Sandefjordkonferansen

 

• Takk for invitasjonen!

 

• For om lag 300 år siden presenterte en av de største vitenskapsmenn gjennom tidene, Isaac Newton, en klok leveregel: ”Gjør så godt du kan i dag. I morgen kan du kanskje gjøre det enda bedre.”

 

• En leveregel som er enkel, og vel verdt å leve etter. En regel å følge for alle som er aktive innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel.

 

• Det er viktig å minne oss selv på at de resultater vi leverer er ferskvare. Den som kun lever på historiske meritter og minner, vil ikke kunne møte framtidens krav og utfordringer. Det å stadig bli bedre til å løse oppgavene er en forutsetning for å nå målene – også i petroleumspolitikken.

 

• Jeg mener det er spesielt viktig å minne hverandre om dette når ting går bra. Slik som det gjør på norsk sokkel i dag. Suksesser og gode beslutninger må stadig gjentas. Uten dette vil vi ikke være i stand til å oppnå god, langsiktig ressursforvaltning og verdiskaping. Med andre ord målet for petroleumspolitikken.

 

• Hele den norske befolkning merker at det går godt på norsk sokkel. Det er mulig at de fleste ikke daglig tenker på det – men hovedgrunnen til at den norske økonomien går godt er energi i sin alminnelighet, og norsk olje- og gassvirksomhet i særdeleshet. Det er den som gjør at Norge er annerledeslandet i Europa. Et Europa der de fleste landene har store økonomiske utfordringer – både på kort og lang sikt.

 

• Så å si alle land vi liker å sammenligne oss med, sliter med underskudd på statsbudsjetter og handelsbalanse, betydelig statsgjeld og stagnerende inntektsnivå.

 

• Jeg var nylig på Island, som de siste årene har kuttet 23 prosent i sine statsbudsjetter. I norsk perspektiv tror jeg det er en øvelse det er vanskelig å forestille seg hva ville betydd i kutt av velferdstilbud og offentlige oppgaver. Vi passerte i fjor 1000 milliarder kroner i statsbudsjett. 23 prosent ned er 230 milliarder i rene kutt. Det er jeg sikker på at ville merktes. På Island er det gjort

 

• Vår virkelighet er annerledes. Som følge av virksomheten på kontinentalsokkelen har staten Norge stor økonomisk handlefrihet og vi har store eksportoverskudd. Norske arbeidstakere gjør en innsats hver dag som forsvarer et høyt lønnsnivå.

 

• Til de som kritiserer lønnsnivået, er det også viktig å si at det er gjennom lønn vi sikrer at alle får ta del i den verdiskapningen som skjer i det norske samfunnet. Så kan man si at det over tid ikke er uproblematisk å ha et høyere lønnsnivå enn de økonomiene vi konkurrerer med. For å være bærekraftig forutsetter det kontinuerlig omstilling og produktivitetsutvikling.

 

• Det er mange personer som er ansatt i ulike leverandørbedrifter rundt omkring i hele landet. Det er mye arbeid som skal gjøres fra leverandørindustrien framover.

 

• La meg knytte noen kommentarer til den vedvarende diskusjonen om todeling, eller eventuelt flerdeling, av norsk økonomi som pågår for tiden.

 

• For det første er det viktig å tenke over at vår olje og gassnæring representerer det fremste vi har av innovasjonskraft og kompetanse. Hvis det skulle gå så galt at aktiviteten skaleres ned, vil det være svært kompetente og omstillingsdyktige mennesker og organisasjoner. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke er kapasiteter vi kan bruke til andre ting i økonomien og i samfunnet.

 

• For det andre har vi spillover-effekter til andre deler av næringslivet allerede. Det som skjer innen olje- og gassnæringen i stort har selvsagt konsekvenser for øvrig næringsliv og industri, og driver mye av vår kompetansebygging og forskning fremover.

