Grenseoverskridende transport – internasjonalt samarbeid

Departementsråd Eva Hildrum
Grenseoverskridende transport – internasjonalt samarbeid
Konferanse om Nordisk infrastruktur, Helsingborg, Sverige, 12. september 2008

Tusen takk for invitasjonen til å representere Norge her i dag. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete hadde dessverre ikke anledning til å være tilstede. Hun blir valgt til partileder i det norske Senterpartiet i dag. Derfor er både hun og resten av vår politiske ledelse naturlig nok opptatt. Hun bad meg hilse dere så mye. Det jeg sier nå er det hun selv ville ha sagt til dere ved denne anledningen.

Vi i Samferdselsdepartementet i Norge er svært opptatt av grenseoverskridende transport og internasjonalt samarbeid.

Det er fordi Norge – som de andre nordiske landene – er helt avhengig av handel med andre land. Effektiv grenseoverskridende infrastruktur er viktig for å styrke næringslivets konkurransekraft i en stadig mer globalisert økonomi.

Markedet for norske eksportprodukter – f eks fersk laks, andre fiskeprodukter, aluminiumsprodukter osv -  ligger i all hovedsak sørover i Europa, mens vi ligger langt i nord, i periferien – må vi nok innse. De lange avstandene gjør at vi trenger en høyeffektiv infrastruktur. Vi må rett og slett kompensere for de avstandsproblemene næringslivet har, og det kan vi best gjøre gjennom å lage bedre infrastruktur, både innenlands og ikke minst mellom Norge og utlandet. God infrastruktur gjør oss dessuten attraktive som lokaliseringsland. Har man ikke god tilgjengelighet, velges man fort bort når noe nytt skal etableres.

Nasjonal transportplan
I Norge er Nasjonal transportplan vårt viktigste verktøy i planlegging av ny infrastruktur. Planen er overgripende og gjelder alle transportgrenene.

I denne planen legger vi stor vekt på gode utenlandsforbindelser.  Planen blir oppdatert hvert fjerde år, og en ny transportplan for årene 2010-2019 skal legges frem ved årsskiftet. Arbeidet med planen står derfor selvsagt helt sentralt i departementets arbeid for tiden.

Den langsiktige planleggingen skjer innenfor rammen av et antall transportkorridorer som binder ulike deler av landet sammen og bidrar til god tilknytning mellom det innenlandske og utenlandske transportnettet. Hovedutfordringene i transportkorridorene er i første rekke knyttet til sikkerhet, miljø, fremkommelighet, overføring av gods fra veg til sjø og bane, samt det å skape god internasjonal tilgjengelighet. Korridortenkningen gjør det mulig å vurdere investeringer i de ulike transportsektorene på basis av konkurranseflater, overføringspotensiale med mer.

Flere av transportkorridorene i Norge er grenseoverskridende. Jeg vil nevne to av de mest relevante, grenseoverskridende korridorene.

Oslo-Svinesund
For det første har vi korridoren fra Oslo til Svinesund. Dette er den viktigste transportkorridoren mot utlandet. Transporten av personer og gods er i stor grad til og fra (Sør-)Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, de baltiske stater og kontinentet ellers. Korridoren inngår i Det Nordiske Triangel (utbygging av veg- og jernbaneforbindelser mellom de nordiske hovedstedene) som igjen er en del av EUs strategi for utbygging av et transeuropeisk nettverk (TEN-T).

Over 2/3 av den landbaserte transporten av personer og gods mellom Norge og utlandet går gjennom denne korridoren. I importen av containere og andre enhetslaster har det vært en sterk vekst i vegtransporten over Svinesund. Den er nå langt over dobbelt så stor som containerimporten over Oslo havn.

Vi satser mye på å bygge ut E6 til full firefelts motorveg i 2009. Når denne står klar til riksgrensen og gjenværende parseller på svensk side er ferdig utbygd - vil vi ha full firefelts motorveg fra Oslo, via Gøteborg og Malmø til København. Jeg vil gjerne også påpeke at Øresundsforbindelsen allerede har forenklet vår tilgjengelighet til Danmark og kontinentet betraktelig.

