for at utbyggingskommunene tilgodeses med sin andel av verdiskapningen gjennom skatter, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, fond til fiske-, vilt og friluftsliv og næringsfond. Samtidig er distriktene tjent med økt aktivitet og at investeringer finner sted. Departementets forslag vil kunne bidra til at flere vannkraftutbygginger blir realisert. Det ville vært bra for distriktene.

Advokatene anklager meg for ikke å nevne at lovendringen vil ramme alle parter som berøres av vannkraftutbygging. Her virker det ikke som advokatene har fulgt helt med i timen de senere år. Tiden for de store reguleringer med de skader og ulemper de kunne medføre for grunneierne og andre rettighetshavere er nok over en gang for alle. Nå er det i all hovedsak elvekraftverk som bygges ut, og de beskjedne overføringer og mindre reguleringer som fortsatt er aktuelle, får grunneierne erstattet eventuelle skader og ulemper for på skjønnet på vanlig måte. Reinbeitedistriktenes interesser ivaretas særskilt gjennom konsultasjonsordningen og det sett av pålegg og avbøtende tiltak som fastsettes i konsesjonene i tillegg til de erstatninger som eventuelt fastsettes på skjønn for slike rettighetshavere.

Også når det påstås at det aldri har vært mer lønnsomt å produsere vannkraft enn i dag, virker det ikke som advokatene helt har fått med seg den faktiske situasjon. De virkelig lønnsomme vannkraftprosjekter er allerede utbygget. Det er i hovedsak de mer marginale prosjektene som nå gjenstår. Få av de prosjektene som bygges nå ville vært aktuelle om det ikke hadde vært for at regjeringen fikk på plass en støtteordning for fornybar energi fram til 2020. Dette er den virkeligheten vi står overfor i dag, jeg kan ikke se at det gir grunnlag for å beskylde departementet for en ubegrunnet favorisering av de store kraftutbyggerne.

Høyesterett har også behandlet spørsmålet om erstatninger. I Ulebergdommen kom Høyesterett til at mererstatning på 25 prosent, som beregnes ut fra salgsverdien på fallrettigheter i et fritt marked, kan medføre at en uforholdsmessig stor del av verdiskapningen kommer grunneieren til gode. Dette er blant annet bakgrunnen for at departementet har foreslått en endring av loven. Det er Stortinget som til slutt skal ta stilling til lovforslaget.

Det hjelper i det hele tatt lite å vise til 100 år gamle begrunnelser. I Olje- og energidepartementet anstrenger vi oss for å ha et lovverk som er i takt med tiden – og i et slikt lovverk hører ikke det særegne 25 prosenttillegget lenger hjemme.