 

• Så er det også slik at mange av aktivitetene som gjennomføres på sokkelen i dag er tidskritiske. Prosjektene må gjennomføres mens installasjonene er der, mens folkene er der, mens kompetansen er der, mens rør og plattformer er der. Det gjelder fast track-prosjektene til Statoil, det gjelder økt utvinning fra de ulike feltene. Det er ikke slik at disse ressursene vil ligge og vente på oss om hundre år, det er nå eller aldri.

 

• Det betyr at en aktiv politikk for å redusere dette aktivitetsnivået, etter mitt skjønn vil være en politikk for aktiv ressursøding. Omtrent så langt fra norsk tradisjon som det er mulig å komme.
  
  
• Så er det slik at mange av våre tradisjonelle bedrifter sliter med en markedssituasjon som er krevende. Verdensøkonomien er i en annen fase enn det vi ser i norsk økonomi. Det betyr at mange møter et verdensmarked som er vanskelig. Det er det lite fornuftig å skylde på aktivitetsnivået innefor norsk olje og gass for. Det er ikke slik at vi vil selge mer metall og papir fordi vi har lavere aktivitet på norsk kontinentalsokkel.
  
   
• Det vil være en jevn etterspørsel de nærmeste årene knyttet til gjennomføring av utbyggingsprosjekter og modifikasjoner på eksisterende felt. Vi ser for oss en økning i innsatsen innen boring og brønn. I tillegg kommer driften av feltene, som fortsatt vil kreve store leveranser og innsats.
  
   
• Også her er mye tidskritisk. Når det kommer til aktiviteter som modifikasjoner og brønn og boring er det ikke vår analyse at man her trenger mindre aktivitet. Vi trenger mer aktivitet for å nå de målene vi har satt oss om utvinning som vi har satt oss senest i petroleumsmeldingen.
  
   
• Nærmere år 2020 vil investeringsnivået være knyttet til omfanget av framtidige utbygginger som Sverdrup og Skrugard/Havis.
  
   
• Det er altså ikke mangel på muligheter som vil prege det norske offshoremarkedet fremover. Her er det bare å kaste seg inn i konkurransen!

 

• Vi har i dag en svært konkurransedyktig norskbasert leverandørindustri som leverer et bredt sett av produkter og tjenester til norsk sokkel og internasjonalt. Det mener jeg det er stor grunn til å være stolt over.

 

• Den eksporten som norsk leverandørindustri står for er en av Norges store suksesshistorier. Det å eksportere kompetanse, tekniske løsninger, propeller og boreløsninger til andre deler av verden er eksportindustri god som noe annet.

 

• Her hjemme har vi konkurransefortrinn når det gjelder kompetanse- og teknologiintensive oppgaver. Dette er en styrke vi skal bygge videre på. Vi må fortsatt kontinuerlig utvikle nye og bedre produkter og tjenester av høy kvalitet.

 

• Den internasjonale konkurransen er ikke noe vi bør skjerme oss mot. Strukturendringer er noe av det som driver norsk industri videre, og som gjør oss bedre og mer effektive. Det presser oss fremover. Det må til hvis vi skal klare å forsvare det norske kostnadsnivået.

 

• De land som gjør det godt over tid, er de som er gode på omstilling og innovasjon og som har høy arbeidsdeltakelse.  Denne sektoren er en drivkraft for dette.

 

• Men, samtidig må vi, både myndigheter og industri, ta på alvor en knapphet på kvalifisert personell – og spesielt erfarne ingeniører. Utdanning og rekruttering innen realfagene er en viktig oppgave fremover. Her har vi sammen en viktig jobb å gjøre. Men vi trenger også et vedvarende fokus på hvordan man jobber og utnytter de ressursene man allerede har.

