Nye politiske mål og rammebetingelser for biodrivstoff

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
”Nye politiske mål og rammebetingelser for biodrivstoff”
Bioenergidagene, Gardermoen, 24.10.2007

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag for å snakke om biodrivstoff.  Regjeringen ser på biodrivstoff som et viktig tiltak i kampen mot klimaendringene, og dette er også et felt jeg personlig har vært opptatt av i lengre tid. Konferanser som dette er et nyttig forum for å komme videre i arbeidet, og for å få utvekslet erfaringer og perspektiver, og det rikholdige og interessante programmet her på Bioenergidagene er imponerende.

Jeg vil begynne med å presentere regjeringens introduksjonsprogram for biodrivstoff, deretter vil jeg komme kort inn på arbeidet med Regjeringens Bioenergistrategi.

Utslipp fra landtransport og luftfart utgjorde i 2005 ca 20 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Dersom ikke nye tiltak hadde blitt gjennomført tyder anslag på at veksten frem mot 2020 kunne bli på hele 40 prosent. Dette gjør at et tiltak på et bredt spekter av områder må gjennomføres.  Vi må redusere transportbehovet, vi må reise mer kollektivt og sykle mer, vi må redusere energiforbruket per kjøretøy og vi må utvikle mer miljøvennlige energibærere.
 
Regjeringens politikk for å redusere miljøbelastningene fra transportsektoren består av flere aspekter. Blant annet har regjeringen gjennomført en omlegging av bilavgiftssystemet, som har redusert utslippene fra 77 g/km i 2006 til 158 g/km første halvår 2007). Regjeringen har økt jernbaneinvesteringene med mer enn 50% prosent. Dessuten har vi startet en debatt om vegprising, der det vil bli lagt frem forslag til utfyllende forskrifter. Vi vil også legge frem et lovforslag som åpner for å bruke bompenger til drift av kollektiv i løpet av høsten. Vi vil også ut utrede etableringen av et Transnova, og er i gang med en effektivisering av godstransporten. Effektiviseringen innebærer økt lasteevne på veg og jernbane, krav til utforming av kjøretøy, fjerning av elavgiften og grunnavgiften for togdiesel, satsing på godstiltak på jernbanen og terminaler.

Regjeringens introduksjonsprogram for biodrivstoff

Bakgrunn
Erfaringene så langt viser at svært omfattende avgiftslettelser for biodrivstoff ikke har vært tilstrekkelig til at biodrivstoff har vunnet fram i det norske drivstoffmarkedet. Det må derfor sterkere lut til. Med bakgrunn i ønske om å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, og i ønsket om næringsutvikling, har Regjeringen utarbeidet et introduksjonsprogram for biodrivstoff. Det kan sies at Norge kom ganske sent på banen når det gjelder biodrivstoff, men med de ambisjonene vi har for rask opptrapping, gjør at vi følger vi i helene på Sverige og Tyskland, som er de ledende biodrivstoff-nasjonene i Europa.

Med tanke på at Tyskland og Sverige allerede har kommet godt i gang med sin satsing, har antakeligvis Norge en av Europas aller mest ambisiøse opptrappingsplaner. Dette skaper utfordringer for alle aktører, men også spennende kommersielle muligheter.

Introduksjonsprogrammet er en totalpakke som ikke bare inneholder omsetningskrav og avgiftsendring, men også informasjonsarbeid overfor bileiere. Programmet skal dessuten gjennom forskning og utvikling stimulere til produksjon av 2. generasjons biodrivstoff og sikre at denne produksjonen blir bærekraftig. Alt dette handler om å sikre en god biodrivstoff politikk.

Målsetningen
Regjeringens målsetning om klimakutt i transportsektoren er ambisiøs. Vi vil at transportsektoren skal redusere sine utslipp med mellom 2,5 og 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, sammenlignet med fremskrivingene for 2020. Dette tilsvarer en reduksjon på mellom 12,5 prosent og 20 prosent. I Klimahandlingsplanen foreslår regjeringen flere viktige tiltak for å nå disse målene. Regjeringens arbeid med å øke bruken av biodrivstoff i Noreg er et viktig aspekt i denne planen.

