Innlegg - Erfaringskonferanse om tilskuddsordningen for mer tilgjengelig kollektivtransport

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Erfaringskonferanse om tilskuddsordningen for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommunesektoren: samarbeid, planlegging og tiltak
Vegdirektoratet 11. november 2008

Alle skal med

Det er hyggelig å være sammen med dere her i dag – og møte andre som brenner for og jobber med at transportsystemet vårt skal være tilgjengelig for alle. Regjeringen er opptatt av at alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. At folk enkelt, effektivt og trygt kan bevege seg rundt er avgjørende for at de skal kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

Vi vil utvikle transportsystemet slik at flest mulig blir mest mulig mobile, og behovet for spesialløsninger minst mulig. Vi vil at alle skal med. Derfor øker vi satsningen på universell utforming betydelig, en satsning som kommer alle til gode. Ved å fjerne hindringer for rullestolbrukere vil også personer med barnevogn, tung bagasje, gåstoler – og alle vi andre – få et mer tilgjengelig transportsystem.

Det har tidligere vært altfor lite helhetlig tenkning om hvordan transportsystemet kan gjøres tilgjengelig. Utfordringene er store. Nå krever vi at aktører må legge universell utforming til grunn i nye prosjekter og når man skal utbedre eksisterende infrastruktur og materiell.

BRA-ordningen
En viktig satsning fra regjeringens side er tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet, BRA-ordningen, som jeg vet dere kjenner godt. Siden 2006 har vi bevilget omlag 50 mill kr til denne støtteordningen. Formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører. Det har blitt gitt støtte til et bredt spekter av tiltak, flest på infrastruktur og informasjon. I fortsettelsen vil nok infrastrukturtiltak få den største delen av midlene, fordi det er her behovet er klarest formulert – og kanskje størst.

Det er for eksempel 65.000 holdeplasser for buss i Norge, og bare et fåtall av disse er universelt utformet. I tillegg har vi sett noen svært interessante tiltak for opplæring av personell i kollektivtransporten. Denne typen tiltak vil bli prioritert videre, rett og slett fordi det er så viktig med kompetente sjåfører, som kan og vil yte service til de som trenger litt ekstra bistand. I tillegg må sjåførene vite hvordan man skal kjøre for å utnytte en universelt utformet holdeplass. Det nytter ikke at det er fine ledelinjer hvis ikke sjåføren vet at han skal stoppe bussen og åpne døra der ledelinjene viser veien for de svaksynte og blinde.

Kjøretøytiltak vil i liten grad bli prioritert. Vi ønsker heller at fylkeskommunene i anbudsprosedyrer og kontrakter med rutebilselskapene skal bli flinkere til å stille krav om universell utforming. Skal en fylkeskommune kjøpe rutebiltjenester, må det stilles krav om at kjøretøyene er universelt utformet og tilpasset infrastrukturen. I tillegg tror jeg det er viktig at man gjennom anbudsrundene premierer rutebilselskaper som utdanner sjåførene sine til å yte best mulig service overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

BRA-ordningen er et viktig virkemiddel fra statens side for å bidra til god koordinering mellom forvaltningsnivåene, og den vil bli videreført. I tillegg kommer midlene vi bevilger over SVV og JBVs budsjetter – som vi har økt kraftig siden vi overtok i 2005.

Nasjonal transportplan 2010-2019
På nyåret skal vi presentere en ny Nasjonal transportplan for 2010-2019, og her vil universell utforming bli prioritert. Det viktigste arbeidet er det som blir gjort i etatenes daglige arbeid. Vi vil at universell utforming skal være en integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur i Statens vegvesens, Avinors og Jernbaneverkets regi. Jeg synes Statens Vegvesen er et glimrende eksempel på en etat som har integrert universell utforming i alt sitt virke – og har en egen policy på området.

Et hovedprinsipp i arbeidet vårt med universell utforming er tett samarbeid med brukerorganisasjonene – det er de som vet hvor skoen trykker.

Diskrimineringsloven
Regjeringen bidrar ikke bare ved bevilgninger, men også gjennom fysiske tiltak finansiert over statsbudsjettet. Spørsmålet om tilgjengelighet handler til syvende og sist om diskriminering, og det har vi tatt på alvor. I 2009 vil Norge for første gang få en egen lov om forbud mot diskriminering som skal sikre mennesker med redusert funksjonsevne like rettigheter til deltakelse som befolkningen for øvrig. Loven inkluderer krav til universell utforming av nye bygninger, inklusive stasjoner og terminaler. Også for alle nye transportmidler – enten det gjelder buss, tog, bane eller skip - vil det komme krav om universell utforming.

