Fra enkeltlinjer til sammenhengende kollektivtrafikk

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Nor-way bussekspress – Generalforsamling
Hotell Bristol, Oslo, 27.11.2007
Tema: ”Fra enkeltlinjer til sammenhengende kollektivtrafikk”

Kjære alle! Takk for invitasjonen til å komme hit i dag, på vegne av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Hun måtte i Stortinget og kunne derfor dessverre ikke komme. Stortinget går foran alt – også Nor-Way Bussekspress, men jeg skulle hilse dere så mye fra henne!

Før jeg går videre må jeg få gratulere dere. Her om dagen så jeg Norsk kundebarometers undersøkelse om kundetilfredshet. Der lå Nor-Way bussekspress på 4. plass! Det er jo 33 plasser opp fra i fjor? Hva er det dere har drevet med siste året, da? Imponerende er det i alle fall! Det er også gledelig å se at hele tre av fem på topp er kollektivtransportrelaterte virksomheter.

Regjeringsskiftet for to år siden innebar et taktskifte i norsk samferdselspolitikk. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel med 2,5 milliard fra det Bondevik II-regjeringen foreslo i sitt siste budsjettframlegg. Blant annet har vi økt bevilgningene til jernbane med 50 %, og det har vært et økt fokus på vedlikehold og mer effektiv gjennomføring av nye prosjekter. Vi har også økt bevilgningene til asfaltlegging med 50 %, det vet vi at det er mange bussjåfører som setter pris på. Dette er ikke nok til å ta igjen etterslepet, men sikrer i hvert fall at det ikke vokser.

Et godt kollektivtilbud gir velferd i form av økt mobilitet, det er bra fordelingsmessig og det er bra miljømessig. Regjeringen er derfor svært opptatt av å styrke kollektivtransporten. I 2005 var CO2-utslippene fra vegtrafikk 9,6 mill i tonn. Det tilsvarer 59 pst av alle utslipp fra mobile kilder (veg, bane, sjø, luft, redskaper, snøscooter etc.) og 22 pst av samlede norske utslipp. Prognoser tyder på at uten tiltak vil utslippene innen 2020 ha økt med 40 % fra 2005-nivå. Derfor må vi flytte mest mulig av veitrafikken over til andre transportformer, som buss, jernbane og annen kollektivtransport.

Hvordan skal kollektivtransporten klare å konkurrere mot biltrafikken? Hovedproblemet per i dag er at kollektivtransporten konkurrerer mot et sammenhengende veinett. Standarden på veiene er kanskje ikke optimal alle steder, men nettet er sammenhengende. Skal man derimot bruke kollektivtransport, støter man fort på utfordringer: Hvor går egentlig bussen fra? Korresponderer den med den andre bussen? Med toget? Er holdeplassene langt fra hverandre? Når går bussen? Hvem kan svare på alle spørsmålene? Nettet er rett og slett ikke sammenhengende, det er mer som pinnespillet vi spilte som barn, Mikado – tror jeg det het – med pinner på kryss og tvert og oppå hverandre i et eneste kaos.
 
Med et uoversiktlig tilbud blir det gjerne til at folk tar bilen i stedet for kollektivtransport, fordi det er enklere. Og slik kan vi jo ikke ha det, eller hva? 

Løsningen på dette problemet, slik vi ser det, er å gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig og sammenhengende. Det er temaet for innlegget mitt her i dag. Heldigvis er vi godt i gang med dette arbeidet og Nor-Way Bussekspress er et godt eksempel på et samarbeid som nettopp har bidratt til et mer sammenhengende og oversiktlig tilbud – og som har blitt en braksuksess. Likevel er det ennå et stykke igjen. Sammenhengende kollektivtransport er noe vi som myndigheter må legge til rette for, og dere aktører må bidra til. ”Vi skal samme veien” – som dere sier det i Nor-Way bussekspress.
 