 

• Jeg gleder meg over at det er stor aktivitet i næringen. Jeg er trygg på at hvis vi gjør som Newton sa – altså så godt vi kan hver dag, så vil vi gjøre ting enda bedre dagen etter. Klarer vi dette så vil vi kunne opprettholde en fortsatt positiv utvikling for norsk økonomi.

 

 

Regjeringen har levert

 

• Regjeringen har gode resultatet å vise til på olje- og gassiden.

 

• Men heller ikke vi kan trylle. Det er klart for alle at de gode markedene for vår olje og gass, som vi hatt i mange år nå, har vært viktig for den positive utviklingen på sokkelen.

 

• De som argumenterer med at gassprisen vi ser i dag er lave, bør realitetsorientere seg. Gassprisene er gode, de er høye i et historisk perspektiv. De er på et nivå som sikrer god lønnsomhet for våre felt. Jeg har heller ingen tro på at prisene vil bli lave framover. Blir de det vil de ikke understøtte gjennomføring av mange nye gassprosjekter globalt. Da vil ikke etterspørselsutviklingen kunne møtes.

 

• De gode prisene har gitt oss et petroleumspolitisk mulighetsrom ved at mer av ressursene blir lønnsomme. Et rom vi har illustrert gjennom hovedfiguren i fjorårets petroleumsmelding.

 

• Bak meg ser dere nå denne figuren. Vi er i gang med å levere. Men mye gjenstår – og behovet for den aktive, parallelle innsatsen vi beskrev i meldingen er like stort i dag.

 

• De som tror at enkeltfunn som Sverdrup og Skrugard/Havis har endret på dette må tenke seg om en gang til. Disse funnene er viktige brikker for aktiviteten – de vil særlig hjelpe på produksjonsmessig rundt 2020. Men de er langt fra løsningen alene. Vi må gjøre flere slike funn – og det ganske raskt – for å holde verdiskapingen oppe utover på 2020-tallet.

 

• Den britiske forfatteren William A Ward sa: ”Muligheter er som soloppganger. Dersom du drøyer for lenge, vil du gå glipp av dem.” Slik må alle involverte tenke hvis vi skal oppnå en god, langsiktig ressursforvaltning og verdiskaping fra norsk sokkel.

 

• Mitt hovedbudskap om en aktiv, parallell innsats innen felt i drift, utbygging av funn, aktiv utforskning i åpent areal og åpning av nytt areal, vil legge til rette for at muligheter kan utnyttes. Ulike tiltak har ulik tidsdimensjon. Derfor må vi agere samtidig på alle områder for å legge best til rette for et jevnt aktivitetsnivå over tid, og en høyest mulig ressursutnyttelse.

 

 

Regjeringen fortsetter å levere…

 

 

• Vi leverer på mange områder. La meg få illustrere dette ved hjelp av noen eksempler.

 

 

a.      effektivt rammeverk (energieffektivitet/tariffer)

 

• Noe av det viktigste departementet gjør er å opprettholde et effektivt og godt rammeverk. Et regime som gjør at lønnsomme ressurser hentes opp. Enkeltdeler av system må justeres fra tid til annen for å oppnå det vi ønsker.

 

• For å stimulere til stadig mer energieffektiv utvinning økte vi nylig CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten. Næringen står nå, gjennom kvoteplikt og økt CO₂-avgift, overfor en langt høyere karbonpris enn annen næringsvirksomhet både her hjemme – og ikke minst ute.

 

• Politikken leverer resultater – produksjonen på norsk sokkel er blant verdens mest CO₂-effektive. Vi fakler kun av sikkerhetshensyn. Våre gassfelt med lengst horisont bruker kraft fra nettet. Målet er at utbyggingene på Utsirahøyden skal få en samordnet kraft fra land-løsning. Arbeidet med å få til dette innen oppstart for produksjon fra Sverdrupfunnet er godt i gjenge. Det å stille aktørene overfor en karbonpris er, etter min mening, den riktige veien å gå for å ivareta klimahensynene.

