Innlegg for Norsk Jernbaneforbund, 6. oktober 2008

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Innlegg for Norsk Jernbaneforbund
6. oktober 2008

Kjære jernbanevenner og kjære venner av den rødgrønne regjeringen

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag – jeg skulle hilse så mye fra statsråden som måtte i trontaledebatt – hun skulle veldig gjerne vært her i dag.

Da Jernbaneforbundet og LO involverte seg tungt i den forrige valgkampen var det blant annet fordi man ønsket en annen kurs og en langt tyngre satsing på jernbanen. Jeg mener at dere har lykkes.

Jeg kan ikke huske at jernbanen tidligere har vært så langt fremme i samfunnsdebatten og hatt så mange offensive og gode venner som den har nå. Lite er mer gledelig enn det. Klimaendringene er vår tids store utfordring, og vegtrafikk står for en vesentlig del av transportsektorens utslipp. Det er en god grunn til å flytte en del av vegtrafikken over på den mer miljøvennlige jernbanen. I tillegg sliter vi med at kapasiteten i og i rundt de store byene er sprengt – nok et godt argument for jernbanen. Derfor satser regjeringen tungt på jernbane.

Siden 2005 har vi løftet nivået på veg og bane med 2,5 milliarder kroner årlig, og investeringene i nettet/infrastrukturen har økt med over 50 prosent. Både statsminister og samferdselsminister har i rollene som partiledere tatt til orde for en ytterligere økning i samferdselsbevilgningene utover den kraftige økningen regjeringen allerede har foretatt. Og med en finansminister som også har et sterkt engasjement for jernbanen, tror jeg vi kan forvente at det fremover blir en satsing som går utover dagens historisk høye nivå.

Debatten om hvor mye det skal satses, hvilken innretning satsingen skal ha og hvilke prosjekter som skal prioriteres går nå for fullt internt i de tre regjeringspartienes stortingsgrupper og organisasjoner, og internt i regjeringen. Og noe svar på hvordan dette vil bli kan vi ikke gi før regjeringen legger frem sitt forslag til Stortinget for hvordan den neste NTP’n bør se ut. 

Arbeidet med Nasjonal transportplan vil legge føringer på transportpolitikken det neste tiåret. Da er det nyttig med debatter og fora som dette, der en kan få innspill fra de som kjenner situasjonen på kroppen.

Noen viktige prinsipper
Før jeg sier mer om jernbane, vil jeg si litt om samferdselspolitikken vår på et mer overordnet plan.

Videre satsing – og midler til hele landet
Som første regjering i historia innfrir vi de økonomiske rammene for veg og jernbane i inneværende transportplan.

Dere har sikkert fått med dere at det har gått en debatt om hvor mye samferdselsmidler som skal brukes i de ulike deler av landet, der en del har ønsket å sette ting på spissen. Det som da er viktig å få med seg er at regjeringen med sin kraftige økning har sikret alle deler av landet mer samferdselspenger enn om vi skulle fulgt det opplegget som opprinnelig var foreslått.

I forrige stortingsperiode ble vi kritisert for useriøs overbudspolitikk av Høyre, Krf og Venstre da vi foreslo en kraftig økning både til veg og bane. Fordi ingen regjering tidligere hadde klart å innfri rammene til NTP, mente man det var snakk om monopolpenger når de tre partiene med Fremskrittspartiets støtte gikk inn for å bruke en milliard kroner mer på vei og en milliard mer på bane enn det regjeringen Bondevik II foreslo.

Jeg er veldig stolt over det regjeringen har fått til på samferdselsområdet. For ikke bare har vi satt oss vesentlig høyere mål enn det våre forgjengere gjorde. Vi har også klart å følge opp disse høyere ambisjonene. I budsjettet for 2008 bruker vi faktisk mer enn det som rammene i NTP-tilsier. Det har aldri skjedd før så lenge vi har hatt dette planverket. 

Samtidig setter vi oss hele tiden nye, djerve mål. Det skal vi vise i budsjettet for 2009, og det skal vi vise i Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mange politikere i salen her i dag. Jeg tror vi skal være så ærlige å innrømme at fordi skiftende politiske flertall gjennom tiår har brukt for lite både på investeringer og vedlikehold, er store deler av infrastrukturen nedslitt og lite oppdatert. Ikke minst på jernbanen opplever vi daglig konsekvensene av dette i form av uregelmessigheter i driften og sprengt kapasitet. Jeg opplever nå et helt annet, mye større og ganske tverrpolitisk engasjement for jernbanen. Eneste unntaket må eventuelt være Frp som i hvert eneste budsjett har stemt for milliardkutt til jernbanen, selv om de stod sammen med de rød-grønne om å love en opptrapping da Stortinget behandlet NTP i forrige periode. Men jeg tror også Frp vil komme etter.