Regjeringen satser kollektivt

Kollektivtrafikken står sentralt i Soria Moria-erklæringen. Der sier vi blant annet:

• At en fremtidsrettet samferdselspolitikk = satsning på kollektive transportløsninger.
• At kollektivtrafikken i byene må bli et konkurransedyktig alternativ til privatbil
• At det må bli lønnsomt å velge kollektive løsninger.
• At det må bygges knutepunkter for å lette overgangene mellom ulike transportformer.
• At offentlig transport skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsdyktighet.
• At vi vil innføre et ungdomskort for kollektivtransporten.
• At vi vil øke og utvide belønningsordningen for kollektivtrafikk.
• At vi vil prioritere økt framkommelighet for kollektivtransporten.
• At vi vil utvikle et brukertilpasset og kostnadseffektivt kollektivtilbud i distriktene
• At vi må få bedre kunnskap om effektene av anbudsutsetting
• At jernbanen skal være en attraktiv transportløsning

Statsbudsjettet for 2008
La oss se litt på budsjettet for 2008. Regjeringen vil bruke 900 millioner til tiltak for kollektivtransport. Det er satt av midler til tiltak for å bedre fremkommeligheten for buss og trikk i byområder. Innfartsparkering, oppgradering av kollektivterminaler og tilrettelegging av holdeplasser og knutepunkter for ekspressbuss vil være en viktig del av satsningen. Jeg har ikke tenkt å ramse opp fordelingen av midlene, men vil i stedet snakke om tre sentrale aspekt ved kollektivdelen av budsjettet: for det første den såkalte belønningsordningen, for det andre prosjektet for bedre kollektivtransport i distriktene og for det tredje arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til transportsystemet for alle, såkalt universell utforming.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene
Regjeringen vil bevilge 161 millioner kroner til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene”. Fra før er Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø med på ordningen. Vi ønsker nå i tillegg å invitere Drammen, Skien/Porsgrunnsområdet og Fredrikstad/Sarpsborgområdet til å søke. Ved tildelingen av midler vil vi legge vekt på hvordan den reelle fordelingen mellom kollektivtransport og personbil i byene har utviklet seg de siste årene, og i hvilken grad byene gjennomfører tiltak som effektivt begrenser veksten i privatbilismen.

Kollektivtransporten i distriktene
I distriktene har kollektivtilbudet over tid blitt gradvis dårligere, og utviklet seg som en negativ spiral. Regjeringen ser på dette som et stort problem, fordi folk mister muligheten for mobilitet. Regjeringen arbeider for å styrke kollektivtransporten også i distriktene. Vi jobber aktivt for å få fylkeskommunene mer aktivt på banen. I dag er det stor variasjon i hvor aktivt en jobber.  Sammen med fylkeskommune har vi utarbeidet en rettleder for utforming av kollektivtilbudet i distriktene. Det er også lagt opp til ulike demonstrasjonsprosjekt. Disse prosjektene skal vise hvordan vi mer effektivt kan bruke ressurser og virkemiddel til å styrke kollektivtilbudet. I 2007 var rammen 8 millioner. Da fremmet 14 fylkeskommuner forslag om til sammen 39 prosjekt, 16 av disse fikk støtte. For 2008 foreslår regjeringen å bruke 20 millioner kroner til slike demonstrasjonsprosjekt. I 2007 har blant annet de tre-fire Vestlandsfylkene fått støtte til et prosjekt for å se på mulighetene for å utvikle et mer sammenhengende kollektivtilbud inn mot den mer gjennomgående Nord-Sør-ruten. I Oppland og Lillehammer blir linjenettet i disse dager lagt om slik at de fleste busser korresponderer med hverandre, noe som vil gjøre det mye lettere mellom holdeplassene i området.
Vi håper vi etter hvert ser flere søknader på tvers av fylkesgrensene, per i dag gjelder de fleste søknader prosjekter innenfor fylkesgrensene.

Kollektivtransport for alle – universell utforming
Universell utforming av infrastruktur og transportmateriell skal bidra til at flere kan bruke kollektivtransport uten behov for spesielle løsninger. Dette igjen skal bidra til økt reisekvalitet for alle passasjerer, i tillegg til et bedre tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser. Ved å fjerne hindringer for rullestolbrukere vil også personer med barnevogn, tung bagasje, gåstoler og lignende få et mer tilgjengelig transportsystem. I dette ligger enklere av- og påstigning, bedre komfort og bedre informasjon etc. Hurtigere av- og påstigning vil også bidra til bedre punktlighet i kollektivtrafikken. Universell utforming og tilgjengelighet vil slik kunne bidra til at flere vil benytte kollektive transportmidler.

