Anbud og ansattes arbeidsvilkår - Hva gjør regjeringen?

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Innlegg for Transportbedriftenes Landsforening, Oslo, 7.12.2007
”Anbud og ansattes arbeidsvilkår - Hva gjør regjeringen?”

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Jeg er svært glad for denne muligheten til dialog med en organisasjon som er så viktig for transporten i landet vårt. Bussen er et fleksibelt og rimelig kollektivtilbud med stor flatedekning. Jeg mener det er et uutnyttet potensial for å utvikle næringen videre.

Regjeringen har øket bevilgningene til samferdsel med 2,5 milliarder de siste to årene. Det gjør vi fordi vi ser på samferdsel som et viktig virkemiddel i arbeidet med å bygge landet videre og sikre bosetning og næringsutvikling i hele landet.

Et av hovedsatsningsområdene til regjeringen er kollektivtransport, der et av grepene vi gjør er å legge til rette for at det offentlige kjøpet av transporttjenester skal bli best mulig. De siste årene har det vært sterkt fokus på anbud som kjøpsform når offentlige oppdragsgivere inngår kontrakt om kjøp av transporttjenester. Det gjelder både innen landtransport og innen maritim transport.

Regjeringens politikk
Som kjent har denne regjeringen i Soria Moria-erklæringen uttrykt en viss skepsis mot å bruke anbud. Før jeg går nærmere inn på hva vi vil gjøre, vil jeg understreke at regjeringen ikke er i mot konkurranseutsetting på ideologisk grunnlag. Tvert i mot er vi jo svært opptatt av at samfunnets samlede ressurser utnyttes på en effektiv måte. Riktig bruk av anbud kan da være en egnet måte å organisere et offentlig kjøp på.

Det vi har vært opptatt av, er at gevinstene for det offentlige med å bruke anbud må sees i en bredere sammenheng. Med det mener jeg at eventuelle gevinster for det offentlige ved å bruke anbud må sees i sammenheng med hva slags virkning anbudskonkurransen får for tilbudet til de reisende. Vi må også på gevinsten i forhold til lønns- og arbeidsforholdene for de tilsatte. Det er ikke en gevinst for samfunnet dersom innsparingene som kommer gjennom et anbud, kommer som følge av at brukerne får et dårligere tilbud. Det er heller ikke en gevinst for samfunnet dersom innsparingene kommer som følge av at arbeidstagere med moderate lønns- og arbeidsvilkår får svekket sine rettigheter!

Sykefravær
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at sykefraværet ser ut til å ha gått noe tilbake de siste årene, også i transportbransjen. Regjeringen er opptatt av å få en videre nedgang i sykefraværet. Sykefraværet i transportbransjen ligger ca et halvt prosentpoeng over sykefraværet for alle næringer. Det er også et problem at svært få arbeidstagere i næringen står arbeidstiden ut. Dette er et problem for næringen, som mangler arbeidskraft. Det er også et problem for staten, som får økte utgifter, og først og fremst er det et samfunnsproblem. Det er derfor behov for innsats i sykefraværsarbeid fra alle parter, ikke minst fra arbeidslivets organisasjoner og myndighetene, og innsatsen må intensiveres på den enkelte arbeidsplass.

Bransjen må ta ansvar i den enkelte bedrift og i felleskap gjennom tarifforhandlinger om lønn, pensjon og arbeidstagerretter. Jeg er svært positiv til bransjens prosjekt Friskbuss der man har tatt tak i at utviklingen med økende langtidsfravær og stadig flere uførepensjonerte sjåfører. Målet med bedre arbeidsmiljø for bussjåførene er enkelt og treffsikkert, noe som er et ypperlig utgangspunkt for suksess.

Rekrutteringsproblemer
Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst. Regjeringen skrev i siste nasjonalbudsjett at perioden 2004-2008 ligger an til å bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo. Arbeidsledigheten er nesten kommet ned på det lave nivået fra midten av 1980-tallet, og forventes å holde seg lav. Dette er selvfølgelig gledelige nyheter, men det stiller oss overfor utfordringer på arbeidsmarkedet.

Bedriftene melder i økende grad om problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. NAV har anslått at mangelen på arbeidskraft i Norge i høst er på drøyt 130 000 arbeidstakere. Det er stor mangel blant annet på transportmedarbeidere. NAVs tall antyder at det innen transportsektoren mangler ca 13 000 arbeidstakere, og 25 prosent av transportbedriftene rapporterer om alvorlige rekrutteringsproblemer. Dette representerer en alvorlig utfordring for bransjen. Problemene er trolig størst i de store byene.