 

• En sentral brikke i vårt system er at verdiene skal tas ut på feltene – ikke i infrastrukturen. Dette er viktig fordi ingen vil lete etter småfelt hvis verdiene en skaper ved å gjøre funn havner ”i lomma” til eierne av den prosess- og/eller transportinfrastruktur som en utvikling av småfeltet vil kreve. God ressursforvaltning er det samme som at betaling for prosess- og transporttjenester ikke er uhensiktsmessig høy.

 

• Departementet har nylig fastsatt en ny forskrift som legger til rette for lavere kostnader ved bruk av annen parts infrastruktur. Dette vil gjøre en større del av ressursbasen vår økonomisk interessant å utnytte. Eller sagt på en annen måte: legge til rette for god ressursforvaltning.

 

• Jeg har også i dag sendt ut på høring et forslag til forskriftsendring som vil redusere kostnadene ved bruk av gasstransportssystemet vårt - Gassled. Tariffene for nye transportavtaler foreslås satt ned.

 

• Da tariffnivået har direkte innvirkning på lønnsomheten og på gjennomføringen av alt fra leting til utbygging og nye tiltak på eksisterende felt, vil lavere tariffer bidra til å sikre at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Investeringene i de innretningene som inngår i Gassled oppnår med forslaget samtidig en rimelig avkastning.

 

• Begge disse forskriftsendringene vil legge til rette for bedre ressursforvaltning. Til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Det å opprettholde gode systemegenskaper i rammeverket er etter min mening noe av det viktigste for å sikre en god, langsiktig ressursforvaltning.

 

 

b) aktørmangfold

 

• Et av de aller viktigste tiltakene bak den positive utviklingen vi har opplevd på norsk sokkel de siste 15 år, er at vi har tiltrukket oss flere og nye typer aktører. Dette har gitt et mangfold og en konkurranse som har vært helt avgjørende for å opprettholde aktivitetsnivået og dermed sikre god ressursforvaltning.

 

• Vi har nå en bedre balanse mellom ulike selskapstyper enn vi hadde fram til årtusenskiftet. Et mangfold som gjør at flere av forretningsmulighetene som ligger i våre petroleumsressurser blir utnyttet. Vi utnytter at ulike selskap har ulik strategi, er ute etter ulike forretningsmuligheter og ser forskjellige muligheter i samme areal.

 

• Nye aktører står i dag for en stor del av letingen. Mangfoldet viser seg også i senere faser. Bildet bak meg viser utviklingen i antallet operatører for felt og funn under utbygging, gitt dagens selskapsstruktur. Åpningen for nye aktører har således lagt grunnlaget for en kraftig økning i antallet operatører også for felt og utbyggingsklare funn.

 

• Hvor mange aktører og operatører som er optimalt for en sokkel, er ikke et spørsmål som har ett gitt svar. Det som er sikkert er at vi står bedre rustet for å møte utfordringene på sokkelen i dag enn vi gjorde 15 år tilbake.

 

• Kombinasjonen av fortsatt interesse fra de største, kompetente selskapene som sitter på unik kompetanse og kapasitet, fortsatt bred, engasjert satsing fra Statoil og at nye aktørene lykkes, legger godt til rette for god ressursforvaltning. 

 

 

c) økt utvinning og nye utbygginger

 

• Det å redusere fallet i produksjonen fra eksisterende felt er svært viktig for verdiskapingen på kort og mellomlang sikt. Gjennom boring av flere brønner, bruk av ”smartere” brønner, bedre reservoarkartlegging, ulike injeksjonsteknikker og lavtrykksproduksjon kan mye gjøres.

 

• For enkelte felt vil nye innretninger være ønskelig. Tilleggsressurser i egen tillatelse samt tilknytning av mindre funn i nærområdet er andre viktige innsatsområder. Lykkes en med dette kan produksjonsperioden forlenges betydelig og verdiskapingen øke dramatisk. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene.