Kollektivtransport handler om den totale reisen fra dør til dør, inkludert informasjon før reise og under reise, og adkomst til og fra holdeplass eller terminal. Det handler også om kvaliteten på holdeplassen, stasjonen eller terminalen, på billetteringssystem og på selve transportmiddelet. Det er viktig at alle ledd i reisekjeden er tilgjengelig slik at det ikke oppstår brudd i kjeden. For eksempel vil tilpasset bussmateriell i seg selv ha en begrenset nytteverdi dersom ikke holdeplassene er slik at brukerne lett kan ta seg til og fra bussen. Det er derfor viktig at alle aktører er seg bevisst sitt ansvar og legger universell utforming til grunn i nye prosjekter. Det samme gjelder når man skal utbedre eksisterende infrastruktur og materiell.

En viktig satsning er tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet. I 2008 vil regjeringen bruke 52 millioner kroner til ordningen. Vi vil prioritere effektive løsinger på strekninger og knutepunkt med mye trafikk. Regjeringen vil i tillegg sette av 100 millioner kroner over jernbanebudsjettet til tiltak på stasjoner og knutepunkt. Også Statens vegvesen og Avinor vil bruke betydelige midler over sine budsjett til å gjøre kollektivtransport mer tilgjengelig for alle. På de fleste områder stilles det i dag krav om at utformingen av tilbudet skal være i tråd med utgangspunkt i prinsippene om universell utforming. Reglene vil gradvis strammes til. 

Ansattes rettigheter og rekrutteringsproblematikk
Regjeringen er opptatt av de ansattes rettigheter i kollektivtransporten. Vi vil ikke at anbudskonkurranser blir vunnet ved hjelp av innsparinger som kommer av utstøting av eldre og syke arbeidstakere. Innsparinger som skjer ved at å svekke lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidstakere er ingen gevinst for samfunnet samlet sett. Regjeringen arbeider for å styrke arbeidstakervernet i kollektivtransporten gjennom å gi arbeidstakerne de samme rettighetene ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse. Samferdselsdepartementet forbereder for tiden et lovforslag som vil sendes ut på høring.

I gode økonomiske tider har bussjåfører mange valgmuligheter i arbeidsmarkedet. Dette gir bussbransjen utfordringer i forhold til rekruttering. Tiltak som en felles bransjeavtale der de ansatte får et løft er et viktig tiltak som bransjen selv står bak. Regjeringens arbeid med å sikre de ansattes rettigheter ved anbudsoverdragelse vil også bidra til større trygghet for de ansatte og på denne måten bidra til å lette rekrutteringssituasjonen.

Sammenhengende kollektivtransport – fra teori til praksis
Hvorfor korrespondanse og knutepunkter?
Tilbake til dette med sammenhengende kollektivtransport. Hvordan er situasjonen i dag? La oss først se på en reise med privatbil. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 9 av 10 motoriserte reiser finner sted med privatbil. Bruker du bil, har du tilgang til et landsdekkende vegnett du kan benytte fra dør til dør. Selv om vegnettet formelt er inndelt i riksveger, fylkesveger og kommunale veger, har dette liten praktisk betydning for reisen.

La oss så se på en reise med kollektivtransport. Bruker du kollektivtransport, vil tilgangen til transportsystemet være bestemt av (gang-)avstand til avreiseholdeplass, hvilken frekvens det er på ruteavgangene, og om det fins forbindelse helt fram til målet for reisen. Dette har stor betydning for den reisen du er i ferd med å foreta. Hvis bare en av betingelsene ikke er på plass, blir det vanskelig eller umulig å gjennomføre reisen.

Kollektivtransporten fungerer godt for de fleste reiser på enkeltlinjer. Kollektivtransporten fungerer derimot dårligere som sammenhengende system. Det er nok en del av årsaken til at SSBs tall viser at bare 1 av 10 motoriserte reiser foregår med kollektivtransport                   

Resultatene er entydige: Kollektivtransporten konkurrerer effektivt mot privatbilen når kundene har garanti for at de kan reise fra start til mål på et sammenhendende og koordinert linjenett, og for at reisetiden ikke blir vesentlig lenger enn med privatbil.  Dette må kunden få vite før reisen påbegynnes.    