Omsetningskravet
For å stimulere til øket bruk av biodrivstoff, vil regjeringen stille krav om at fra og med 2008 skal minimum to volumprosent av årlig omsatt volum drivstoff til vegtrafikken bestå av biodrivstoff. Fra og med 2009 skal minimum fem volumprosent være biodrivstoff. En vil etter hvert vurdere en ytterligere utvidelse av omsetningskravet. Regjeringen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om ca 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010. Regjeringen vil blant annet arbeide sammen med EU for å få hevet terskelen for lavinnblanding i ordinært drivstoff. Omsetningskravet vurderes økt i takt med en eventuell heving av denne terskelen for lavinnblanding.

Status når det gjelder omsetningskravet er at Miljøverndepartementet skal sende et utkast til forskriftendring ut på høring.

Tilgjengelighet per i dag
Etterspørselen etter biodrivstoff øker, og selskapene etablerer nye pumper i høy fart. I Norge satser selskapene stort på å etablere pumper med 5% lavinnblandet biodiesel. I dag finnes det om lag 200 stasjoner som tilbyr lavinnblandet biodiesel, og man regner med at de aller fleste bensinstasjoner kommer til å tilby dette i begynnelsen av neste år. Det er gledelig å registrere at andelen pumper med ren biodiesel også stadig øker!

Samarbeid med Europa
Regjeringen vil satse på et tett samarbeid med EU. Dette samarbeidet vil gjelde arbeidet med en nasjonal målsetting om ca. 7 volumprosent biodrivstoff frå 2010, arbeidet for å heve bilprodusentenes garantiterskel for lavinnblanding av biodrivstoff, og arbeidet med å lage et system for sikring av bærekraftig produksjon og import av biodrivstoff.

Informasjonsarbeid overfor forbruker
Øket kunnskap om miljøegenskapene til de ulike bilmodellene kan hjelpe til å redusere CO2-utslippene frå bilparken betydelig. Et anslag fra bilbransjen viser at godt og vel 20 000 eldre dieselbiler kan gå på ren biodiesel. Dette betyr at tusener av bileiere kanskje ikke vet at de har biler som kan gå på ren biodiesel. Dersom de ca 20 000 dieselbilene hadde skiftet til klimanøytral, ren biodiesel, ville det redusert det årlige CO2-utslippet med ca 50 000 tonn.

Mange eldre dieselbiler i Noreg kan bruke biodrivstoff. De fleste som har slike biler vet trolig ikke at de kan spare penger og være med på å redusere utslippet av CO2, men bilforhandlere over hele landet skal nå ha oversikt over hvilke biler som kan bruke slikt drivstoff.

Status når det gjelder informasjonsarbeidet: Departementet har hatt en dialog med Vegdirektoratet og andre sentrale aktører i bransjen. Det er enighet om at det er fornuftig å opprette en nettside med miljøinformasjon om ulike bilmodeller slik at forbrukere lettere kan velge bil med hensyn på miljøet. Nye biler introduseres til markedet hele tiden, og det er derfor et behov for å opprette en kontinuerlig oppdatert nettside der forbrukerne kan finne lett forståelig og objektiv informasjon om miljøegenskapene til ulike bilmodeller. På nettstedet kan forbrukeren selv legge inn brukermessige preferanser, og deretter få opp en liste over aktuelle kjøretøyers miljøegenskaper - for eksempel CO2-, Nox-, eller partikkelutslipp.

Samferdselsdepartementet har derfor bedt Vegdirektoratet om å danne en arbeidsgruppe med representanter fra bla Opplysningsrådet for Vegtrafikken og Bilimportørenes Landsforening for å jobbe videre med forslaget. Det ligger an til at Vegdirektoratet etablerer en slik side i løpet av 2008.

Informasjon om ulike bilmodellers toleranse for biodrivstoff kan forbrukerne få hos den enkelte bilimportør. Det legges opp til at det skal etableres linker fra en slik nettside til importørenes egne hjemmesider som gir miljøinformasjon. Vi er svært glade for at bilimportørenes forening har sagt at de vil bidra til at slik informasjon gjøres enkelt tilgjengelig.