Et kollektivtransportsystem som kan brukes av flest mulig reisende til tross for individuelt varierende funksjonsevne, er langt fra en realitet i dag. Det finnes ingen samlet tilstandsvurdering, men vi må i utgangspunktet anta at det er behov for oppgradering til universell utforming på alle holdeplasser og stasjoner i kollektivtransportnettet samt på ferjekaier. I tillegg må adkomsten til kollektivsystemet også være universelt utformet. Dette er ingen liten jobb, og innebærer en målrettet innsats over lang tid.

Samarbeid
Vi er opptatt av at det må være tilgjengelighet i alle ledd av reisekjeden, det vil si alt fra informasjon om transportalternativer, reisen til/fra - og eventuelle opphold på – stasjoner og holdeplasser. I tillegg kommer tilgjengelighet til selve transportmidlet. Når deler av en reise er utilgjengelig, blir hele kollektivtransporttilbudet utilgjengelig. Det holder ikke at to eller tre av fem ledd er tilfredsstillende.

Dette er krevende, fordi en reisekjede gjerne er omfattende, med mange ledd, mange aktører og spredte ansvarsforhold. Her er det egentlig bare en ting som gjelder. Vi kommer – bokstavelig talt – ikke noe sted uten samarbeid. Stat, fylkeskommuner, kommuner, etater, brukerorganisasjoner, transportaktører – alle må vi dra lasset sammen.

Jeg opplever at BRA-programmet/tilskuddsordningen har ført til økt fokus på universell utforming i kommuner og fylkeskommuner. Helhetsperspektivet synes å være mer framtredende nå enn for fire år siden. Materiell, infrastruktur og informasjon ses i sammenheng. Samordning av de ulike aktørene er fortsatt en utfordring, men det finnes flere eksempler på strekninger der fylkeskommunene i samarbeid med andre har forsøkt å tilrettelegge og utforme hele reisekjeden. T-banen og enkelte trikke- og busslinjer i Oslo er et eksempel, Unibuss-prosjektet i Drammen og Metrobusslinjer i Kristiansand er andre.

Transportmidler
Selve transportmidlet er en svært sentral del av en reisekjede. Det er mye snakk om jernbane for tiden, noe jeg straks kommer tilbake til, men vi må ikke glemme at bussen er et svært viktig kollektivtransportmiddel. Kjøretøyforskriften inneholder krav om tilgjengelighet til buss for funksjonshemmede, med spesiell vekt på bevegelseshemmede. Den inneholder også krav til utstyr og tekniske løsninger. Kravene er obligatoriske for alle nyere bybusser. Fra 1. januar vil kravene også gjelde for forstads- og ekspressbusser i rutetransport.

I statsbudsjett for 2009 legger regjeringen opp til tidenes satsning på jernbane. Vi har bevilget nesten 5 milliarder mer til jernbane siden vi overtok - og økt bevilgningene til investeringer med 140 %. Det er likevel store utfordringer å ta tak i innen jernbanesektoren, ikke minst når det gjelder universell utforming. NSB har i dag totalt om lag 15 forskjellige hovedtyper tog i drift. Til sammen utgjør dette en materialpark på 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor stort aldersspenn. Det sier seg selv at NSB står overfor store utfordringer når det gjelder å gjøre dette materiellet mer tilgjengelig.

NSB har bestilt 50 nye togsett som skal leveres i 2012. Disse skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Det innebærer trinnfri adkomst fra plattformen inn i toget – der plattformen har riktig høyde, som nå er 76 cm over skinnetopp. Siden mange plattformer foreløpig har ulike høyder, vil togene bli utstyrt med heis. Det vil også være teleslynge og informasjonsutstyr for blinde og svaksynte.

Alle disse kravene er utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner. De samme kravene vil bli innarbeidet i forslag til ny forskrift til jernbaneloven, som gjelder for jernbane, sporvei, tunnel- og forstadsbane. Forskriften vil tre i kraft så snart som mulig etter 1. januar 2009. I tillegg har NSB et program for oppgradering av materiell med levetid utover 2010/2011.

Informasjon
Også informasjon er sentralt for at reisekjeden skal fungere. Informasjon på stasjoner, holdeplasser, knutepunkter og om bord i transportmidlet er også noe vi vil fokusere på. For eksempel er det viktig med lett tilgjengelig, korrekt og utvetyding informasjon om når toget eller bussen går, særlig i avvikssituasjoner. Informasjonen skal gis på en slik måte at den kan oppfattes av alle.

Et viktig tiltak som vi jobber med er utvikling og etablering av en nasjonal reiseplanlegger. Den skal gi folk muligheten til å sitte hjemme og planlegge reisen og skaffe seg oversikt over hvor tilgjengelig alle ledd i reisekjeden er. Leverandør av datagrunnlaget til tjenesten er blant annet fylkeskommuner, kommuner og transportoperatørene. Det er kommunene og fylkeskommunene som må samle inn tilgjengelighetsinformasjonen om de holdeplassene, knutepunktene og stoppestedene de eier. Etablering av reiseplanleggeren skjer derfor som et samarbeidsprosjekt mellom SD og aktørene. Vi har i budsjettet for 2009 foreslått 5 millioner til etablering av den nasjonale reiseplanleggeren og til å etablere en enhet for å forvalte elektronisk billettering. Jeg er veldig fornøyd med at vi nå tar grep for å få på plass dette.