Hva kan vi lese ut av dette? Jo: Kollektivtransporten må fungere sammenhengende.  Barrierene kundene møter underveis må vekk. Det skal være like enkelt og bekvemt å reise kollektivt som med egen bil.

La oss se på noen eksempler på barrierer – og mulige løsninger:

• Jeg må ringe tre steder for ruteinformasjon - Vi har felles ruteinformasjon
• Jeg må betale fullpris tre ganger - Vi tilbyr rabattert samlebillett
• Jeg må ta to omstigninger med 1 ½ time i ventetid - Vi garanterer korrespondanse
• Hele reisen tar over tre timer - Med oss reiser du på 1 time og 20 min. 
• Jeg bruker rullestol - Vi tilbyr rullestolplasser
• Jeg tror jeg tar bilen - Vi kjører deg for halve prisen

Hvordan bidrar så staten til løsningene? Samferdselsdepartementet iverksetter tiltak både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å øke bruken av kollektivtransporten. Om vi tar utgangspunkt i eksemplene fra punktet over, er tiltakene som følger:

Eksempel på løsninger...   ... og statlig innsats:

• Felles ruteinformasjon - Samarbeid med Trafikanten/177, TL + + 
• Samordning av billettsystemer - Nasjonal standard og ny felles forvaltning
• Korrespondanse - Infrastruktur og knutepunkter  
• Kort reisetid - Veg- og fremkommelighetstiltak
• Kort reisetid - Belønningsordningen 
• Kort reisetid - Kollektivtransporten i distriktene
• Tilbud til bevegelseshemmede - Universell utforming, BRA-programmet
• Konkurransedyktig kollektivtransport - Det blir ikke billigere å bruke bil...

Felles for den statlige innsatsen er at alle tiltakene som gjennomføres, uavhengig om det er på veg, jernbane eller annet, skal fungere som ”lim” for å knytte kollektivtransporten sammen til et helhetlig tilbud med økt konkurransekraft i forhold til bruk av privatbil.   

Nasjonal reiseplanlegger – enkelt å planlegge
Jeg nevnte barrieren med å måtte ringe tre steder for ruteinformasjon, og at vi her samarbeider med blant annet Trafikanten om å skape bedre løsninger. Jeg skal si litt mer om dette.

Samferdselsdepartementet har satt i gang et arbeid med å få på plass en nasjonal reiseplanlegger som skal gi kundene opplysninger om hvordan de kan reise kollektivt fra start til mål. Der skal de også få oppgitt ulike alternativer, og de skal kunne få informasjon om kostnad, tid, tilgjengelighet osv. Vi skiller mellom reiseplanlegging på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De fleste fylkeskommuner tilbyr i dag slik informasjon. Arbeidet med å samordne systemene regionvis har kommet ganske langt, for eksempel i Østlandsområdet. Grunnlaget for nasjonal reiseinformasjon er derfor relativt godt.

Den nasjonale ruteplanleggeren vil i utgangspunktet inneholde statisk informasjon - informasjon om linjer, ruter, tidstabeller etc. Den vil i denne omgang ikke inneholde såkalt dynamisk informasjon, altså informasjon om forsinkelser og lignende. Dette er det imidlertid stadig flere lokale trafikkselskap som forbereder på sine linjer.

Vi ser fram til en spennende dialog med bransjen om dette.

Fra A til Å med samme billett - Elektronisk billettering 
Jeg nevnte også problemet med mange ulike billettsystemer som en av barrierene som gjør at folk velger bilen foran kollektivtilbudet. Jeg var nylig i Japan, og der fungerte billettsystemet forbilledlig. Billettering må fungere enkelt for kunden. I april i fjor fikk vi en håndbok for elektronisk billettering, som i dag er den nye nasjonale standarden på området. Håndboka er initiert av Samferdselsdepartementet, utarbeidet av Statens vegvesen, og går under navnet HB 206. Målgruppen for håndboka er fylkeskommunene og kollektivselskapene. Flere fylker og virksomheter har i løpet av 2006 og 2007 innført billetteringssystemer i samsvar med standarden, mens andre planlegger en slik innføring. Målet er at kundene skal kunne reise sammenhengende fra start til mål med samme kort, uavhengig av fylkesgrenser og hvilket selskap kunden reiser med.

