Innlegg - Mer penger til samferdsel?

Innlegg i Oppland Arbeiderblad 23. februar 2008.

”Alle” kjører bil, ”alle” kjører tog, og ”alle” ser behovene for mer penger til vedlikehold, nye investeringsprosjekter på vei og bane samt krysningsspor og andre nødvendige tiltak for et bedre miljø og økt trafikksikkerhet. Det er nok av hull, svinger og fjellsprekker å putte penger i. ”Alle” er enige i det. Hvorfor får vi så ikke til en infrastruktur slik alle partier ser ut til å ville?

Frp står fram som det partiet som har svarene og som fremmer forslag til tiltak. Ære være dem for det. Frp mener de kunne ordnet opp bare de hadde sittet i posisjon. I posisjon og med flertall alene er det få forunt å sitte. De fleste må samarbeide med andre partier enten i mindretall eller i flertall. Frp har deltatt i samarbeid med Bondevik II-regjeringen i utforming av budsjett. Det ga oss en forsmak på deres gjennomslagskraft, og en forsmak på det vi kan forvente av en eventuell borgelig samarbeidsregjering.

Er det noen som husker hvor mye mer penger som ble bevilget til samferdsel da Frp hadde delansvar for budsjettet? Neppe. Det var noen få millioner på toppen av regjeringen Bondevik IIs bevilgninger – i alt 2,5 mrd kr mindre årlig enn vår regjering har prioritert. Med sitt store hjerte for samferdsel skulle en tro at Frp hadde fått til mer den gangen, men de har sikkert en god forklaring hvorfor de andre sviktet – som alltid når noen peker på dem.

For meg blir det hult når Frp fremmer sine forslag. De gjør selvsagt jobben sin ved å  gjennomgå Soria Moria punkt for punkt og fremme forslag før de er utredet for å kunne si de har foreslått tiltakene først. Men i motsetning til Frp velger de fleste andre partier å gjennomgå problemstillingene nøye gjennom utredningsarbeid for å analysere konsekvensene for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag når de skal vedta et forslag.

Jeg tror det har vært forferdelig ergerlig for en del partier at denne regjeringen, som den eneste hittil, har oppfylt Nasjonal Transportplan (NTP) ved å bevilge akkurat de pengene som lå til grunn for planen. Det har resultert i 2,5 milliarder kroner mer til samferdsel hvert år. Det er det ingen andre regjeringer som har fått til- ei heller med Frp som støttespiller.

Allikevel opplever vi at det ikke er nok å bevilge de midlene som nåværende NTP har sagt den trenger. Offentliggjøringen av stamnettutredningen samt forslaget fra etatene til ny Nasjonal Transportplan sier at det er et veldig etterslep på vedlikehold som må prioriteres. Blir ikke tilgangen på penger enda bedre enn nåværende NTP – budsjett for 2007 framskrevet flatt i 10 år, signaliserer etatene at de ikke greier investeringsprosjekter i tillegg til nødvendig vedlikehold.

Vi vet at det er flere strekninger som har ”ventet” på utbygging i mange år. Mange prosjekter er ferdig planlagt og venter stort sett på de siste konsekvensutredninger og på finansiering fra Stortinget før de kan sette i gang. Finansiering som ofte kombineres med bompenger når det gjelder f.eks veiutbygging. Som kjent er det ikke mulig å finansiere jernbaneutbygging med bompenger.

Utbyggings- og vedlikeholdskostnadene har blitt høyere de siste åra. Det gjør ikke situasjonen lettere. Oljepris, arbeidskraft, press i markedet osv har ført til høyere kostnader innenfor de fleste sektorer. Det gjør at kampen om midlene på statsbudsjettet er tøff. Hva skal prioriteres høyest? Timetallsutvidelsen i skolen som skal gjelde fra høsten? De konstante underskuddene ved sykehusene? Muligheten for å gi flere plass i omsorgsbolig eller på sykehjem? I denne konteksten er det at midler til samferdsel skal konkurrere. Akkurat slik det er i et kommunebudsjett. Det er oss som politikere sin oppgave å prioritere og finne løsninger.

Her kommer forslaget om å privatisere Statens Veivesen og Jernbaneverket inn. Hvorfor skal vi privatisere? Er det fordi vi vil ha færre statlige arbeidsplasser eller mindre ansvar for selskapene? Blir det mer penger av det? Nei, forslaget kommer fordi et aksjeselskap har mulighet til å ta opp lån – slik som Avinor har innenfor luftfart. Forslaget er altså et rop om å komme seg ut av en prioriterings-kø som en ser at en neppe vinner fram i i tilfredsstillende grad i konkurranse med barnehageplasser, skoletimer og sykehjemsplasser. Men lån må også betjenes og betales tilbake.

Så er spørsmålet om det er privatisering av selskapene som er svaret eller om en har andre muligheter. Skal Statens Vegvesen og Jernbaneverket få låne private penger for eksempel gjennom investeringsselskapet Acta som vi leste i OA forrige uke raskt kunne finansiere ny Rv4? Er det mangel på penger som er problemet for staten? Svaret er vel heller at investeringsselskapene ser at de kan tjene penger på å låne ut kapital. Så dersom vi ikke er interessert i å privatisere flere statlige selskaper må vi se på andre muligheter, for eksempel om staten heller kunne låne bort penger av sin egen kapital – seg selv, for investeringer i vei eller baneprosjekter. Det ville da vært staten sjøl som lånte ut og fikk betalt tilbake, eventuelt forskutterte gjennom finansiering av enkelte prosjekt. Prosjektene vil ikke bli billigere om staten forskutterer eller låner ut penger til investeringer, men vi kunne kanskje oppnådd å få prosjektene raskere gjennomført.

Akkurat nå viser prisene entreprenørene legger inn på anbudene at det har vært knapt om kapasiteten i bransjen. Utfordringen er i tillegg at for mange prosjekter i gang på samme tid kan føre til oppheting av økonomien, enda sterkere press i bransjen og høyere priser. For å få bedre kapasitet kunne det hjulpet å dempe investeringslysten i privat sektor – færre hyttebygg og nye forretningsbygg. Dette handler om balansen mellom aktiviteten i privat og offentlig sektor. Da snakker vi om skatt eller rente som virkemiddel. Jeg tror de fleste vil foretrekke skatt etter evne framfor ei høy rente.

Uansett står vi tilbake med spørsmålet om hvordan vi skal greie å prioritere samferdsel fram i kampen om midler. Det gjelder alle partier. Jeg tror det er fornuftig å se på alternative finansieringsordninger, men de må gjennomgås grundig slik at en får analysert konsekvensene både for privat sektor og for staten. Vi vil jo ikke gamble med skattebetalernes penger, vil vi vel?