TT-ordningen
Stortinget og brukerorganisasjonene har etterlyst nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet på TT-ordningen. Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres bindende retningslinjer nå. Vi tror det beste er å gjøre den ordinære kollektivtransporten mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Å lage bindende retningslinjer ville stride mot fylkeskommunenes bestemmelsesrett over kollektivtransportilbudet.

Nytt på statsbudsjettet for neste år er at vi som et prøveprosjekt ønsker å foreta en utbygging av bestillingstransporten i et eller flere fylker. Med bestillingstransport menes kollektivtransport der brukeren bestiller reiser fra en transportsentral el., og der de individuelle transportene blir samordnet. Samtidig gjøres det tilpasninger i regelverket for TT-ordningen, slik at flest mulig av dagens TT-brukere kan benytte den ordinære kollektivtransporten. Hovedformålet med prosjektet er å avklare effektene av en slik omlegging for funksjonshemmedes tilgjengelighet. Alle fylkeskommunene er invitert til å levere forslag til prosjektet, som skal gjennomføres i dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner. Vi har avsatt 10 mill kr til oppstart i 2009. Foreløpig er planen at prosjektene skal ha en varighet på tre år, med et årlig statlig tilskudd på 30 mill. kr for 2010 og 2011. Prøveprosjektene vil bli evaluert før det tas stilling til eventuell videre oppfølging.

Evalueringen
Litt senere skal vi få presentert de foreløpige konklusjonene fra evalueringen av BRA-ordningen. Jeg har fått innblikk i noen hovedkonklusjoner, og de er gledelige. For det første viser evalueringen at tiltakene har ført til økt oppmerksomhet rundt universell utforming. Det er helt i tråd med det vi ønsket da vi startet den opp. I mange kommuner har midlene ført til et kjempeløft for infrastrukturen. Det er veldig bra, selv om vegen fram fortsatt er lang.

Evalueringen viser dessuten at ordningen gir en rekke gode samarbeid lokalt. Det er flott. Manglende samarbeid er et problem mange steder i samferdselssektoren, fordi ansvaret er spredt på ulike forvaltningsnivåer. Ingenting gleder meg mer enn at BRA-midlene hjelper det kommunale samarbeidet i samferdselsfeltet.

Avslutning
Arbeidet er i gang, men i alle fylkeskommunene er det fortsatt en lang vei å gå før kollektivtransportsystemet er tilrettelagt og utformet slik at ”alle” kan bruke det, både med og uten spesialløsninger. Slik jeg ser det vil det fremover være viktig å jobbe med både holdninger og kompetanse, med brukernes tillit til transportsystemet, synliggjøring av ansvarsforhold i hele reisekjeden, vintervedlikehold, og mangel på nasjonale standarder. De fleste av disse punktene har jeg vært innom. Et særlig viktig område som jeg ikke har nevnt spesifikt er vintervedlikehold, altså drift av fortau og gangveger, blant annet snørydding. Dette satser vi nå tungt på, noe som innebærer økte kostnader til drift og vedlikehold av holdeplasser og knutepunkt for å gjøre dem tilgjengelige også i den årstiden vi går inn i nå.
 
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er klar over at dette er en stor jobb, at den kan virke litt uoverkommelig. Men: den er viktig, fordi dette som jeg var innom innledningsvis handler om at transportsystemet skal bli enklere og tryggere å bruke for alle. Vi som jobber med universell utforming møter ofte argumenter om at tiltak for universell utforming er så dyre, og at de bare er til glede for en liten gruppe, som kanskje ikke kan reise så mye likevel. Det er jeg sterkt uenig i. Evalueringen av tiltakene i Oslo viser at for eksempel oppgraderingen til høystandardholdeplasser for trikken – som er et tiltak for universell utforming – gir en klart raskere avvikling av trafikken. Folk kommer seg raskere inn og ut av trikken, og trikken sparer tid. Slik sparer alle reisende tid, og har dermed nytte av den universelle utformingen.

Alle vil i løpet av livet erfare hvor nyttig det er med et mer universelt utformet transporttilbud. Som barn når man skal av og på skolebussen, som far når man ønsker å ta med seg barnevognen på trikken eller som eldre når man ved hjelp av rullator ønsker å ta seg til toalettet på ferja uten hjelp. Det handler om likeverd, og om et bedre liv – for dere, for meg, for foreldrene våre og barna våre. Derfor er det så viktig at vi får dette til, sammen. Nå gleder jeg meg til å høre hvilke erfaringer og tanker dere har gjort dere.

Takk for meg!