Innlegg - Opplysningsrådet for Veitrafikkens 60-årsjubileum

Først av alt vil jeg hilse så mye fra statsråden som dessverre ble plutselig forhindret fra å komme hit i dag. Da er det at rådgiverne må trå til, men det er jo jeg glad for!
Så vil jeg først få ønske dere hjertelig til lykke med jubileet!

Vi er glad for at dere finnes – en politisk uavhengig medlemsorganisasjon der ulike aktører innen vegtrafikken kommer sammen og utveksle erfaringer, tanker og ideer og pusher myndighetene. Vi setter stor pris på det forsknings-, utrednings og informasjonsarbeidet Opplysningsrådet (OFV) gjør og er sikker på at vi som styresmakter og regner med at vi også i framtida får fortsatt gjensidig glede og nytte av hverandre.

Vegtrafikken har endret seg mye i løpet av de seksti årene OFV har eksistert, ikke minst har tallet på biler eksplodert. Det stiller større krav til oss som sjåfører, men det stiller også større krav til sjølve vegene. Gode transportsystem er helt avgjørende både for verdiskaping og for videre velferdsutvikling. Det vet dere, og det vet jeg.

Det er derfor regjeringen neste år har avsatt 28 milliarder kroner til tryggere, mer miljøvennlig og effektiv samferdsel i statsbudsjettet. Det er 3,2 milliarder kroner mer enn i år og innebærer blant annet at det er satt av 17 milliarder kroner til veg. Vi har foreslått anleggsstart på seks større vegprosjekt på stamvegnettet og åtte større prosjekt på øvrig riksvegnett – i tillegg til anleggsstart på en rekke mindre prosjekter. Det vil bli mye anleggsarbeid rundt i hele landet neste år! Og jeg vil tilføye at jeg håper det vil bli ytterligere arbeid ut over det som nå ligger i statsbudsjettet når den varslede krisepakka kommer.

Nylig var jeg med da statsråden åpnet nye E6 gjennom Østfold, den viktigste hovedfartsåren til Sverige og resten av Europa. Firefelts veg på hele stamvegstrekningen fra Akershus grense til Riksgrensen er et prosjekt som har krevd store ressurser, men som det har vært veldig viktig å få på plass. Vi er ikke for å bygge bredest mulig veger, men sjølsagt breie nok - men vi er for å bygge de på strekninger som dette – der trafikken er tett og firefelts veg er viktig for å trygge hverdagen til trafikantene. Ulykkestallene må, og skal, ned!

Til jernbaneformål er det satt av bortimot 9 milliarder kroner, blant annet 3,2 milliarder kroner til investeringer i jernbanenettet. Det er en økning på 36 prosent fra i år, og dermed tidenes satsning på jernbane. Regjeringen har tatt grep på jernbaneområdet og sørger for at jernbanen kan gå inn i en ny tidsepoke.
Vi er stolte over at regjeringen nå peker ut en annen og langt mer offensiv kurs for å bygge hele landet. Budsjettet for 2009 er et viktig skritt på vegen. Etter jul vil Samferdselsdepartementet legge fram en ny nasjonal transportplan for de neste 10 åra. Her vil vi følge opp satsingen i statsbudsjettet med et ytterligere løft på samferdselsområdet i nord, sør, øst og vest. Jeg kommer tilbake til transportplanen litt senere.

Viktig prinsipp for transportpolitikken
Først vil jeg si litt om de viktigste prinsippene for transportpolitikken vår.

Statsråden har vært opptatt av å sette samferdsel på dagsorden. For tre år siden var samferdsel dårlig representert i mediebildet sentralt, og dermed i den brede politiske debatten på riksplan. Egentlig har det vært noe uheldig om en tenker på hvor viktig all type samferdsel er for at landet vårt skal fungere.

Vi veit at dette er noe folk prater om i lunsjpausen og ved middagsbordet, og på lokale medlemsmøter i de ulike politiske partiene, men det ble altså ikke særlig gjenspeilet i tv og riksaviser.

Vi føler at vi har lykkes med å sette samferdsel på dagsorden også hos riksmedia. Det er for tiden et stort fokus, ikke minst på veg. Det er vi veldig glad for, sjøl om det nesten er som å be om juling, for vi veit at det er store behov, men samtidig er det den beste måten hvis vi skal få forståelse for at sektoren trenger penger. Og mer penger, er uten tvil beste måten å få gjort mer på.