Regjeringen er opptatt av å få til en tydeligere differensiering av virkemiddelbruken i samferdselspolitikken mellom by og land – at vi må bruke andre virkemidler i byene enn i distriktene. I byene må vi satse på jernbane, kollektivtrafikk, innfartsparkering og ringveger i stedet for mer vegkapasitet som bidrar til ytterligere vekst i biltrafikken. All forsking og internasjonal erfaring viser imidlertid at det ikke er nok bare å satse på bedre tilrettelegging for kollektiv, gang- og sykkel. Skal vi få god effekt er vi også nødt til å gjennomføre effektive restriktive tiltak i forhold til biltrafikken. Statsråden har derfor gjennomført møter med praktisk talt alle storbyområdene for å drøfte behovet for mer effektive helhetlige pakker der vi både gjør mer for å tilrettelegge for alternative transportformer og gjør mer for å dempe veksten i bilbruken. Mange av dere jobber også med dette gjennom initiativet Fremtidens byer.

I distriktene er vegen ofte det eneste alternativet, da må også satsingen om å forbedre kommunikasjonene konsentrere seg om vegen.
 
For jernbanens del betyr dette at de store pengene går til de store prosjektene i de største byområdene og i IC-triangelet på Østlandet (Strekningene fra Lillehammer, Skien og Halden inn til Oslo).

Men vi må også gjøre mer for å få opp hastigheten og regulariteten på banestrekningene mellom de ulike landsdelene. Vi må få gjort mer i forhold til alle saktekjøringene, vi må få gjort mer i forhold til det generelle vedlikeholdet og vi må få bygget flere og lengre kryssingsspor for å få opp kapasiteten. Utbyggingen av nytt fjernstyringsanlegg på Nordlandsbanen er et godt eksempel på der vi bruker mye ressurser for å redusere reisetid, bedre regularitet og redusere driftskostnadene.

Effektiv pengebruk
I tillegg til å bruke mer penger, har vi vært opptatt av å bruke pengene mest mulig effektivt.

Vi ønsker å fullføre oppstartede prosjekt raskest mulig i stedet for stadig å sette i gang nye prosjekter med små midler. Vi er sikre på at dette er den rette måten å bruke penger på. Vi får raskere gevinst – og dermed større samfunnsnytte.

Da vi overtok regjeringskontorene var en rekke større samferdselsprosjekter startet opp med svært små bevilgninger. Vi økte bevilgningene markant. Hadde vi ikke gjort det, ville det blitt umulig å holde god og kostnadseffektiv fremdrift på en del av prosjektene.

Et eksempel: uten økte bevilgninger ville to store utbyggingsprosjektene på jernbanen stoppet opp. Det gjelder dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger og to nye spor mellom Lysaker og Sandvika vest for Oslo. Begge prosjektene er nå godt i gang. Ved å stoppe prosjekter kaster man bort mye penger på å rigge ned organisasjoner og anlegg. Også redusert fremdrift er dyrt på sikt. Vi valgte derfor å skru opp bevilgningene til disse prosjektene. Det har gjort at vi har måttet utsette andre prosjekt.

Nasjonal transportplan 2010-2019
Det som dominerer 2008 i Samferdselsdepartementet er selvsagt arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2010-2019, som vi legger opp til å presentere rundt årsskiftet. Endelig får vi legge frem vår egen transportpolitikk. Til nå har vi jo styrt etter en transportplan vedtatt i forrige stortingsperiode.

Selv om vi har økt bevilgningene med 2,5 milliarder og overoppfylt inneværende nasjonale transportplan, har vi likevel ikke fått gjort alt som ligger inne i handlingsplanen i inneværende Nasjonal transportplan. Dette er det flere grunner til. For det første har vi sett et større behov for midler til drift og vedlikehold enn forutsatt og en langt større trafikkvekst – og dermed større drifts-og vedlikeholdsbehov - enn forventet. For det andre har vi hatt sterk prisøkning i anleggsbransjen først og fremst som følge av økte internasjonale priser på innsatsvarer som stål, betong og olje, men også fordi vi har vært gjennom en periode med høy aktivitet i økonomien. 