 

• Departementet vil i år etablere et eget senter for økt utvinning for å bidra til å få framsynte løsninger på bordet og deretter tatt i bruk av selskapene. Et felles løft for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel.

 

• Det å utnytte det fulle potensialet i eksisterende felt er en forpliktelse for rettighetshaverne. En hovedoppgave for oss på myndighetssiden å legge til rette for og følge opp. Oljedirektoratet har en nøkkelrolle i dette. En god grunn til å lytte ekstra godt til Oljedirektøren når hun vil snakke mer om dette viktige temaet i morgen.

 

 

• Det er godkjent en rekke utbygginger de siste årene. De fleste er småfunn som knyttes til eksisterende felt. Gjort lønnsomme som følge av standardisering, raskere prosjektgjennomføring og gode produktpriser. Dette er veldig positivt og noe vi ønsker å se enda mer av. Slik at flesteparten av de mer enn 100 funnene gjort siden år 2000 kan skape verdier for fellesskapet.

 

• De siste par årene har vi også sett flere nye, selvstendige utbygginger. Dette skjer kun få år etter mange mente at Goliat ville være den siste, selvstendige utbyggingen på norsk sokkel. Det var ikke helt korrekt.

 

• Går alt etter planen vil jeg – etter stortingsbehandling – godkjenne utbyggingsplanene for Dagny, Aasen og Hansteen samt Polarled, til sommeren.

 

• Særlig spennende er etableringen av Hansteen nord i Norskehavet. Jeg har stor tro på at utbyggingen vil bidra til å utløse mer aktivitet og verdiskaping i Norskehavet. Det er bra.

 

• Samtidig har den gitt grunnlag for å styrke ringvirkningene i Nord-Norge. Statoils etablering av et eget driftsområde i Nord-Norge er svært gledelig – men også en naturlig utvikling når en vet at aktivitet til havs også medfører sysselsetting og flere bein å stå på lokalt og regionalt.

 

• Vil vi også framover se et tilsvarende antall nye, selvstendige utbygginger? I løpet av våren vil vi godkjenne utbyggingen av det siste av de større, gamle funnene våre som det i tiår er jobbet med å få lønnsomhet i.

 

• Dette betyr videre at de felt som skal bygges ut etter Sverdrup og Skrugard/Havis først må finnes – de kan ikke hentes i ”banken”. Derfor er det så viktig å opprettholde en tilstrekkelig høy leteaktivitet. Gjøre flere funn, store funn. Uten flere, større funn framover vil produksjon og verdiskaping falle utover på 2020-tallet. Det høres lenge til – men 2020 er nå bare sju år til…

 

­d) aktiv utforskning og tildelingspolitikk

 

• Mens antallet letebrønner var helt nede på 12 i 2005, så har vi de siste årene sett en tilfredsstillende leteaktivitet – med mellom 40 og 65 letebrønner i året. Viktigheten av denne økningen for en god langsiktig ressursforvaltning, kan ikke overvurderes.

 

• Som figuren bak meg viser har letingen også gitt gode resultater. Mange funn er gjort. Betydelige volum er funnet de siste årene.

 

• Uten videreføring av et letenivå på dagens nivå vil vi ikke kunne klare å påvise de ressursene som ligger i bakken og dermed ikke utnytte de mulighetene vi har til å opprettholde en lønnsom aktivitet over tid.

 

• Aktiv utforsking krever en aktiv konsesjonspolitikk. Det har vi ført. Opplegget med årlige konsesjonsrunder i de modne områdene og runder hvert andre år i de mindre modne områdene, har vært vellykket. Jeg vil gå så langt som å si at etableringen av årlige runder i modne områder –TFO-ordningen – har vært en viktig årsak til at det går så godt på sokkelen. Letevirksomheten på sokkelen har skapt verdier for flere hundre milliarder kroner siden årtusenskiftet.