Parallelt i denne korridoren går det også jernbane mellom Oslo og riksgrensen ved Kornsjø (Østfoldbanen) – med forbindelse til Gøteborg og kontinentene. Vi jobber også med å ruste opp Østfoldbanen, der det er planer om nye dobbeltsporparseller i sentrale områder. Dette vil ikke bare gi et bedre persontransporttilbud, men også gi bedre fremkommelighet for godstog – og det kan være verdt å merke seg at denne utbyggingen tenkes planlagt slik at den kan forenes med en eventuell senere bygging av høyhastighetsbane på strekningen.

Spørsmålet om høyfartstog eller lyntog har lenge vært diskutert også i vårt land, og ble i fjor for første gang et hett tema på rikspolitisk nivå, etter at et tysk konsulentfirma hadde vurdert det slik at en høyhastighetsbane, f eks mellom Oslo og Gøteborg, kunne være samfunnsøkonomisk lønnsom under visse forutsetninger.

Det er ingen grunn til å underslå at spørsmålet er krevende i vårt land med vanskelig topografi og et begrenset befolkningsgrunnlag.

Derfor går vi nå gjennom og utreder overordnede spørsmål som samfunnsøkonomisk lønnsomhet og miljøeffekter før vi vurderer om og i så fall hvordan vi vil ta dette videre. Dette spørsmålet har mange sider ved seg – men høyfartstog i Norge kan bli en realitet om det er politisk vilje til å ta et slikt løft. Det vil selvsagt kreve bevilgninger langt utenfor rammene av ordinære statsbudsjett, og saken vil bli omtalt i Nasjonal Transportplan. 

Oslo-Ørje/Magnor
Den andre korridoren med særlig betydning i et nordisk perspektiv er korridoren fra Oslo via riksgrensen ved Ørje og Magnor til Stockholm, med forbindelser videre til Finland og Baltikum. Dette er den nest viktigste landverts utenlandskorridoren etter Oslo-Svinesund. 20% av alt internasjonalt gods på veg fraktes langs denne korridoren. Den har først og fremst betydning for godstransport til/fra Sverige, men også for transport videre mot Finland, Russland og de baltiske stater. Vi jobber med å ruste opp E18 mot Ørje som er en del av denne korridoren. Denne korridoren inngår også som en del av TEN-prosjektet ”Det Nordiske Triangel”.

Norsk-svensk samarbeid
Jeg vil gjerne si noe om norsk-svensk samarbeid. Samarbeidet mellom de to landene våre om grenseoverskridende infrastruktur har variert de siste tjue årene. Et av de mest håndfaste og gode eksemplene er samarbeidet om byggingen av ny bro over Svinesund som ble åpnet i 2005.

Per i dag finnes det ikke noe formalisert samarbeid om utviklingen av infrastrukturen over landegrensene. Etter initiativ fra den svenske og den norske transportministeren blir det nå jobbet med et nærmere samarbeid. Som et ledd i dette ble Jernbaneverket og Statens Vegvesen i Norge og Banverket og Vägverket i Sverige bedt om å kartlegge den grensekryssende infrastrukturen langs hele vår lange felles grense fra sør til nord.

Rapportene fra etatene ble ferdigstilt 15. februar i år, og hovedkonklusjonen er et ønske om samarbeid mellom Sverige og Norge på to områder. Det første er utvikling av grenseoverskridende kollektivtrafikk, mens det andre går på utvikling av de nevnte transportkorridorene. Rapportene gir god oversikt over hvilke utfordringer som finnes både når det gjelder avvik i infrastrukturstandard, koordinering av planprosesser og samordning av drift og vedlikehold. I tillegg er det avdekket fremtidige utfordringer når det gjelder samordning av ruteplanlegging på grensekryssende togtrafikk.

Utredning om forlenging av E16 Oslo-Gävle
Jeg skal gi et konkret eksempel fra rapporten. Den avdekket nemlig et behov for ytterligere kunnskap om muligheten for en felles norsk-svensk europavegløsning på tvers av Norge og Sverige, fra Bergen til Gävle på Sveriges østkyst.

Den norske samferdselsministeren og departementet mente ideen var god, men at det var behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser en slik ny hovedvei vil kunne ha. Det ble igangsatt en felles prosess på dette, der Vägverket og Statens Vegvesen ble bedt om å utrede en ny E16 fra Oslo/Hønefoss, via riksgrensen – Torsby – Gävle. Utredningen ble lansert for offentligheten under det Nordisk-Baltiske transportministermøtet i Strømstad i juni, og resultatet fra utredningen foreligger nå.

