Høyre med togavsporing

Leder i Akershus unge Høyre, Simen Gjersvoll Osland, går høyt på banen i Nationen 11. august og proklamerer at et regjeringsskifte ville resultere i ”umiddelbare tiltak” som ville gjøre jernbanetilbudet langt bedre. Han anklager samferdselsminister Liv Signe Navarsete for å være en passiv statsråd, men presenterer selv ikke et eneste konkret tiltak. Det eneste han tar til orde for er å konkurranseutsette jernbanen.

Med regjeringsskiftet fikk vi et markert taktskifte i samferdselspolitikk. Det blir brukt vesentlig mer penger både til veg- og jernbaneformål enn under den forrige regjeringen, noe som er helt nødvendig når vi ser hvordan deler av veg- og jernbanenettet ser ut. Jernbaneinvesteringene er alene økt med mer enn 50 prosent. Hadde ikke det norske folk stemt for et regjeringsskifte, ville blant annet utbyggingen av nytt dobbelspor vestover fra Oslo stått i fare. Det er ikke bare Oslands velgere i Akershus som ville blitt rammet av dette. Fordi dette er en flaskehals som påvirker avviklingen av all jernbanetrafikk i hele Sør-Norge er det viktig å ha god fremdrift på dette prosjektet.

Det er mange ting som kan gjøres bedre i et selskap som NSB. Men det faktum at selskapet opplever rekordvekst og fulle tog er jo en indikasjon på at ikke absolutt alt kan være galt, slik man får inntrykk av i Oslands innlegg.

Fra Samferdselsdepartementets side har vi vært opptatt av å sette tøffe kvalitets- og produksjonskrav til NSB. Den nye rammeavtalen staten har inngått med NSB legger opp til at rutetilbudet skal økes med om lag 15 prosent, uten at statens kjøpsbeløp skal økes. Det forteller om en sterk produktivitetsvekst i løpet av fireårsperioden.

Som vi har varslet Stortinget om, er vi også i full gang med å få på plass et større nyinvesteringsprogram for NSB. Flere milliarder kroner skal brukes for å skaffe flere vogner, høyere standard og bedre tilbud til de reisende.

Det er ikke så lett for politikere å styre alle ting i detalj på en god måte. Derfor har et selskap som NSB betydelig frihet til å utforme sitt tilbud og til å gi de reisende ulike former for rabatter. Med billigbillettene sørger NSB for å fylle opp seter som ellers ville stått tomme. Det synes jeg er bra. Som for andre selskap utgjør dette et begrenset antall billetter, solgt i en begrenset periode.

Jeg skjønner meg ikke helt på Osland. På den ene siden synes det som om han vil detaljregulere prissetting, salgsformer og temperaturen på kaffen (som er alt for varm, ifølge Osland). På den annen side ønsker han å konkurranseutsette. Det ville for eksempel være pussig om Høyre gjennom sin konkurranseutsettingspolitikk skulle ha strengere rammer for på hvilke måter man skulle kunne selge rabatterte billetter.

Vi er opptatt av å jobbe for at jernbanen skal drives effektivt og stadig skal kunne gi et bedre tilbud. Vi ville derfor sette pris på om Osland kunne bli mer konkret både i sin kritikk og sine forslag til løsninger.