Regjeringen ønsker at langt flere av de som fortsatt står utenfor skal komme inn på arbeidsmarkedet. Innenfor den generelle arbeidsmarkedspolitikken prioriteres tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere.

Transportbransjen har utfordringer når det gjelder tidligpensjonering. Det er dessuten altfor mange arbeidstagere i bransjen som blir syke eller trygdede. Regjeringen er opptatt av dette problemet, og satser på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og gjør det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem.

Hvem er det som i utgangspunktet har ansvaret for å sikre arbeidstagernes ansattes arbeidsvilkår i kollektivtransporten? Svaret er tredelt: For det første: fylkeskommunene avgjør om og hvordan de ønsker å anbudsutsette rutedriften, og har derfor et visst ansvar.  Det er til syvende og sist næringen selv som har ansvaret for at de ansattes arbeidsvilkår er tilfredsstillende. Regjeringens ansvar i dette totalbildet blir å legge til rette for at rammevilkårene til fylkeskommuner og næring skal bli best mulig slik at de transportpolitiske målene kan nås uten at det går på bekostning av ansattes arbeidsvilkår

Det er dette siste, regjeringens arbeid på området som er hovedfokus for mitt innlegg her i dag. Den forrige regjeringen satte i gang en kartlegging av ulike kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebilproduksjon. Oppdraget omfattet i liten grad konsekvenser for brukerne og de ansatte, og hadde hovedfokus på hvordan anbud kan gi innsparinger.

Vår regjering satte derfor i fjor i gang et arbeid med å utrede hvordan anbud påvirker vilkårene for de ansatte. Transportøkonomisk institutt la fram en utredning om dette i februar i år. Rapporten viste blant annet at anbud kan ha to negative effekter for de ansatte: Redusert jobbsikkerhet og mer intensiv bruk av arbeidskraften. Spesielt eldre og syke arbeidstagere vil kunne bli støtt ut av arbeidsmarkedet.

Styrking av ansattes arbeidsvilkår
Samferdselsdepartementet utarbeider nå et forslag til lovendring som vil bli sendt på høring i nærmeste fremtid. Vi vil gjøre framlegg om å styrke de ansattes rettigheter ved anbudskonkurranse på veg, til sjøs, og med bane. Vi ønsker at arbeidstagerne ved anbudskonkurranse skal være sikret de samme reglene som gjelder ved overdragelse av virksomhet. Forslaget gjøres med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen, som sier at arbeidstagere skal sikres de samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved overdragelse av virksomhet.

Jeg vil nå si litt om hvilke utfordringer man kan møte ved å innføre det planlagte regelverket – og om fordelene dette kan gi.

Utfordring: En utfordring vil være å unngå usikkerhet om hvilke arbeidstagere som blir omfattet.

I praksis vil den konkete konkurranseutsettingen ofte bare gjelde en del av nåværende foretaks rutevirksomhet. I de tilfellene er det nødvendig å sette klare vilkår for hvilke arbeidstagere som har rett til overføring av tilsettingsvilkår.

Departementet mener det kan være naturlig at arbeidstagere som ved tidspunktet for inngåelse av operatøravtale i arbeidet sitt har minst 50 prosent tilknytning til virksomheten bør ha rett til overføring av ansettelsesvilkårene.

Utfordring: En annen utfordring gjelder hvilke grupper av arbeidstagere som skal omfattes. Spørsmålet er om viktige hensyn taler for å avgrense det planlagte regelverket til å gjelde bare operativt personell. Det er ikke uproblematisk å gi spesielt vern bare til operativ personell, når formålet med forslaget er å styrke rettighetene til alle ansatte som blir påvirket av en konkurranseutsetting. Operativt personell er dessuten et vagt definert begrep. Foreløpig er det ikke tatt stilling til hvilken avgrensning man vil gå inn for.

Utfordring: Nåværende operatør vil trolig ha fordeler av å kjenne arbeidsstokken og organisasjonen best. Det gir også nåværende operatør en utilsiktet konkurransefordel, som kan føre til dyre løsninger for offentlig oppdragsgiver. Dette vil vi prøve å bøte på gjennom et forslag om å hente relevant informasjon om de ansatte fra nåværende operatør.