 

• Det begynner å nærme seg en tradisjon at årets TFO-runde offentliggjøres her i Sandefjord. Men som tidligere – først etter at jeg har gått av talestolen, vil det vi tilbyr bli offentliggjort. Så hold telefonene i lomma …

 

• Det var ikke mange – om noen – som ved etableringen av TFO-ordningen ti år tilbake hadde spådd at jeg i dag kan tilby 51 nye utvinningstillatelser i forbindelse med TFO2012. Av disse er 34 i Nordsjøen, 14 i Norskehavet og 3 i Barentshavet. Totalt 40 selskaper får tilbud om deltakerandeler – 23 av disse også tilbud om operatørskap.

 

• Jeg er svært fornøyd med denne runden. Den fortsatt store interessen for nye utvinningstillatelser i modne områder er svært positiv. Dog ikke overraskende når vi vet at flere hundre milliarder kroner av verdier er skapt gjennom leteaktivitet i våre modne områder siden år 2000.

 

 

e. åpning av nytt areal/virksomhet i nord

 

• Sverdrup er unntaket som bekrefter regelen. Når en åpner et nytt område så gjør en vanligvis de største funnene først. Siste gang vi åpnet nytt areal på norsk sokkel var i 1994 – altså for snart 20 år siden.

 

• Det tar tid å utvikle et nytt område. Ta dypvannsområdene i Norskehavet som eksempel. Åpning i 1994. Det store Ormen Lange-feltet ble funnet i 1997, produksjonen startet i 2007. 13 år etter åpning. Det betydelige Aasta Hansteen ble også funnet i 1997. En utbyggingsplan er først nå innlevert – og produksjon forventes å starte i 2017. 23 år etter åpningen av området. Det tar mange år fra åpning til produksjonsstart.

 

• En må derfor åpne i dag for å opprettholde produksjonen når vi nærmer oss 2030. En vet heller ikke hva en finner – så det å lete i flere områder samtidig gir større trygghet for mest jevn aktivitet på lang sikt.

 

• Tilgang til prospektivt areal er en nødvendighet for god ressursforvaltning, for å sikre langsiktig verdiskaping fra ressursene våre. Det er også ønsket om tilgang på slikt areal jeg oftest hører når næringen blir spurt om hva myndighetene bør levere.

 

• Jeg er derfor glad for at denne regjeringen leverer på dette grunnleggende behovet. I tillegg til at vi leverer omfattende arealtildelinger, sist illustrert gjennom dagens TFO-tildelinger, så arbeidet vi også for å åpne areal for første gang på snart 20 år.

 

• Målet er å invitere Stortinget til å beslutte åpning av Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet før sommerferien.

 

• Åpning av nytt areal har ikke skjedd på lenge – faktisk ikke siden statsministeren var energiminister tilbake i 1994. Jeg ser fram til at han også kan åpne nye områder som statsminister!

 

• I inneværende stortingsperiode skal det ikke være petroleumsaktivitet i Nordland VI. Det skal heller ikke igangsettes en konsekvensutredning for uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet.

 

• Departementet har gjennomført en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Rapporten fra dette omfattende arbeidet ble lagt fram i november.

 

• Jeg er kritisert fra enkelte for å mene noe om både resultater fra og konsekvenser av denne kunnskapsinnhentingen. At jeg ikke skal kunne delta i det offentlige ordskiftet om en så viktig sak for den videre utvikling av Norge som petroleumsnasjon er – med respekt å melde fra – et snodig ståsted. Jeg er for at flest mulig deltar i debatten slik det sømmer seg i velfungerende demokrati.

 

• Kunnskapsinnhentingen ligger nå på bordet. Regjeringen skal ikke ta stilling til den. Arbeidet som er gjort vil gi de ulike partiene et bedre grunnlag for å vurdere saken i sine programprosesser framover for endelig vedtak på de respektive landsmøtene. Så vil den parlamentariske situasjonen etter valget avgjøre veien videre.