Regjeringen er opptatt av at det skal bli enklere for folk å velge en miljøvennlig bil når de skal kjøpe ny bil. Vi er derfor glade for det samarbeidet som vi har fått i gang mellom Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og bilbransjen.

Avgiftslettelser på biodrivstoff
I tillegg til omsetningskrav, er avgiftsreguleringer et viktig virkemiddel for å styre forbrukerne over på biodrivstoff. Dette er et virkemiddel Regjeringen bruker bevisst. Jeg skal kort gjennomgå avgiftsreglene for de ulike drivstofftypene.

Ved lavinnblanding av bioetanol i bensin er sluttproduktet fortsatt å anse som bensin, og ville derfor være ilagt både bensinavgift og CO2-avgift. Det er imidlertid innført et fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin (1. januar 2007).

Ved lavinnblanding av biodiesel i mineralolje er sluttproduktet fortsatt å anse som mineralolje (autodiesel), og ville derfor være ilagt både autodieselavgift og CO2-avgift. Det er imidlertid innført fritak for både autodieselavgift og CO2-avgift for andel biodiesel i mineraloljen (Fra 1999).

Drivstoff hvor biodrivstoff utgjør hovedbestanddelen av produktet, omfattes ikke av begrepene bensin eller mineralolje i Stortingets avgiftsvedtak, og ilegges verken bensinavgift, autodieselavgift eller CO2-avgift. Høyinnblandete og rene biodrivstoff har derfor et særlig avgiftsmessig konkurransefortrinn i forhold til bensin og autodiesel. E85 fikk fritak fra 1. juli 2006.

I tillegg ble det fra 1.7. 2007 innført 10.000 kroner i avgiftslette på såkalte Flexi-fuel-biler.

Status i arbeidet med etiske og miljømessige standarder
I forbindelse med økt bruk av biodrivstoff er det viktig å sikre de helhetlige hensynene til miljø og samfunnsforhold. Produksjon av biodrivstoff kan bidra positivt til landbruksproduksjonen i utviklingslandene, men kan også ha store negative virkninger på matsikkerhet, matvarepriser og miljøkomponenter som skogarealer, biologisk mangfold og vannressurser. Det er også store variasjoner i netto klimaeffekt av ulike biodrivstoff, hvor det er viktig å vurdere drivstoffene innenfor rammen av en helhetlig livsløpsanalyse.

Regjeringen har besluttet å samarbeide med blant annet EU, internasjonale organer og drivstoffbransjen for å fremme bærekraftig produksjon og import av biodrivstoff. Dette kan være en type sertifiseringsordning, internasjonale mekanismer eller lignende, og bør baseres på bærekraftskriterier og livsløpsanalyser av ulike virkninger av de ulike biodrivstoffene.

Dette er viktig for både førstegenerasjons og for andregenerasjons biodrivstoff, og gjelder både for importert og for egenprodusert biodrivstoff. Regjeringen vil evaluere strategien for økt bruk av biodrivstoff senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Status i arbeidet med etiske og miljømessige standarder: Her har Norge tatt kontakt med ledende miljøer i EU med mål om å arbeide tettere sammen med disse miljøene. Dette gjelder spesielt Storbritannia og Nederland. Miljøverndepartementet planlegger å ta kontakt med Tyskland som også arbeider intensivt med disse problemstillingene. Storbritannia og Nederland holder på å utarbeide forslag til "bærekraftskriterier", og de har gitt positive tilbakemeldinger til Miljøverndepartementet i forhold til tettere samarbeid.

Den kontakten jeg har hatt med ulike aktører i bransjen er svært positiv og konstruktiv også på dette området. Man gir uttrykk for at man forstår utfordringene, at man allerede gjør mye selv ifht miljømessige og etiske aspekter og at man ønsker å bidra til utviklingen av klare standarder og retningslinjer. Jeg vil oppfordre bransjen til å bli mest mulig konkrete i sin dialog overfor Miljøverndepartementet.