Etter hvert har vi sett at det også har blitt et økende behov for effektiv samordning og forvaltning på området elektronisk billettering. I dag er dette delvis håndhevet av staten og delvis av lokale myndigheter, mens de private virksomhetene ofte faller utenfor. Dette har vist seg dyrt og uoversiktig og gir dårlige løsninger for kundene.

Samferdselsdepartementet har derfor satt i gang et arbeid med å få i stand en felles forvaltning for elektronisk billettering. Forvaltningens oppgaver vil kunne deles inn i hovedgruppene administrativ-, merkantil- og teknisk forvaltning. Typiske oppgaver vil være forvaltning av et felles avtaleverk, etablering av kommersielle regler, håndtering av regler for kostnadsfordeling, overordnet ansvar for utveksling av transaksjoner, sikkerhetsadministrasjon og testing. Vi håper å få organet operativt i løpet av 2008.
    
I flere fylker er de nye elektroniske billetteringssystemene nå over i en stabil driftsfase. Behovet for å innføre felles reiseprodukter på tvers av fylkesgrensene blir derfor stadig sterkere. Det jobbes blant annet med en felles pilottest for ungdomskort på Vestlandet, flere samarbeidsprosjekter innenfor Østfoldfylkene og etter hvert også i Trøndelag og Nord-Norge.

Hva vi legger i konkurranse
Hva mener regjeringen om konkurranse og samarbeid kollektivselskapene i mellom? Her er holdningen egentlig som Ole Brumm og hans ”ja takk, begge deler”. Regjeringen ser positivt på at kollektivselskapene konkurrerer. Da har hvert selskap egeninteresse av å være best.

Samtidig ser regjeringen også positivt på at selskapene samarbeider. Det henger sammen med det som er hovedtemaet for dette innlegget – ”fra enkeltlinjer til sammenhengende kollektivtrafikk”. Vi ønsker ikke et stykkevis og delt kollektivtilbud der alle suboptimerer sine ruter. Vi ønsker et sammenhengende kollektivnett som fungerer godt for alle. Dersom kollektivtransporten skal kunne konkurrere mot privatbilen, er det nærmest en forutsetning at aktørene samarbeider. Konkurranse mellom selskapene utelukker ikke samarbeid, noe Nor-Way bussekspress viser i praksis. Det er både trafikkvekst for hvert selskap og økte markedsandeler for kollektivtransporten samlet som er målet.   

I desember neste år skal regjeringen legge frem Nasjonal Transportplan 2010-2019. Grunnlagsmaterialet fra de ulike transportetatene blir overlevert Samferdselsdepartementet 17. desember i år, for deretter å bli sendt på høring. Kollektivtransport vil få en sentral plass i den nye transportplanen, og uten å skulle forskuttere innholdet i planen, vil jeg nok tro at tiltak for å fremme et mer sammenhengende kollektivnett vil være et viktig tema.

Kollektivtransporten er i medvind, etter en del år i motvind. Denne positive utviklingen skyldes nok dels et bedre tilbud, men også klimaendringene spiller inn. De gjør at folk er mye mer bevisste på reisevanene sine enn de har vært tidligere. Vi skjønner alle at vi må gjøre noe, og undersøkelser tyder på at Ola og Kari Nordmann nå i større grad enn tidligere er villige til å bruke kollektivtransport fremfor bil, vel og merke dersom tilbudet er oversiktlig og sammenhengende.

Vi er fantastisk glade for den jobben dere gjør, og opplever at dere leverer en veldig etterspurt vare.

Jeg har nå snakket om virkemidler myndighetene bruker for å prøve påvirke kollektivtilbudet til å bli mer sammenhengende og oversiktlig, og dermed mer kundevennlig og konkurransedyktig. Men staten alene kan ikke skape et sammenhengende kollektivnett. Vi kan bare legge forholdene til rette. Vi er helt avhengige av samarbeid med dere aktører. Det føler jeg at vi har, vi er svært lydhøre i forhold til signal fra bransjen og ser frem til å fortsette den gode dialogen med dere. Jeg føler absolutt at vi trekker i samme retning. For som jeg innledet med å si: ”Vi skal samme veien”.

Takk for meg!