 

• Så litt om resultatene og mine vurderinger rundt dette.

 

• Prosessen har gitt oss et styrket og utdypet kunnskapsgrunnlag. Den kunnskapen vi har hatt om muligheter og utfordringer ved petroleumsvirksomhet i området har blitt bekreftet. Kunnskapsnivået om dette området er nå svært høyt. Vi har et godt grunnlag for å fatte en kunnskapsbasert beslutning.

 

• Som statsministeren sa i forrige uke, vi har samlet inn nok kunnskap om disse områdene.

 

• Etter min mening bekrefter de studiene som er gjort at det ikke er særlige miljømessige forhold som tilsier at vi ikke kan ha petroleumsvirksomhet i området.

 

• Videre at petroleumsvirksomhet ikke er en trussel for fisken i området. Så lenge petroleumsvirksomhet ikke er en trussel for fisken bør den heller ikke være det for fiskeriene.

 

• Vi er nå i den fasen der framtidens olje-Nord-Norge blir etablert. Hvor store lokale og regionale effekter en vil kunne få av eventuell petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet er naturlig nok avhengig av hvor store ressurser en finner, og hvilke løsninger man velger. I tillegg til og ikke minst hvor dyktige man lokalt er til å utnytte de muligheter – den etterspørsel – som eventuell olje- og gassvirksomhet vil føre med seg.

 

• Jeg godtar ikke at det skal være umulig å finne gode, helhetlige, faktabaserte sameksistensløsninger mellom petroleumsvirksomhet og fiskeriene. For meg er det derfor ikke et spørsmål om vi skal ha aktivitet – men når og på hvilke betingelser. Det gjelder også for dette området.

 

• Det er et faktum at vi nå har en historisk høy aktivitet i begge disse næringene, både innenfor fiskeri og olje og gass. Det er svært gledelig.

 

• Jeg har derfor anbefalt det jeg vil kalle en forsiktig, skrittvis videre utvikling. En tilnærming som vi kjenner godt fra norsk sokkel allerede. La oss i første omgang få mer aktivitet i allerede åpnet areal i det nordøstlige Norskehavet, inklusive åpnet del av Nordland VI. Dette kan skje fra høsten av. La oss gjennom dette legge til rette for noen letebrønner fram til 2020.  Leteboringer er nødvendig for å finne ut hvilke ressurser som faktisk er i området.

 

• La de to næringene på denne måten få vise i praksis at de også her kan leve sammen. Spille hverandre gode. Jeg forventer at oljeselskapene tar utfordringen på alvor, og tar aktive grep for å få til god sameksistens. Samtidig forventer jeg at fiskerinæringen vil bidra konstruktivt. 

 

• Når jeg mener vi kan tillate oss å avvente en åpningsprosess i det nordøstlige Norskehavet nå, skyldes det at jeg har godt håp om at Stortinget før valget vil åpne Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen for olje- og gassvirksomhet. Og at vi så fortsetter utviklingen av Nordland VI. Til sammen mener jeg dette blir en god pakke.

 

 

Avslutning

 

• La meg til slutt kort oppsummere:

 

1)   Jeg mener vi skal glede oss over utviklingen på norsk sokkel og de effekter det har for Norge og det bidraget vi gir for å dekke energibehovet regionalt og globalt.

 

2)   Denne regjeringen leverer resultater. Rikelig arealtilgang, skrittvis åpning av nye områder, et effektivt rammeverk og et mangfold blant aktørene. Viktige forutsetninger for en god langsiktig ressursforvaltning.

 

3)   De gode resultatene i den senere tid må ikke bli en sovepute. Vi trenger et kontinuerlig arbeid for stadig å bli bedre. Suksesser må stadig gjentas – feil må læres av. Kun på den måten kan en suksess vare over tid.

 

 

• Takk for oppmerksomheten!