Regjeringen opptatt av å få til en differensiering mellom by og land i samferdselspolitikken. Vi må bruke andre virkemiddel i byene enn i distriktene. I byene ønsker vi å satse på jernbane, kollektivtrafikk, innfartsparkering som gjør innreise effektiv, og ringveger som gjør gjennomfart effektiv, i stedet for generell mer vegkapasitet som bidrar til ytterligere vekst i biltrafikken.

All forskning og internasjonal erfaring viser at det ikke er nok bare å satse på bedre tilrettelegging for kollektiv, gang- og sykkel dersom vi ønsker å dempe bilbruken i byene. Skal vi få god effekt er vi også nødt til å gjennomføre effektive og restriktive tiltak i forhold til biltrafikken. Statsråden har derfor gjennomført møter med praktisk talt alle storbyområdene for å drøfte behovet for mer effektive helhetlige pakker – som inneholder en kombinasjon av pisk og gulrot. Her er f.eks køprising sentralt. I distrikts-Norge er vegen ofte eneste alternativet, da må også satsningen på gode transportløsninger dreie seg om nettopp vegen.

Det er også viktig at vi ser veg og jernbane i sammenheng og veg, jernbane og havner i sammenheng. Der utfordringer ikke kan løses med jernbane, må satsningen på veg økes i stedet. Vi må arbeide for gul midtstripe på alle stamveger. Hele landet må få fremkommelige hovedveger – og det må satses mer på rassikring.

Både i byene og distriktene må vi nok innse at bompenger er kommet for å bli om vi skal få til et høgt investeringsnivå. Til og med FrP ser ut til å innse det, der de ikke er i kostnadsfri og bekymringsfri opposisjon. Det er reelt sett konsensus om bompengepolitikken i Norge. Så kan en like det eller ikke, men sånn er det i alle fall så langt.

I tillegg til å bruke mer penger, er vi opptatt av å bruke pengene mest mulig effektivt. Vi ønsker å fullføre oppstartede prosjekter raskest mulig i stedet for stadig å sette i gang nye prosjekter med små midler. Vi er sikre på at dette er rett måte å bruke penger på. Vi får raskere gevinst – og dermed større samfunnsnytte. Da vi overtok regjeringskontorene var en rekke større samferdselsprosjekt startet opp med svært små midler. Jeg har sett at OFV også har vært opptatt av det, av at forutsetningene som ble lagt til grunn i forrige nasjonal transportplan ikke har slått til. Dere peker på at trafikkveksten har vært større enn forventet, at kostnadene har blitt høyere, men også at behovet for drift og vedlikehold ble kraftig undervurdert. Vi har økt bevilgningene markant. Vi har innfridd de økonomiske forventningene som lå til grunn. Hadde vi ikke gjort det, ville det blitt umulig å holde god og kostnadseffektiv fremdrift på en del av prosjektene. Enda er vi ikke fornøyde. Vi vil mer!

Vi er svært opptatt av næringslivets transportbehov. Skal vi leve godt i hele landet vårt, må folk ha noe å leve av, og da er det en forutsetning at næringslivet har gode konkurransevilkår. Næringslivet vårt har på grunn av lange avstander og vanskelig geografi, dårligere tilgang til de internasjonale markedene enn næringsliv i de fleste andre land. Dette må vi kompensere for så godt vi kan, blant annet gjennom en velfungerende infrastruktur.

Vi vil aldri kunne bli kvitt avstandsforskjellene mellom Noreg og konkurrerende i land tettere på markedene, men vi vil bidra til en utjevning av forskjellene slik at vi fremdeles kan ha et livskraftig næringsliv i utvikling.

Det er utrolig store verdier som daglig blir flyttet rundt på norske veger. Mange har sine lager på vegen til en hver tid. For at dette skal fungere må vegene være åpne, føreforholdene må være gode, rasfaren så liten som råd, ferjen gå med høg frekvens om den ikke kan avløses av fast samband etc.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak for å gi næringslivet bedre transportvilkår, ikke minst for å flytte mer godstrafikk over fra veg til bane. Vi er også opptatt av at vi må ha en rutevis gjennomgående standard mellom by og land, tettbygde og mer grisgrendte strøk. Det er også viktig med velfungerende korridorer til (omlastings-)terminaler, knutepunkter og eksportmarkedene i utlandet.