Rapporten viser at Statens vegvesen i Norge er positive til en forlenging, og at det er også Vägverket i Sverige. Vegdirektoratet  anbefaler at E 16 forlenges via Kongsvinger-Torsby gjennom omklassifisering av eksisterende veg. Den anbefalte ruteføringen er E16 til Hønefoss, rv 35 via Gardermoen og deretter E6/rv 2 til Kongsvinger. Denne ruta gir en god betjening av Oslo-regionen, Gardermoen hovedflyplass og trafikk fra Bergen og Vestlandet, samtidig som denne ruta går utenom købelastede strekninger i Oslo. Dessuten foreslås dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika klassifisert som en arm av E16 mot Oslo, slik at en beholder en sammenhengende europavegforbindelse mellom Oslo og Bergen. Dette forslaget vil – som andre saker jeg har nevnt – bli avklart gjennom Nasjonal Transportplan.
 
Det transeuropeiske nettverket
Som EU-medlemmer  kjenner dere selvsagt godt til EUs program for utbygging av grenseoverskridende transport, (TEN-T), som jeg så vidt var innom innledningsvis.

Dette er en stor plan for hvordan man skal bygge sammen infrastrukturen i EU-landene for å få full effekt av det indre markedet, et marked Norge som EØS-medlem deltar i. Programmet skal bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i Europa ved å bygge ”missing links” og fjerne flaskehalser i de grensekryssende transportene. Slik skal gods og mennesker kunne transporteres enkelt og effektivt i det indre markedet.

TEN-T-programmets retningslinjer er inkorporert i EØS-avtalen, men Norge deltar ikke i den finansielle mekanismen. Det innebærer i praksis at Norge har sluttet seg til ide, formål og prinsippene i programmet, men ikke betaler inn noe til programmet, og heller ikke mottar støtte over programmets budsjett. Vi forsøker likevel å utvikle den grenseoverskridende infrastrukturen vår i tråd med de prinsipper som TEN-T-programmet legger opp til. E6 og E18  bygges således ut i tråd med TEN-prosjektet  ”Det nordiske triangelet”.

Vi har også blikket rettet utenfor Norden, og ser blant annet med stor interesse på den nylig inngåtte avtalen mellom Danmark og Tyskland om å bygge en fast veg- og jernbaneforbindelse over Fehrmarn Belt, med planlagt ferdigstillelse i 2018. Den forbindelsen vil gi oss en fuglefluktlinje til de europeiske markedene og forkorte landeveis avstand med 160 kilometer. 

Nordisk-baltisk samarbeid
I de seneste år er det utviklet et godt samarbeid mellom de nordisk-baltiske transportministrene. Under det siste ministermøtet i Strømstad i juni ble det for eksempel enighet om å nedsette en felles arbeidsgruppe med sikte på å komme frem til felles synspunkter i forhold til den kommende revisjonen av TEN-T-programmet.

EUs nabolandssamarbeid
EU arbeider som kjent med å utvikle sitt samarbeid med nabolandene om å bedre infrastrukturen mellom EU og nabolandene. Sett fra norsk side er det interessant og positivt at det er etablert en arbeidsgruppe, bestående av de berørte EU-landene, Russland, Island og Norge, som skal se på hvordan man best kan ivareta grenseoverskridende infrastrukturutbygging i nordlige deler av Europa. Det gjelder blant annet tanken om å utvide TEN-T-programmet til å omfatte nabolandene, og da spesielt Russland.

Avslutning
Jeg vil avslutningsvis si at vi på norsk side er veldig glade for de mange pågående aktivitetene som pågår, og som kan bidra til sambygging av infrastruktur på tvers av landegrensene. Som jeg har vært inne på, foregår dette dels på nasjonalt nivå, dels mellom to eller flere land i Norden – eksempelvis Norge-Sverige,  og dels bredere – knyttet til det nordlige Europa. Det er mye spennende på gang, og fora som dette er veldig nyttige. Når det er sagt vil nok infrastrukturen også i fremtiden i all hovedsak forsette å være et nasjonalt ansvar – og nettopp derfor er det viktig å flagge internasjonalt og nordisk samarbeid høyt på dagsorden, slik dere gjør ved å holde dette viktige seminaret her i Helsingborg.