Det er viktig at vilkårene for konkurransen skal være så like som mulig for alle interesserte operatører. Operatørene bør allerede i utlysningen av konkurransen få så mye informasjon som mulig om hva det vil innebære å overta de ansatte som betjener ruteområdet.

Det er derfor hensiktsmessig om offentlig oppdragsgiver har hjemmel til å innkreve de aktuelle opplysningene fra nåværende løyvehaver, slik at de kan gjøres kjent i utlysningen av konkurransen. Vi vurderer om oppdragsgiver ved utlysning av anbud skal måtte liste opp de ansatte i virksomheten og gi opplysninger om de rettighetene de har.

Fordeler av det planlagte regelverket
Transportøkonomisk institutt har utredet økonomiske og administrative virkninger av det planlagte regelverkt. Oddgeir Osland, som vi nettopp har hørt innlegg fra, var sentral i arbeidet med utredningen. En konklusjon er at virkningene av konkurranseutsetting erfaringsmessig er størst første gangen en tjeneste blir satt ut på anbud. Den planlagte regelendringen har også størst verdi ved første konkurranseutsetting.

Jeg er svært opptatt av at tiltaket vil gi øket stillingsvern. Det igjen kan motvirke utstøting av eldre og syke arbeidstagere. Da har vi oppnådd noe veldig viktig – nemlig større trygghet og stabilitet for arbeidstagerne. Det igjen vil trolig også komme næringen til gode, ved at arbeidskraften blir mer stabil.

Jeg vil ellers gjerne benytte anledningen til å skryte av bransjen for de to bransjeavtalene som skal tre i kraft fram mot 2012. Dette vil også være med på å gi vesentlig bedre vilkår for de ansatte i rutebilnæringen. Avtalene gjør at verken anbudskonkurranser eller det planlagte regelverket vil påvirke de fleste sidene av lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen.

Kollektivtransportforordningen
Som flere av dere kjenner til har EU i lengre tid jobbet med en forordning om kollektivtransport på jernbane og vei, den såkalte ”kollektivtransportforordningen”. Forordningen er undertegnet, men ikke publisert. Endelig ikrafttredelse er derfor ikke fastsatt. Etter dette vil det være overgangsordninger slik at forordningen må være fullt gjennomført i løpet av 12 år.

Hovedregelen i forordningen er at kontrakt om offentlig tjenesteytelse skal tildeles etter konkurranseutsetting. Det er imidlertid flere unntak som jeg ikke skal gå i detaljene på, for eksempel for interne operatører, jernbane og for små og mellomstore selskaper. I forordningen er også forholdet til reglene om virksomhetsoverdragelse nevnt. Forslaget til forordning som ble lagt fram i 2005 åpnet bare for at oppdragsgiver kunne stille krav til at arbeidstakernes rettigheter skulle sikres gjennom regler som ved virksomhetsoverdragelse. Dette kunne begrense nasjonale myndigheters mulighet til å kreve dette gjennom lov, slik regjeringen ønsker.

Regjeringen øvde første halvår 2006 derfor press på EU for å åpne for at nasjonale myndigheter kunne stille krav til arbeidstakernes rettigheter som ved virksomhetsoverdragelse. I den endelige ordlyden til forordningen er det nå lagt til rette for at nasjonale myndigheter kan fastsette regler på området.

Oppsummering
Kollektivtransporten er viktig for bosetning og utvikling av næringslivet i landet vårt. Det er derfor viktig at ressursene som det offentlige bruker til dette blir disponert på best mulig måte. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk tilsier at en i liten grad vil kunne bruke andre kjøpsformer enn anbud. I det videre arbeidet må vi prøve å bruke anbud på en slik måte at vi får de tilsiktede gevinstene av effektivisering – samtidig som vi korrigerer for de svake sidene ved anbud. Det er viktig å sikre seg at et tilbud blir godt integrert i forhold til annet kollektivtilbud, at kostnader ikke blir overført på ansatte eller andre og ikke minst at tilbudet til de reisende holder god kvalitet.

Jeg vil spesielt understreke at det er viktig å sikre god dialog mellom styresmakter, operatører, de ansatte og brukerne, noe jeg absolutt føler vil har.
Lykke til med resten av konferansen og takk for meg!