Så kan jeg ikke unngå å nevne trafikksikkerhet. Vi har i år opplevd en økning i antall trafikkdrepte sjøl om tallet på skadde har gått noe ned, og de siste tre månedene har vært bedre enn de var i fjor. Det er ikke uten grunn at vi valgte å doble potten til strekningsvise tiltak. Mindre tiltak som utbedring av kryss, fjerning av farlig sideterreng, vegbelysning, midtmarkering osv kan virke smått, men vet vi er meget effektivt får å få redusert antall ulykker. Fokuset på trafikksikkerhet vil være svært viktig for regjeringen også framover.

Sist men ikke minst, er et viktig prinsipp for oss at vi fører en transportpolitikk som tar hensyn til de alvorlige klimaproblemene vi står overfor. Vi må ikke glemme det nå sjøl om vi står oppe i en krevende økonomisk tid. Vi må være villige til å ta grep som gjør at vi tar vare på jorda for barnebarna våre. Derfor satser vi på en miljøvennlig omlegging av transportpolitikken. Budsjettet for 2009 inneholder en rekke tiltak for å gjøre samferdselssektoren mer miljøvennlig. Vi gjennomfører som sagt en historisk satsing på jernbane, vi dobler Belønningsordningen for bedre Kollektivtrafikk i byene og vi gjennomfører en ytterligere differensiering av engangsavgiften.

Noe av det vi synes skal bli mest spennende å følge framover er det nye Transnova. Transnova skal være transportsekotrens svar på Enova, og skal gjennom økonomisk støtte og rådgiving bidra til at fossilt og forurensende drivstoff blir byttet ut med fornybare og utslippsfrie drivstoff. Vi er ikke i tvil om at hvis vi skal klare å oppfylle klimaløftene våre må vi få flere null- og lavutslippsbiler.

Nasjonal transportplan 2010-2019
Det som har dominert arbeidet i Samferdselsdepartementet i 2008 er selvsagt arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2010-2019.

Debatten om hvor mye det skal satses, hvilen retning satsingen skal ha og hvilke prosjekt som skal prioriteres er ikke helt avsluttet og det er derfor for tidlig for meg å si noe om innholdet i planen. Noe veit vi likevel. Vi vet at det gjennom flere tiår har vært brukt for lite penger både på investeringer og på vedlikehold. Derfor er store deler av infrastrukturen nedslitt og lite oppdatert. Vedlikeholdsetterslepet kan vi ikke overse lenger. Noen må ta ansvar, og det vil vi ta. Transportetatene har i sitt forslag til NTP  2010-2019 foreslått en klar vridning mot mer vedlikehold, og en sterk vridning vil nok bli stående, også i den endelige NTP.

Når det er sagt, vil vi også sjølsagt ha størst mulig rammer til investeringer. Det er stort behov for både strekningsvise investeringer og mindre tiltak. Vi ønsker ikke bare å vedlikeholde landet, men også å bygge det – og skal vi få til det, må det mer penger til. Vi kan ikke leve med at Norge, som er på topp i det meste, har dårligere infrastruktur enn nabolandene våre. Vi har for mange alvorlige ulykker – om vi aldri så mye er blant de i verden med best statistikk på området. Vi har for mange flaskehalser som forsinker unødvendig både på veg og jernbane, vi har for stor ras- og ulykkesfare, det tar for langt tid å komme seg gjennom, eller forbi byene våre, og det er for liten kapasitet for transport av gods på bane. Slik kunne jeg holdt på.

Konklusjonen er imidlertid: 
Det må satses enda mer på samferdsel, og for at vi skal kunne gjøre det, må det mer penger til sektoren, uavhengig om vi mener det er mest fornuftig å kjøpe på avbetaling eller ei. Til syvende og sist koker alt ned til den budsjettmessige prioriteringen av samferdsel. Hvordan innsatsen blir avhenger av de årlige prioriteringer i budsjettene. En kan ikke organisere seg bort fra det!

Vi vil bygge landet videre og sikre oss et effektivt og trygt transportsystem for framtida. Det er nødvendig både for at hverdagen til folk flest skal henge sammen, og for å kunne opprettholde et offensivt og konkurransedyktig næringsliv her til lands.  Fremtidens infrastruktur krever vilje til å satse – ikke bare ord, men penger.

Jeg vil avslutte med å si: Folk skal merke på samferdselspolitikken at vi har en rød-grønn regjering. Vi har begynt en snuoperasjon for satsing på veg og bane, og kursen skal bli enda klarere i den nye nasjonale transportplanen.

Gratulerer med jubileet!
Takk for meg og lykke til fremover!