Transportetatene har i sitt forslag til ny Nasjonal transportplan foreslått å følge opp regjeringens økte satsing på vedlikehold, med en ytterligere sterk dreining mot vedlikehold.

Statsbudsjettet
I morgen skal vi legge frem statsbudsjettet for 2009, og jeg har lyst å si litt om det som kommer der. Jeg kan selvsagt ikke gi dere tallene nå, men jeg kan si litt om hovedprioriteringene våre og tankegangen bak. Regjeringen er som jeg var inne på i ferd med å gjennomføre en historisk satsing på jernbane. Vi foreslår en betydelig økning i midlene til vedlikehold og fornyingstiltak i forhold til nivået i nåværende NTP. Vi følger også på andre måter opp vår linje i forhold til å få mest mulig jernbane for pengene gjennom tydelige og av til tøffe valg.

Budsjettet for 2008 var et historisk godt budsjett. Jeg kan røpe så mye at det budsjettet vi legger frem i morgen vil bli enda bedre.

Gods på bane og næringslivets transportbehov
I budsjettframlegget har vi prioritert tiltak som legger forholdene til rette for vekst i godstrafikken på jernbanen. Dette gjør vi fordi godstransport er utrolig viktig for næringslivet vårt. Skal vi leve godt i hele landet, må folk ha noe å leve av, og da er det en forutsetning at næringslivet har gode konkurransevilkår. Vi vil aldri kunne bli kvitt avstandsforskjellene mellom Norge og konkurrenter i land tettere på markedene, men vi vil bidra til en utjevning av kostnadsforskjellene slik at vi fremdeles kan ha et livskraftig næringsliv i utvikling. Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak for å gi næringslivet bedre transportvilkår. Dette vil stå sentralt i ny NTP der det vil komme en egen plan for økt kapasitet for godstransport på bane basert på et oppdrag departementet har gitt Jernbaneverket. Vi har bedt om at man foretar strategiske og helhetlige gjennomganger av alle de aktuelle banestrekningene for å vurdere hvilken kombinasjon av tiltakspakker som utløser økt kapasitet. Effekten av å bygge ut et kryssingsspor blir mye større dersom det skjer som en del av en plan og samtidig gjennomføring av flere tiltak som øker antallet togpendler på en strekning.

Nye prosjekter
Alt dreier seg heldigvis ikke bare om å rette opp igjen tidligere manglende prioritering av vedlikehold og fornying. På Østlandet og rundt de store byene er det grenser for hvor mange flere tog det er mulig å kjøre på dagens nett. Samtidig ser vi at etterspørselen etter persontransport på tog øker år for år. I tillegg til å satse på å forbedre kvaliteten på eksisterende jernbanenett, må vi også investere i infrastruktur for fremover å kunne tilby et utvidet tilbud til de reisende.

Nye togsett
Når det nå er god fremdrift på utbyggingen av mer kapasitet i sporet, vil det om noen år bli behov for mer materiell for å kunne utnytte denne kapasiteten. I den rammeavtalen Samferdselsdepartementet har fremforhandlet med NSB er det satt av inntil 41 millioner kroner (2007 kr) ekstra til å bedre togtilbudet på Nord-Jæren. Det vil gi folk på Nord-Jæren som opplever store og økende fremkommelighets- og miljøproblemer et forbedret tilbud. Også de reisende i Østlandsområdet vil få vesentlig bedre kår når det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika står ferdig i 2012. Den nye infrastrukturen vil tillate både et større antall avganger og ikke minst et jevnere stoppmønster enn i dag.

Men til det trenger vi flere tog! Vi er derfor særdeles godt fornøyde med at NSB har bestemt seg for å kjøpe inn 50 nye togsett. Hvert tog har fem vogner og gir NSB mer enn 14.000 nye seter. Disse skal erstatte utrangert materiell og med det bedre komforten til de reisende, og ikke minst bidra til økt kapasitet. Prosjektet representerer den største enkeltinvesteringen i NSBs historie og togsettene skal være klare til bruk fra 2012, samtidig med at dobbeltsporet i vestkorridoren skal stå ferdig. Til sammen gjør dette at vi vil få langt flere togavganger i det sentrale Østlandsområdet fra 2012 av.