Andre-generasjons biodrivstoff
Regjeringen vil arbeide for å fremme utvikling av markedsklar andregenerasjons drivstoff. Dagens biodrivstoff – såkalt førstegenerasjons biodrivstoff – bruker i hovedsak mat- eller fôrvarer som råstoff, og kan ha konsekvenser særlig i forhold til matvareproduksjon og -priser, arealbruk, biologisk mangfold, vannressurser, utslipp fra produksjonsprosessen og økt transportbehov fra produsent til forbruker. Såkalt andregenerasjons biodrivstoff vil kunne utnytte blant annet biomasse fra marginale landområder, biologisk avfall og restfraksjoner fra annen aktivitet, og forventes generelt å ha bedre miljøeffekt, mindre negative konsekvenser, bedre ressursutnyttelse, bedre drivstoffkvalitet og i tillegg et større potensial for norsk
produksjon. Ifølge ulike kilder forventes andregenerasjons biodrivstoff å være kommersielt tilgjengelig i større skala i løpet av ca. 5-10 år, men det er fortatt teknologiske og kostnadsmessige utfordringer knyttet til utviklingen av 2. generasjons biodrivstoff.

Da andregenerasjons biodrivstoff forventes å være betydelig bedre miljømessig, og med vesentlig mindre sannsynlighet for negative samfunnsmessige konsekvenser, vil regjeringen bidra til at andregenerasjons biodrivstoff raskt blir alminnelig tilgjengelig i drivstoffmarkedet. Det er behov for både FoU-midler og langsiktig, risikovillig investeringskapital. Norsk innsats for å fremme utvikling av markedsklar andregenerasjonsteknologi vil kunne bidra til arbeidsplasser, næringsutvikling og eksportinntekter, og kan være en naturlig del av en nasjonal satsing på innovasjon og miljøteknologi. Regjeringen vil derfor i samarbeid med aktørene ta initiativ til en strategi for økt FoU på andregenerasjons biodrivstoff, herunder vurdere støtteordninger til demonstrasjonsanlegg. Mulighetene for et nordisk og internasjonalt samarbeid skal også vurderes.

Regjeringen vil ellers arbeide for å utvide omsetningskravet til å omfatte flere typer fossile brensel.

Forskning og utvikling
Forskning og utvikling er en viktig del av Introduksjonsprogrammet for biodrivstoff. Forskningsprogrammet RENERGI, under Norges forskningsråd, omfatter blant annet utvikling av miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff i transportsektoren. Olje- og energidepartementet bidrar med hovedvekten av finansieringen til programmet, sammen med midler fra Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

De siste årene har bevilgningen til disse formålene økt vesentlig, og hydrogen, nullutslippsteknologi og biodrivstoff har blitt prioritert. Regjeringen ønsker blant annet å konsentrere innsatsen på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å drive den internasjonale utviklingen framover, for eksempel innen andregenerasjons- biodrivstoff, maritime løsninger og produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen. Innsatsen skal også ha som mål å bidra til direkte utslippsreduksjoner i Norge. Når det gjelder økt satsing på FoU har regjeringen foreslått at tildelingen til RENERGI-programmet i forskningsrådet bør øke med 27 prosent til ca 30 millioner kroner i budsjettet for 2008.

Bioenergistrategi

Regjeringen ønsker økt produksjon og bruk av bioenergi. Ulike departementer forvalter virkemidler som påvirker utviklingen i produksjon og bruk av bioenergi. Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Samferdselsdepartementet er aktivt inne i dette arbeidet, hvor biodrivstoff, sammen med blant annet kraft og oppvarming, er et viktig element. Strategien vil bli lagt fram våren 2008.

Avslutning

Årets statsbudsjett viser at vi nå er inne i en periode med gradvis omlegging av transportpolitikken, med stadig større ”grønt fokus”. På biodrivstoffområdet  bruker vi kraftige økonomiske virkemidler og regulering for å endre folks forbruksvaner, noe også økningen i dieselavgiften på 20 øre vil bidra ytterligere til. I Norge begynte vi sent med omlegging til Biodrivstoff. Nå har vi blant de mest ambisiøse i Europa - og vi skal gjennomføre omleggingen på rekordtid.

Da gjenstår det bare for å takke for meg, og ønske dere lykke til med denne viktige konferansen!